Viten

Derfor bør vi vite mer om trærnes kjønnsliv

Noen treslag har separate hunn- og hanntrær, og ofte er det ene kjønnet i kraftig overtall i naturen. Vil fremtidens klima favorisere ett av kjønnene, slik at variasjonen i naturen trues?

Seljetreets «gåsunger» pryder skogen om våren. Disse gåsungene er fulle av gule pollenstøv, og er dermed fra et hannlig individ. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

  • Line Nybakken
    Professor, Fakultetet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Sex er et av naturens store sjakktrekk. Den sørger for at gener blandes og gir mulighet for tilpasninger og variasjon. Dette øker sannsynligheten for at en art tilpasser seg omgivelsene og dermed overlever på sikt.

På fagspråket omtales sex gjerne som «kjønnet formering» – og heri ligger dagens tema: kjønn. Uten kjønn, ingen sex. Jeg slår herved et slag for kjønnsforskningen – på trær!

Line Nybakken er professor ved Fakultetet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Foto: Håkon Sparre

Sammen eller hver for seg

Du har neppe tenkt så mye på det, men trær har ulike måter å ordne dette med kjønn på. Flertallet av trær (og planter generelt) er såkalt sambu.

Det vil si at de har både hann- og hunnblomster på samme tre, gjerne plassert i ulike deler av kronen. For å unngå innavl blomstrer ofte hann- og hunnblomstene på samme tre til ulik tid for å ikke pollinere seg selv.

Noen trær og busker har imidlertid egne hann- og hunntrær, og det er disse det skal handle om her. De som er særbu.

Seljen, Salix caprea, er særbu og har dermed egne hann- og hunntrær. Dette er et hunkjønn hvor blomstrene er grønne, avlange og rakleformet. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Pollen og rakler

I poppelslekten, der både osp, selje og vierartene hører til, er de fleste artene særbu. Det samme gjelder einer. Ser du en høyreist einer uten bær, er det nok en hann du har funnet. Hunnene er vanligvis mindre, da de prioriterer å bruke energien på reproduksjon fremfor vekst.

Ønsker du å avsløre kjønnet til ei osp eller ei selje må du følge med tidlig på våren og se etter hva slags blomster som dukker opp.

Nå på våren henter mange inn kvister med gåsunger. Lar du dem stå inne noen dager dukker det opp gult pulver på dem. Det er pollen, og dermed hankjønnet du har vært ute og ribbet for de «edlere delene». Hunnblomstene er grønne, avlange og rakleformet.

Osp, Populus tremula, har vegetativ formering og dermed er det stor sjanse for at alle disse trærne er en og samme klon – altså samme genetiske individ. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Skeive forhold

I naturen er forholdet mellom kjønnene gjerne skjevt. Osp og de fleste særbu arter har gjerne dobbelt så mange hanner som hunner. Litt slik som på den norske landsbygda, altså.

Hos mange vierarter er derimot hunnene i flertall, og det kan være så mye som tredve prosent flere hunner enn hanner. Alle disse artene klarer seg relativt bra uten sex, ved såkalt vegetativ formering.

Vegetativ formering er i praksis kloning – plantene lager kopier av seg selv. De kan skyte nye skudd fra en stubbe, og fra røttene kan det komme opp identiske trær (kloner) flere meter bortenfor mortreet.

Finner du flere ospetrær sammen er det stor sjanse for at de er samme klon, altså rett og slett ett individ knyttet sammen av røttene under bakken.

Sex må til

Skal en tilpasse seg i naturen, må kjønnet formering til. For trærne betyr det at pollen fra hanntrær må nå hunnblomster på et annet tre. Slik formering koster for plantene, og ressurser (det vil stort sett si karbon og nitrogen) investert i en ny generasjon må avveies i forhold til hvor mye som skal brukes på vekst.

I tillegg må plantene bruke ressurser på å forsvare seg mot beitedyr og annen skade. I de aller fleste tilfeller vil produksjon av avkom koste mest for hunnene, siden de etter blomstringen også står for frukt og frøproduksjonen.

I denne sammenheng har vi sett at hanntrær som regel vokser raskere og blir større, mens hunnene heller investerer mer i forsvar og i neste generasjon.

Et eksempel på dette har du kanskje følt på kroppen uten å vite det: Brennesle er en særbu art. Dersom den blir beitet på, utvikler hunnene flere av de små hårene som brenner enn det hannene gjør!

