Viten

Norge er verdensledende i utviklingen av satellitt- og romteknologi

I den norske romteknologi-industrien omsettes det om lag syv milliarder kroner hvert år, og aktiviteten øker kraftig. Bildet viser ALOMAR, et luftforskningsobservatorium på fjellet Ramnan utenfor Andenes.

Vi var trolig tredje nasjon i verden etter USA og Sovjetunionen som klarte å skyte en rakett opp i verdensrommet.

  • Alexander Biebricher
    Fysiker og faglærer i Nasjonalt senter for romrelatert opplæring
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

1962. Året for Cubakrisen og fem år etter at Sovjetunionen hadde sendt opp Sputnik I, den første satellitten som gikk i bane rundt jorda.

1962 var også året da det norske forsvaret var godt i gang med arbeidet mot en rakettoppskyting som, til tross for et romkappløp på denne tiden, fortsatt var noe uvanlig.

Alexander Biebricher

Denne raketten skulle nemlig ikke ha et stridshode, men derimot en nyttelast. Lasten var en samling høyteknologiske måleinstrumenter for å undersøke den såkalte ionosfæren, overgangen mellom jordas atmosfære og resten av verdensrommet.

Man kan godt spørre seg hvorfor det norske forsvaret gjorde akkurat det, akkurat da.

Oppskytningen var en bragd

Årsaken var kommunikasjon og navigasjon i de arktiske strøk. Raketten ble derfor skutt fra Andøya på 69 grader nord den 18. august 1962. Mye tyder på at Norge dermed ble tredje nasjon i verden etter USA og Sovjetunionen som klarte å skyte en rakett over 100 kilometers høyde, en definisjon av hvor verdensrommet begynner.

Om det nå stemmer at vi fikk tredjeplassen eller ikke, og selv om vi fikk hjelp av Danmark og USA: Dette var en bragd! Så enkelt er det.

Bragden har også hatt konsekvenser. Oppskytingsstedet er nå blitt litt over 50 år gammelt, og med mer enn 1000 oppskytinger har det vokst fram til det som i dag heter Andøya Space Center.

Raketten Ferdinand 1 fra skytefeltet Oksebåsen, seks kilometer fra tettstedet Andenes. Ettersom skytefeltet het Oksebåsen, ble det naturlig å gi de sivile forskningsrakettene navn etter den fredelige oksen Ferdinand.

I dag er det to plasser det skytes raketter fra i Norge, Andøya og Ny Ålesund på Svalbard. Men det er ikke kun raketter som gjelder lenger. Allerede i 1984 ble det bygd et laseranlegg i tilknytning til Andøya Space Center for å undersøke atmosfæren. I 1994 ble observatoriet ALOMAR etablert på fjellet Ramnan.

En av Europas mest høyteknologiske arbeidsplasser

Forskning ved bruk av radar og mange andre instrumenter bedrives i dag også på Andøya. Senteret utvikler droner som brukes i jordobservasjonssammenheng, slipper vær- og store vitenskapelige ballonger og gjennomfører generell testing av luft- og vannbaserte høyteknologiske systemer.

I 2000 ble det også etablert et nasjonalt opplæringssenter som jobber med skole- og universitetsundervisning, lærerutdanning og vitenskapsformidling innenfor romfart.

For ikke å glemme romskipsimulatoren som ble åpnet av statsminister Erna Solberg i 2014. Romskipsimulatoren er innebygd i et besøkssenter med navn Romskipet Aurora der barn i alle aldre, familier og folk flest kan stikke innom og være nordlysforsker for en dag.

Andøya Space Center er blitt en av Europas mest høyteknologiske arbeidsplasser med ansatte fra hele verden, men det er slett ikke mange i Norge som kjenner til stedet.

Industrien omsetter for syv milliarder hvert år

Samtidig er det verdt å understreke at Andøya Space Center er del av noe større. Norges romvirksomhet har betydelig omfang.

  • Les også: Erik Tandberg: Da Norge tok skrittet inn i romalderen

Vi har store bedrifter som er verdensledende innenfor satellittkommunikasjon og annen romrelatert teknologi og en haug med gründerbedrifter i bransjen, mens forskerne ved universitetene markerer seg innenfor romforskning og astronomi.

I industrien omsettes det om lag syv milliarder kroner hvert år. Aktiviteten i sin helhet øker kraftig.

I disse dager skytes to raketter fra Andøya der nyttelastene skal utføre klimarelatert forskning i den nedre ionosfæren. Forskningsdelen av prosjektet ledes av Universitetet i Tromsø ved Professor Ove Havnes, en pioner innenfor den type forskning. Hans hovedassistent heter Tarjei Antonsen, og er en av Norges yngste rakettforskere.

De har med seg et team av ingeniører og teknikere både i Tromsø og på Andøya og får følge av samarbeidspartnere fra hele verden.

Norge står midt i utviklingen

Plassen lengst nord i Nordland er litt som vitenskapen selv: et samarbeid som varer over generasjoner, slik den store amerikanske vitenskapsformidleren Carl Sagan uttrykte det.

Andøya Space Center har allerede vart en generasjon, og retter blikket framover.

Jeg kan jo røpe at det blant annet er konkrete planer om å sende satellitter i bane fra norsk jord om noen år. Og lykkes man med dét, vil Norge og Andøya være det eneste stedet i Europa hvor det skytes opp sattelliter.

Raketter uten stridshode er for lengst blitt vanlige. Menneskets driv til å utforske verdensrommet blir tross alt bare større. Tro det eller ei, men Norge står midt i denne utviklingen.


Les flere viten-saker om verdensrommet:

Les mer om

  1. Universet
  2. Forskning og vitenskap