Viten

Norske velgere: Sosial klasse betyr mindre enn før. By og land skiller

Sosial klasse, medlemskap i kirkesamfunn, by-land bosted og holdninger til økonomiske stridsspørsmål og til immigrasjon er blant de viktigste forhold som bestemmer nordmenns stemmegivning.

By-landforskjellene i stemmegivning i Norge er blant de største i Vest-Europa, skriver artikkelforfatteren. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

  • Oddbjørn Knutsen, professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Sosial struktur og politiske holdninger og verdier brukes ofte for å forklare partivalg. Mange av de tidligere studiene fokuserte på ett land (som Norge), men sammenlignende studier er etter hvert dominerende i faglitteraturen.

SOSIAL KLASSE

Sosial klasse har hatt større betydning for stemmegivning i Norge og i andre nordiske land enn ellers i Europa. Den tradisjonelle klassestemmegivningen hvor arbeiderne stemte på venstresidens partier og middelklassen på høyresidens partier, har imidlertid blitt dramatisk redusert i Norge.

Denne formen for klassestemmegivning har blitt erstattet av nye mønstre. FrP får størst oppslutning blant arbeidere, de venstresosialistiske partiene (SV og Rødt) får størst oppslutning fra middelklassen, mens klasseforskjellene i oppslutningen om AP er mye mindre enn tidligere.

Oddbjørn Knutsen er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Foto: Universitetet i Oslo

RELIGIØS STRUKTUR

Religiøs struktur måles ofte ved om en er medlem av et kirkesamfunn og hvilket kirkesamfunn en er medlem av. Religiøse konfliktlinjer har generelt vært sterkest i de sentraleuropeiske landene som har store kristeligdemokratiske partier.

I Norge har også religiøs struktur betydelig innflytelse på hvordan folk stemmer.

En viktig komponent er at KrF får størst oppslutning fra protestantiske kirkesamfunn utenfor Den norske kirke. I disse frikirkelige organisasjonene er oppslutningen flere ganger større enn i Den norske kirke, men fordi en liten andel av befolkningen er medlemmer i disse kirkesamfunnene, kommer de fleste KrF-velgerne fra aktive kirkegjengere i Den norske kirke.

GEOGRAFI

De geografiske forskjellene i stemmegivning er viet stor oppmerksomhet og har blitt betraktet som omfattende i Norge. Disse kan studeres langs to dimensjoner: Forskjeller mellom a) regioner og fylker og b) mellom bymessige og landlige områder.

De regionale (sentrum-periferi) skillelinjene har først og fremst vært forbundet med a) Sør- og Vestlandet hvor mellompartiene (Venstre og KrF) har stått sterkt, b) Oslofjordområdet hvor Høyre har stått sterkt og c) Indre Østlandet, Trønderland og Nord-Norge hvor Arbeiderpartiet har hatt størst oppslutning.

Sammenlignende studier har imidlertid vist at de regionale forskjellene i stemmegivning ikke har vært spesielt store i Norge. I en studie av 18 land var det 10 land som hadde sterkere regionale forskjeller i stemmegivning. De regionale forskjellene har blitt mindre over tid i Norge.

By-land forskjeller i stemmegivning kan skyldes mange forhold. Befolkningen på landet er ofte konservative og religiøse og har økonomiske interesser som står mot den urbane befolkningen. By-landforskjellene i stemmegivning i Norge er blant de største i Vest-Europa.

En viktig forklaring på dette er forekomsten av et bondeparti, SP. I sentraleuropeiske land er det særlig de kristeligdemokratiske partiene som får stor oppslutning på landsbygden og i andre land konservative partier. I motsetning til dette får Høyre størst oppslutning i bymessige områder.

HOLDNINGER OG VERDIER

Politiske holdninger og verdier har over tid fått større betydning for velgeratferd. Slike forhold er flerdimensjonale: Partienes velgere plasserer seg forskjellig på ulike dimensjoner. Følgende orienteringer er viktige for å forklare velgeratferd: Økonomiske høyre-venstre (holdninger til velferdsstaten, økonomiske reguleringer ol), religiøse-sekulære, holdninger til miljøvern og til immigrasjon.

Over tid er det oppsiktsvekkende hvordan holdning til immigrasjon har blitt en av de viktigste holdningsmessige forklaringsfaktorene for partivalg. I land som Østerrike, Sveits, Luxembourg og Italia er disse orienteringene viktigst for å forklare partivalg. I Norge er imidlertid økonomiske høyre-venstreverdier viktigst med holdninger til immigrasjon som nest viktigst.

Les også

Kan vi stole på meningsmålingene? | Bernt Aardal og Johannes Bergh

I et sammenlignende perspektiv er forklaringskraften til både sosial struktur og politiske verdier på partivalg stor i Norge.

Av 18 vesteuropeiske land er det bare Nederland og Finland som har en tilsvarende høy forklaringskraft.

Viktige forklaringsfaktorer på dette er at partisystemet i Norge er både fragmentert (mange partier med betydelig oppslutning) og polarisert (betydelige avstander mellom partiene på sentrale politikkområder).

Forskning har vist at ulik grad av fragmentering og polarisering kan forklare hvorfor sosial struktur og politisk verdier har liten forklaringskraft i noen land og stor forklaringskraft i andre.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Politikk
  3. Stortingsvalg
  4. Viten
  5. Immigrasjon
  6. Kirkesamfunn