Viten

Religiøse barn er ikke så ille likevel | Simen Gaure

Forskningsfunn blir trukket tilbake, men hvor mange får det egentlig med seg?

«Religiøse barn er slemmere enn sekulære», skrev The Guardian, da en studie om barns sjenerøsitet ble publisert. Flere år etter ble studien trukket tilbake. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Simen Gaure
    forsker, Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Vi som ikke tror på Gud, finner også av og til noen lyspunkter i tilværelsen. For eksempel for fire år siden da forskere hadde funnet ut at «religiøse barn er slemmere enn sekulære», slik The Guardian formulerte det 6. november 2015.

Artikkelen de refererte til, The Negative Association between Religiousness and Children’s Altruism across the World, var publisert i tidsskriftet Current Biology av Jean Decety og seks medforfattere. De hadde undersøkt hvordan barns sjenerøsitet i en rekke land og kulturer ble påvirket av religion i oppdragelsen, blant annet via et laboratoriespill kalt «diktatorspillet».

Simen Gaure er forsker ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Morten Uglum


Funnene ble til sannhet

Riktignok var det noen advarsler fra enkelte akademiske miljøer, blant annet av Robert Woodberry, som påpekte at oppsettet av undersøkelsen og analysen var uegnet til å påvise slike effekter.

Slike innvendinger som ikke var publisert i et vitenskapelig tidsskrift, var ikke nok for menighetsbladene som vi ikke-troende holder oss med. Fortellingene om de troende barna ble gjengitt i Forbes, i Mirror, The Economist, i et hundretall internasjonale magasiner. Det ble Sannhet.

Les også

Atle Fretheim: Svak dokumentasjon om skjermtid for barn


Kodefeil i analysen

En som syntes dette hørtes ekstra merkelig ut, var Azim Sharif, som selv hadde forsket på religionens innvirkning på sosial adferd. Han fikk utlevert detaljene bak undersøkelsen, dataene, analyseprogrammene og lignende.

Sharif med medarbeidere fant ut at det var en kodefeil i analysen og publiserte i 2016 en korrigert reanalyse. Det viste seg at det ikke var noen konsistent effekt av religion på hvor greie barna var. Det var variasjon som fulgte land og sosioøkonomiske faktorer, men ikke religion.


Decety og medforfatterne gjorde også en reanalyse, alle de fine resultatene forsvant, og de ba tidligere i år tidsskriftet om å trekke tilbake artikkelen. Den er borte nå, så jeg kan ikke grave i hva den faktisk påsto.

«Tilbaketrukket» står det nå på artikkelen i Current Biology. Foto: Skjermdump


Skjer av og til

Jeg skal ikke påstå at slikt noe skjer stadig vekk i forskningens verden, men det skjer av og til. Som oftest ikke med medieprofilerte artikler, men altså tidvis med dem også. Det er et eget nettsted som følger med på tilbaketrekninger, retractionwatch.com.

For forskere er slike korrigeringer tilstrekkelig, hvis man følger med på et felt forstår man som oftest hvilke resultater som fremstår underlige og i hvert fall får man det med seg hvis ting blir trukket tilbake. Men hva med media? Og massene?

Les også

Simen Gaure: Hva kan vi lære av 80-tallets misvisende medieoppslag om sur nedbør?

Tilbaketrekkingen fikk ikke samme overskrifter

Hvor mange av oss ikke-troende har installert sannheten om at religiøse barn er egoister, et eller annet sted inne i hodet? Og kanskje spesielt alle forklaringene på hvorfor det er slik, laget både av forskere, media og antagelig av oss selv?

Nyheten fra 2016 om at artikkelen ikke holdt hva den lovet har ikke fått samme overskrifter, ei heller tilbaketrekningen fra august. Og om de hadde det, er det vel tvilsomt om det ville vært nok til å fjerne faktaene som har krøpet inn i oss.

Selv om det i dette tilfellet var en relativt uskyldig feil, ut ifra forklaringen til forfatterne kan det se ut som de har glemt å skrive «i» foran et variabelnavn i en analysespesifikasjon, kan eksempelet minne oss om at vi bør være litt forsiktig med ting vi tror vi vet bare basert på et medieoppslag.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Uviten
  3. Viten
  4. Forskning og vitenskap
  5. Debatt
  6. Barn
  7. Religion

Uviten

  1. VITEN

    Hvem stoler på forskning som er betalt av næringslivet? Svaret er veldig få.

  2. VITEN

    Ingen økning i unges psykiske helseplager. Ingen nyhet?

  3. VITEN

    En benk i Botanisk hage minner oss om at realfag ikke handler om personer og politikk.

  4. VITEN

    Det er politikerne som har reddet oss i pandemien, ikke forskningen

  5. VITEN

    Medieomtalen av barns psykiske helse er ikke alltid like pålitelig

  6. VITEN

    Skulle skrive om kjemifaget og kritiserte mangfold. Da ble det rabalder.