Les mer:
— Vi vet veldig lite om Gange-Rolv. Derfor skal det bli både spennende og morsomt å ta i bruk den nyeste teknologien i et forsøk på finne ut hvem han var, forteller Sturla Ellingvåg.
Han er mannen bak forskningsstiftelsen Explico – som støttes av næringslivstoppene Fred. Olsen og Christen Sveaas – og pådriveren bak et norsk-fransk fremstøt for å få avklart Rollos opphav.
Han pirker dermed borti et av de mest omstridte temaene fra vikingtiden: Historien om Rollo, titulert som både hertugen av Normandie og greve av Rouen – og tipp-tippoldefaren til det engelske kongehusets stamfar, Wilhelm Erobreren. I Norge er man blitt opplært til å tro at han var identisk med Gange-Rolv, vikinghøvdingen fra Sunnmøre som dro til Frankrike etter å ha blitt landsforvist av Harald Hårfagre.
— I norsk-islandsk historieskrivning var det i middelalderen enighet om at Gange-Rolv og Rollo var samme person. Men det finnes ingen definitive beviser. Spørsmålet om hvem Rollo var, står derfor ubesvart, sier Claus Krag, professor i eldre historie ved Høgskolen i Telemark og ekspert på norrøn filologi og norsk middelalderhistorie.
Flere teorier.
Den norsk-islandske versjonen er blitt utfordret av danske historikere, som har hevdet at Rollo opprinnelig var dansk. Norske, franske og britiske eksperter har regnet det som mest sannsynlig at han var norsk. Samtidig finnes det også dem som mener at han hverken kom fra Norge eller Danmark.
- Vi håper å kunne gi svaret, sier Sturla Ellingvåg.
I det som nesten kan beskrives som en Indiana Jones-lignende «ekspedisjon» har han fått med seg professor i anatomi Per Holck og biologiprofessor Erika Hagelberg ved Universitetet i Oslo. I tillegg er en fransk arkeolog, historiker og språkprofessor engasjert i prosjektet.
— Men veldig mye skal klaffe før vi eventuelt kan sannsynliggjøre Rollos opphav, understreker professor Per Holck.
Åpner grav.
Det finnes nemlig ingen levninger etter Rollo som er brukbare for DNA-testing. Ellingvåg og hans team håper at svaret kan finnes i DNA-et til to av hans etterkommere, barnebarnet Richard I og oldebarnet Richard II. Disse ligger gravlagt i sarkofager – monumentale likkister – i en krypt i benediktinerklosteret i byen Fécamp, 40 kilometer nord for Le Havre. Etter planen skal de åpnes i høst.
— Først når vi ser levningene, kan vi si om det er mulig å få en DNA-profil. Er vi enda heldigere, har vi også noe å sammenligne med, forteller Holck.
Myteknuser?
Tidligere gentester av levninger fra vikingtiden har avslørt DNA-forskjeller mellom danske og norske vikinger. Dersom noen av disse forskjellene kan spores i Rollo-etterkommernes DNA, skal det i teorien være mulig å sannsynliggjøre om Rollo var norsk. Eller dansk – og dermed avlive den norske forestillingen om Rollos opphav.
- Det er viktigere å finne ut av historien enn å opprettholde myter. Om vi så skulle finne ut at Rollo sannsynligvis var dansk – og ikke norsk – så må det bare bli svaret, sier Sturla Ellingvåg.