Ny studie: Hvordan barneskolen er organisert, påvirker hvor mye ADHD-medisin som blir brukt

Det kan også påvirke bruken av ADHD-medisiner gjennom ungdomsårene.

Skolen er sentral i barns sosiale tilværelse. Barna tilbringer store deler av livet på skolen og på skoleveien, og skolen er utgangspunktet for vennskap, identitet og aktiviteter.

Hvordan skolemiljøet er utformet, er viktig for alle elever. Antagelig i særlig grad for barn som sliter sosialt eller faglig, eller på begge områdene.

Skolens organisatoriske og pedagogiske prinsipper er med på å utforme skolens sosiale miljø. Det igjen påvirker utviklingen, særlig for utsatte barn.

Derfor er kunnskap om skolemiljøet betydningsfullt.

Struktur og forutsigbarhet hjelper

I en ny studie ser vi på skolemiljøets mulige innflytelse på utviklingen til sårbare elever. Det gjør vi ved å studere hvilke effekter skolens organisering har på ADHD-relatert problemadferd, målt ved bruken av ADHD-medisin.

ADHD har en genetisk forankring. Men det er også kjent at barn som har anlegg for ADHD, har utbytte av strukturerte og forutsigbare omgivelser.

Skolemiljøet organiseres på ulike måter i Norge. «Pals» står for positiv adferd, støttende læringsmiljø og samhandling. Det er en skoleomfattende modell som også retter seg spesifikt mot grupper med adferdsproblemer.

Modellen legger vekt på positiv støtte til alle elever og utvikling av forutsigbare og trygge miljø. Det er derfor en rimelig antagelse at Pals kan påvirke behovet for ADHD-medisinering.

Bruk av ADHD-medisin har økt

Vi bruker individdata for alle elever og grunnskoler i Norge, og kobler dem sammen med data fra Reseptregisteret. Slik kan vi følge barn og unge over livsløpet og identifisere konsekvenser av ulike utviklingsprosesser og tiltak.

Bruken av ADHD-medisiner blant elevkullene etter Pals ble innført, sammenligner vi med elevkullene før innføring av skolemodellen i 4.–7. klassetrinn.

Over tid har bruken av ADHD-medisiner økt. Vi korrigerer for dette, altså sjekker om det stemmer, ved hjelp av data fra elever i skoler som ikke bruker Pals.

Når vi studerer effekter på bruk av ADHD-medisiner i årene etter at elevene har forlatt mellomtrinnet, finner vi at Pals reduserte bruken av ADHD-medisinering med 12 prosent for aldersgruppen 14–16 år.

Effekten var knyttet til skoler med høy kvalitet på hvordan de iverksetter og utfører Pals-modellen. Den er også knyttet til elever med en bakgrunn som innebar en forhøyet sannsynlighet for bruk av ADHD-medisiner i ungdomsårene.

Kan bryte en negativ prosess

Ettersom studien bygger på data fra Reseptregisteret, observerer vi ikke elevenes faktiske adferd. Vi tolker færre resepter som at færre har ADHD-symptomer. Dette er i tråd med praksis fra studier av helseutfall basert på utskrevne medisiner. Likevel kan det ikke utelukkes at våre resultater speiler også andre grunner til lavere medisinbruk.

Både positiv og negativ utvikling i ungdomsårene har en tendens til å opptre som selvforsterkende prosesser. Utagerende adferd, ofte kombinert med skolefaglige problemer, er typiske prosesser som skaper risiko for videre problemutvikling.

Våre funn tyder på at disse prosessene kan brytes for en gruppering av unge i risikosonen: Redusert medisinbruk var ikke avgrenset til skoleperioden. Det varte tvert imot så langt studien kunne følge barna, det vil si til 20-årsalderen.

Dette tyder på at miljøet på barneskolen kan sette varige spor hos elevene. Det kan påvirke bruken av ADHD-medisiner gjennom ungdomsårene.

Langsiktige konsekvenser for elevene

Pals representerer et universelt tiltak. Det betyr her at det er rettet mot alle elever, selv om det er av særlig betydning for dem som er sårbare for utrygge og sosialt problematiske omgivelser.

Universelle tiltak når frem til alle. Det utnytter helheten i det sosiale samspillet på en annen måte enn avgrenset innsats for enkeltelever.

Den betydningen Pals har for hvordan og hvor mye ADHD-medisiner blir brukt, tyder på dette: Utviklingen av ADHD-forankret problemadferd kan bli påvirket av skolens pedagogiske og organisatoriske strategier.

Studien kan ikke si akkurat hvordan ulike faktorer i skolemiljøet påvirker slik problemadferd. Den kan heller ikke si hvordan endring i problemadferd måtte samspille andre forhold. Men funnene indikerer mulige effekter for sårbare elevgrupper.

Ifølge opplæringsloven skal skolen systematisk søke å fremme et godt psykososialt miljø. I denne sammenhengen bør det å avdekke hvilke aspekter ved skolemiljøet som har langsiktige konsekvenser for elevene, være en prioritert oppgave.

Studien «Impact of the school environment on medical treatment of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD): A population-wide register data study of School-Wide Positive Behavioral Interventions and Supports» er publisert i tidsskriftet Child Development. For beskrivelse av funn, metodologi og analyse, se hele artikkelen på Pubmed.