Søvnproblemet kan være et lysproblem
Nye oppdagelser om lysets virkning på mennesker er i ferd med å endre hvordan vi forstår og behandler søvnvansker.
Har du et søvnproblem eller er det et lysproblem? Det vet du ikke før du har beskyttet deg mot blått lys på kveld og natt.
Elektrisk lys har vi kun hatt tilgang til de siste 130 årene. Fra 1889 har det vært lyst i Hammerfest på nattestid, den første byen i verden som fikk gatelys. Valen Sjukehus i Kvinnherad var det første norske sykehuset som fikk innlagt elektrisitet i 1910. Fra ca. 1950 var det elektrisk lys i de fleste private hjem.
Elektrisk lys har stor effekt på livene våre. Søvnen antas å være forkortet med 1,5 time etter at glødelampen ble oppfunnet.
En enda større endring i menneskenes lysmiljø ser vi de siste 10 årene. Shuji Nakamura fikk Nobelprisen i fysikk i 2014 for oppdagelsen av å tilføre blå farge i LED-lys slik at det ligner dagslys.
Dette er bra som innebelysning på dagtid, og det er mer energisparende enn de matte pærene som ble forbudt i EU i 2012. Men LED-lys på kvelden forvirrer biologien vår.
Følsomme for blått lys
Øyet har celler som er følsomme for blått lys, som signaliserer til hjernen at det er dagtid. Dette ble oppdaget for kun 20 år siden. I dag vet vi at blått lys virker på hjernen mye sterkere og på flere måter enn først antatt.
Informasjon om blått lys sendes til sentre i hjernen som styrer våkenhetsfunksjoner som oppmerksomhet, appetitt og virketrang, i tillegg til hovedklokken i hjernen.
Derfor kan det å se på en LED-skjerm fra mobiltelefon gjøre oss mer våkne, mindre søvnige, og øke appetitten. Produksjon av melatonin blir raskt undertrykket av blått lys, og døgnrytmeklokkene i kroppen får motstridende signaler.
Døgnrytmehormonet
Melatonin er døgnrytmehormonet som kroppen vår lager helt naturlig når det er mørkt, og den lyse morgenen stopper produksjonen raskt. Bruk av melatonin i tablettform som sovemedisin har økt mye, spesielt blant barn og unge som sliter med insomni (søvnløshet).
Melatonin som legemiddel er ikke godkjent for dem, og langtidseffektene er ukjente. Likevel øker foreskrivingen av legemiddelet.
Dette skjer samtidig som vi har fått kunnskap om hvordan en enkelt kan beskytte sin egen melatonin ved å skjerme seg mot blått lys på kvelden.
Søvnproblemer øker
Altfor mange av oss sliter med søvnen. Sover vi mindre eller dårligere enn vi trenger, blir det vanskelig å være konsentrert. Hukommelsen svekkes, og vi klarer ikke å gjennomføre like kompliserte oppgaver. Vi vet nå at søvn er viktig for både mental og fysisk helse.
Nye funn om hjernen og søvn peker på at en av de grunnleggende funksjonene for søvn er å rydde, vaske og gjenoppbygge hjerneceller etter tid med våkenhet.
Følelsen av å ha «bomull i hodet» etter lite eller dårlig søvn kan dermed være en ganske presis opplevelse av egen hjernebiologi.
Et lysproblem?
Kan økende søvnvansker i befolkningen likevel ha en enkel forklaring – og behandling – bokstavelig talt rett foran øynene våre?
De fleste mennesker får altfor lite av det naturlige dagslyset. Det holder ikke med lys fra lamper eller vinduer – du må ut!
Samtidig får vi lyssignaler når vi ikke skal ha det. De fleste har i dag både små og store LED-skjermer som lyser mot øynene, også på kvelds- og nattestid.
Hva en forlenget blåbelyst dag betyr for folkehelsen har vi ikke oversikt over, men mange studier viser nå sammenhenger mellom lysforurensning og store helseutfordringer som brystkreft og vektøkning hos voksne og barn.
Virtuelt mørke
Et eksempel på en ekstrem form for overaktivering av hjernen er bipolar lidelse i manisk fase. Personen opplever svært uregelmessig søvn og føler selv mindre behov for å sove, samtidig som aktivitetsnivået og virketrangen er svært høy.
I en studie som startet ved Valen Sjukehus oppdaget vi at dersom blått lys ble blokkert fra å komme til øyet og hjerne på kveld og natt, forsvant de maniske symptomene hos inneliggende pasienter svært raskt.
Søvnen kom tilbake, regelmessig – hver natt.
Det kommer stadig nye studier som benytter blå-blokkering eller «virtuelt mørke» på problemstillinger knyttet til våkenhet og søvn, også for insomni (søvnløshet), det hyppigste søvnproblemet av alle. Studier viser at det å blokkere for blått lys 2–3 timer før sengetid reduserer symptomer på insomni.
Det er også gjennomført studier på effekt av virtuelt mørke på søvn ved ADHD hos voksne og forsinket søvnfasesyndrom.
Ved blokkering av blått lys mister lyset mye av evnen til å gjøre hjernen våken og aktivert. I tillegg får hjernen anledning til å produsere melatonin, helt naturlig. Derfor er det et paradoks at det fortsatt er få pasienter som får råd om å beskytte sin egen produksjon av melatonin ved å skjerme seg for blått lys.
Les også: Tid påvirker alt som skjer i kroppene våre
Tabletter til skjermfokuserte ungdommer
Det er ikke uvanlig at det tar tid før ny kunnskap blir omsatt til ny praksis. Årets nobelprisvinnere innen fysiologi eller medisin brakte tiden (døgnrytmer) til biologien. Vi er i gang med å oppdage hvordan lys påvirker sykdomssymptomer, helse og adferd gjennom å angi tid til døgnrytmeklokkene, våkenhetsfunksjoner i hjernen og resten av kroppen.
Sliter du med søvn og døgnrytmer som skyldes lys, er det enkle grep du selv kan gjøre.
Noen steder er denne nye kunnskapen allerede omsatt i endret belysning; både i skolen, langs gater og på sykehus.
Likevel, de fleste som jobber innen helse fortsetter som før. Det skrives ut mye melatonin i tablettform til skjermfokuserte søvnløse ungdommer (og voksne), og mange overaktiverte pasienter behandles fortsatt i sterkt opplyste pasientrom med lite lysskjerming i vinduene.
Lysproblemet må fjernes
Skal vi behandle søvnproblemer som skyldes lys, må først lysproblemet fjernes. Dette kan skje ved økt kunnskap hos byplanleggere, arkitekter, og IT-utviklere. Samtidig må kunnskap om riktig lys til riktig tid formidles til folk flest.
Kanskje bør vi innføre begrepet lyshygiene i tillegg til det mer etablerte begrepet lysforurensning? Det er ikke god nok lyshygiene hverken på sykehus eller i private hjem ennå. La oss gjøre noe med det.
