Kan rollespill få flere til å velge naturfag?

Det trenger ikke bare være dramalinjen på videregående som tilbyr rollespill. Realfag kan også by på teater for å øke elevers forståelse av naturvitenskap.

Jeg hørte praten mange meter unna. Da jeg åpnet døren inn til klasserommet etter et kort dobesøk, så jeg at elevene hadde spredt seg rundt etter jeg hadde gitt dem beskjeder om dagens time. Noen satt på pultene, mens andre lå under.

Denne naturfagstimen var annerledes enn de andre jeg har undervist. I denne timen var ikke elevene elever lenger. De var skuespillere.

Elevene som lå under pultene hadde tredd inn i rollen som aksoner, det vil si den delen av nervecellen som viderefører signaler mellom cellene. De som satt oppå pultene derimot, de forestilte signalet som ble videreført. Da jeg spurte elevene hva pulten representerte, så sa de at pulten var hjelpeceller.

Trer ut av de trygge rammene

Elevene var kreative. De brukte alle mulige gjenstander de kunne få tak i. Deres aktivitetsnivå var imponerende å se på, og man kunne både se og høre entusiasmen deres.

Det er akkurat sånne type timer jeg har fått mulighet til å teste ut både på ungdomsskole og videregående som lektorstudent. Timer som trer ut av naturfagets trygge faste rammer, og som beveger seg mot det ukjente, nemlig drama.

Dramaets muligheter

Det å bruke rollespill for å lære om naturvitenskap er relativt ukjent for mange. Kanskje er dette en måte å få flere elever til å engasjere seg? Mye forskning i skolesammenheng viser at praktisk arbeid bidrar til motivasjon og aktivisering, noe rollespill absolutt kan gjøre.

Under rollespill får elevene mulighet til å være kreative og delta aktivt. Marianne Ødegaard er professor ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun har brukt rollespill aktivt i sin undervisning og forskning.

Under den ene studien observerte hun hvordan elevene deltok i timene når rollespill var virkemiddelet. Resultatene hun fant var at elevene blir mye mer deltakende når de får lov til å ta større del i undervisningen, og når undervisningen baserer seg på virkelighetsnære situasjoner. Hun mener rollespill er et godt redskap for å skape autentiske livssituasjoner. Da kan flere forstå nytten med å lære naturvitenskap, og dermed også engasjere seg mer i timene.

Rollespill funker ikke for alle

Samtidig skal det sies at denne studien fant plass i biologiklasser. Annen forskning har nemlig vist at elevene som velger fysikk faktisk liker den vanlige formen for undervisning. Denne formen innebærer å følge med på lærer som forteller nytt fagstoff, og deretter gjøre oppgaver.

Hadde flere valgt fysikk hvis andre undervisningsmetoder, slik som rollespill, var tatt i bruk?

Tiden kan bli et problem

Forskningen til Ødegaard tyder på at rollespill kan bidra til at flere elever aktiviseres og motiveres i naturfag, men som lærer bruker man vanvittig lang tid på å planlegge timene sine.

Rollespill og andre former for utforskende arbeidsmetoder må være tidskrevende å planlegge og gjennomføre. Er det én ting jeg har erfart som lærer, så er det at tid er din verste fiende.

Jeg husker jeg stod foran klassen min en tidlig fredagsmorgen. Håret var festet opp i en stram knute, og jeg gikk målbevisst inn i klasserommet. Målet for timen var klart. I dag skulle jeg komme gjennom alt jeg hadde planlagt. Det tok 20 minutter av timen før jeg forstod at jeg ikke hadde sjans i havet. Slik er en lærers hverdag.

Dybde eller breddelæring - hva er best?

Når tiden ikke strekker til, kommer dilemmaet. Er det best å kunne litt om mye, eller mye om lite? Noen vil kanskje synes det å gå i dybden er det beste, mens andre liker å kunne litt om mye. Det er utrolig fascinerende å se alle de ulike personlighetene som finnes. Alle er forskjellige. Dette får meg til å tenke på en gutt som gikk i klassen min på ungdomsskolen. Hver dag kom han inn med sekken på snei. Satte seg bakerst i klasserommet stille. Stille var han resten av dagen også. Kanskje hadde rollespill kunne bidratt til at han turte å komme ut av skallet sitt?

I 2011 skrev to forskere innen formidling av naturvitenskap, Erik Knain og Stein Dankert Kolstø, om aktive timer, eller som de kaller det, utforskende arbeidsmetoder. De legger frem mange positive aspekter med det, men meddeler også at dette er tidkrevende å gjennomføre. Det er nå den dag i dag debatt om læreplanen skal endres, slik at fokuset skal ligge på dybdelæring, ikke breddelæring.

Hvis dette blir en realitet, så kan det muligens være lettere å få en større andel aktive timer, slik som rollespill, inn i undervisningen. Dette er ingen selvfølge, da det vil være vanskelig å velge hvor lærerplanen eventuelt skal kuttes. Samtidig er det viktig at elever skal motiveres til å like skole. Noe rollespill kan gjøre for enkelte.

Tilbake til en fredagsmorgen. En papirball ble kastet rundt i naturfagstimen når vi hadde rollespill. Den symboliserte et transmitterstoff i rollespillet til én av gruppene. Elevene smilte og var engasjerte. Samtalene deres handlet kun om naturvitenskap. Jeg derimot, satt og tittet på klokka. Skrekkslagen over å se at tiden fløy fra meg.

Denne teksten er skrevet som en del av emnet Formidling og vitenskapsjournalistikk (MNKOM) på Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

• Mye skal klaffe for at du skal få norske epler
• Hva gjorde Kristian Birkeland som var så genialt at han havnet på samme liste som Newton og Einstein?
• Sykdommene som stjeler flest friske leveår
• Kan ha funnet løsningen for nye typer antibiotika
• Vil genredigere bort kreft, hiv, blindhet og arvelige sykdommer
• Hvorfor holder alle kjeft om blærekreft?
• Trondheimsfjorden er verdens første testområde for førerløse skip
• Avslører innholdet i maten vår med smarte sensorer