Les også

Trær ammer ungene og snakker sammen

Ulike voksesteder

Fordi ressursbehovene varierer, hender det ofte at kjønnene hos særbu arter velger litt forskjellige levesteder. Mye tyder på at hunnene ofte okkuperer voksesteder med bedre ressurstilgang, for eksempel næringsrik jord, mens hannene vokser på mer marginale steder.

Hos noen vierarter har en funnet at hunnene gjerne vokser på litt våtere plasser enn hannene. I nærheten av der jeg bor har jeg lagt merke til at hannene av svartvier ofte står for seg selv på steder med mye sol (tørrere), mens hunnene står i grupper i skyggen (fuktigere).

Også einer, Juniperus communis, er særbu med egne hunn- og hannbusker. Ser du en høyreist einer uten bær, er det nok en hann du har funnet. Hunnene prioriterer å bruke energien på reproduksjon fremfor vekst, og er derfor mindre enn hannen. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Klimaeffekt på kjønn?

Skjevfordelingen i naturen og ulike ressurskrav har gjort at forskerne har interessert seg for hvordan klimaendringer vil påvirke disse artene i fremtiden.

Endringer i klima bidrar jo nettopp til at tilgangen på ressurser endres: Når temperaturen øker her i nord vil de fleste planter vokse fortere og næringsomsetningen i bakken vil gå fortere.

Samtidig kan vekstsesongen bli tørrere enkelte steder, og våtere andre steder, for å nevne noen eksempler. Flere av de særbu artene, som osp og vier, er svært viktige i mange økosystemer. Både som mat for utallige andre arter, men også som flom- og erosjonsvern.

Det er mange som er avhengige av at disse artene takler fremtidens utfordringer.

Les også

Damenes planet – takket være insektene

Sammen med kolleger fra NMBU og Øst-Finlands Universitet har jeg testet hvordan kjønnene hos osp og ulike vierarter reagerer på klimaendringer som økninger i temperatur, CO₂, ultrafiolett (UV) stråling, samt næringstilgang.

I samarbeid med en gruppe fra Nanjing universitet i Kina har vi også sett på hvordan forurensning og klimaendringer sammen påvirker disse særbu trærne.

Ved hjelp av stiklinger fra vier og kloning fra ospeknopper har vi dyrket frem en serie hann- og hunnkloner av flere arter som vi har benyttet i mange ulike forsøk, både innendørs og utendørs.

Hunner vil ofte prioritere neste generasjon og vil da bruke mer energi på forsvarsmekanismer. Brennesle, Urtica dioica, er også en særbu art, og dersom den blir beitet på, utvikler hunnene flere av de små hårene som brenner enn det hannene gjør. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Kjønnene reagerer ulikt

Osp reagerte stort sett slik vi forventet: Hannene griper sjansen og vokser seg enda større når mulighetene byr seg under varmere vær, mer næring og økt CO₂-tilgang (gjør at fotosyntesen kan gå fortere).

Hunnene ser ut til å være mer konservative og lar seg ikke så lett påvirke. Når jorden var forurenset med nanopartikler av titandioksid (TiO₂), så vi imidlertid at hunnene økte sitt innhold av kjemiske forsvarsstoffer.

Hos vierartene derimot, varierer resultatene en del, både mellom arter og forsøk, og i et eksperiment med unge svartvier var det hunnene som reagerte sterkest på økt temperatur. Kanskje er det slik at skeivfordelingen i naturen er et bilde av hvor godt kjønnene tilpasser seg endringer?

Hos osp er hannene mest fleksible og er i overtall, mens dette er omvendt for noen av vierartene.

Foreløpig har vi ikke sett noen alarmerende tegn på at et av kjønnene vil utraderes i fremtiden. I noen av forsøkene så vi ingen klare forskjeller mellom kjønn, men derimot store ulikheter mellom kloner innen kjønn.

Dette tyder på at naturen så langt har klart å produsere trær som er tilpasset mange ulike forhold, og er rimelig godt rustet for endring.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Sex
  2. Natur
  3. Pollen
  4. Kjønn
  5. Klima
  6. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN

    Nå kan også du bli «klimaforsker»

  2. VITEN

    «Facebook-skandalen er en parantes. Spredningen av personlig informasjon vil fortsette å øke»

  3. VITEN

    Hva skjer når permafrosten forsvinner?

  4. VITEN

    Dette gjør maten med genene våre. Lettere å skreddersy kosthold

  5. VITEN

    «Forskning på barn som vokser opp uten far, forteller oss ikke sannheten om å vokse opp uten far»

  6. VITEN

    Manetslim skal fange mikroplast før den når havet