Fører virkelig skilsmisse til at barna blir deprimerte som voksne? | Nina Kristiansen
Nyhetssak om skilsmisse og barns reaksjoner gjør vondt verre.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Hvert år er det 5000 skilsmisser i familier med barn, i tillegg kommer separasjoner og brudd mellom samboere. Nylig kunne vi lese i flere aviser at samlivsbrudd går hardt utover de yngste barna.
En NTB-notis om en ny studie fra Folkehelseinstituttet ble publisert i blant annet Klassekampen, Aftenposten, Bergens Tidende og Vårt Land. Der sto det at om du skiller deg mens barna dine er 0–4 år, øker det sjansen for at de senere i livet vil bruke antidepressiver.
Dyster melding
Ifølge notisen har smårollingene 12 prosent høyere sannsynlighet for å bruke medisiner mot depresjon i voksen alder enn de som var mellom 15 og 19 år da foreldrene skilte seg, og hele 19 prosent større sjanse enn de som er 20 år eller eldre.
Dette er en svært dyster melding til alle som skiller seg mens barna er små. Må vi ta depresjon med på samvittigheten og i beregningen når vi går mot et brudd?
Her må vi sjekke selve studien og omtalen av den hos Folkehelseinstituttet.
Gjelder en liten gruppe
Tolv prosent større sannsynlighet for depresjon høres mye ut, men det kommer an på hvor stor sjansen er i utgangspunktet. For eksempel er sjansen for å bli truffet av lyn i Norge 0,0007 prosent, ifølge yr.no. Økes sannsynligheten med 12 prosent blir sjansen 0,0008 prosent, og du er fortsatt veldig trygg.
I studien presiserer forskerne at det er en liten gruppe som bruker antidepressiver og at forskjellen mellom de yngste og de eldste skilsmissebarna er på bare 1,7 prosentpoeng. Så i en gruppe på 100 barn som var 0-4 år ved foreldrenes skilsmisse, vil det bare være 1,7 flere barn som bruker antidepressiva senere i livet enn i en gruppe på 100 tyveåringer.
Det er langt mindre dramatisk enn det som fremkommer i den skremmende nyhetssaken.
Ulike barn har ulike behov for samværsordning | Helland, Holt og Blaasvær
Mange faktorer som spiller inn
Forskerne redegjør, slik de skal, for begrensningene i funnene sine. De vet ikke hvorfor skilsmisse fører til dårligere mental helse for de minste barna. Dessuten gjelder det bare for jenter og for dem som har mødre med kun grunnskole.
Forskerne peker også på de mange faktorene som spiller inn på hvordan barn takler skilsmisse: om de må bytte bosted og skole, om foreldrene krangler om samvær, om de voksne går inn i nye forhold, om de får nye søsken, hvor lenge foreldrenes konflikt varte før bruddet, om de får dårligere økonomi.
Dessuten viser også skilsmisseforskning at mange barn får ingen problemer, og mange får det bedre.
I nyhetsnotisen forklares den dårligere mentale helsen til de yngste barna med at de i en lengre del av barndommen blir belastet med konflikt og brudd.
Men henger det på greip?
Brudd tar tid. Konfliktene kan ha vært harde og langvarige før foreldrene til en tenåring skiller seg. Er det bedre å ha samboende foreldre som krangler og tværer ut bruddet, enn at de avslutter konflikten?
Professor ber foreldre stresse ned i oppdragelsen: «Det viktigste man overfører til sine barn, er genene»
Falsk alarm
Forsker Øystein Kravdal advarer da også mot at resultatene blir tolket dit at det er best å vente med å skille seg til barna blir større. For da må de leve lenger med foreldre i et dårlig forhold.
Skilsmisse er et alvorlig tema. Denne studien har noen interessante funn det er verdt å undersøke videre. Når mediene kun spanderer noen få linjer, lar være å sjekke, forenkler til det feilaktige og slår bombastisk fast, blir resultatet falsk alarm og gir dårlig samvittighet til alle de som tross alt gjør et svært vanlig livsvalg.
Artikkelen er redigert: Det var en upresis formulering om økning i antall barn som med sannsynlighet bruker antidepressiva som voksne, som nå er omformulert.
