Forsikringsselskapene opplever kraftig økning i ”klimarelaterte skader” som ikke dekkes av naturskadepoolen. Berit og Oddbjørn Solstad fra Drammen blir engstelige når det regner:

-Jeg våkner hver gang, spesielt når det styrtregner. Jeg blir nervøs, sovner ikke igjen. Jeg er livredd for at vannet igjen skal piple opp fra kjellergulvet. Det går alvorlig ut over vår livskvalitet, sier Berit Solstad.

Vi tror det ligger gamle kommunale avløpsrør under her som fører vannet mot kjelleren vår. Men kommunen hevder de er stengt av for lengst, forklarer Berit og Oddbjørn Solstad.
JAN T. ESPEDAL

Bor ikke i utsatt område

Seks-syv ganger siden de kjøpte huset i Drammen i 1998 har de fått store vannmengder inn i kjelleren. Senest da ekstremregnet rammet midt i september. Sist var det bare ti centimeter, en annen gang var det én meter kloakkvann. Kommunen har etter hvert fornyet avløpssystemet i gaten utenfor. Det har bedret situasjonen noe. Men fortsatt oversvømmes kjelleren når vannmengden blir for stor.

Berit og Oddbjørn Solstad bor ikke i et spesielt utsatt område. Det er 4-500 meter til Drammenselven.

  • Det verste er kanskje at man får et ambivalent forhold til sitt eget hjem, sier Berit Solstad. Rundt henne i stuen står stabler med bokkasser og gjenstander som egentlig hører hjemme i kjellerstuen.

Hver eneste dag finstuderer de værmeldingen. Når det meldes styrtregn dropper Oddbjørn å dra på jobben for å ta imot vannet hvis det kommer.

Oddbjørn Solstad viser Gjensidiges konsernsjef Helge Leiro Baastad at familien har gjort alt de kan for å unngå skade. Egen pumpe er montert under kjellergulvet.
JAN T. ESPEDAL

Tredoblet klimaregning

  • Vi opplever dette oftere og oftere. Mennesker rammes av vann langt unna de tradisjonelt mest utsatte flomområdene, sier Helge Leiro Baastad.

Han er konsernsjef i Gjensidige, og betaler regningen for norske klimaendringer som fører til stadig hyppigere og stadig tøffere ekstremnedbør.

I 2006 utbetalte Gjensidige 45 millioner kroner i klimarelaterte brann- og vannskader som ikke dekkes av naturskadepoolen. Altså 45 millioner til skader som ikke skyldes flom, elver som fant nye veier, jordras osv.

I 2014 utbetalte selskapet 166 millioner kroner til slike klimarelaterte skader. Altså en tredobling. I årene fremover blir det enda mer.

Gjelder alle selskapene

  • Jeg kan bekrefte at hele forsikringsbransjen har opplevd en kraftig økning i vær-relaterte skader de siste årene. Det har vært en ganske radikal utvikling, sier Geir Trulserud som leder skadeforsikringsområdet i Finans Norge.
  • Hovedsakelig skyldes økningen mer kraftig nedbør, sier han.

Forsikringsbransjen i Norge har de siste fem årene utbetalt ca. fire milliarder kroner i ulike vannskader.

"Gjort hva vi kan"

  • Vi har gjort alt vi kan for å unngå skade, sier Oddbjørn Solstad.
  • Erstatningspenger fra forrige eier ble brukt til egen pumpe under kjellergulvet. Vi har fjernet alt som kan bli ødelagt av vann fra gulvet i kjelleren. Vi har kjøpt vannsuger og bærer ut vann straks det kommer. Men vi føler oss handlingslammet. Det tar jo ingen ende, sier han.

"Mange flere vil rammes - oftere"

Konsernsjef Baastad sitter i Solstads sofa og hører hva de har gjort, hører om angsten og redusert livskvalitet:

  • Det er vondt å høre. Det er ille. Det dere opplever vil dessverre mange flere oppleve i Norge – vesentlig oftere og vesentlig kraftigere enn vi har vært vant til. Norge kommer til å bli våtere. Ekstrem nedbør blir vanligere. Og i mange norske kommuner er det et nærmest gigantisk etterslep på vedlikehold av avløpssystemet, sier Baastad.
Gjensidiges Helge Leiro Baastad mener vi bare har sett starten. Norske hus og hjem må forberede seg på en våt fremtid. Her fra flommen i Telemarkskanalen midt i september.
JAN T. ESPEDAL
  • Det var ingen partier som gikk til valg på å bygge nye rør. Ordførere og andre sier fote at forsikringen dekker skadene. Og ja, det gjør vi. Og det skal vi fortsette med. Men forsikring skal dekke plutselige og uforutsette hendelser. Mange av vannskadene er ikke uforutsette. Vi, kommunene og staten vet de kommer. Vi vet når de kommer og vi vet de vil øke, sier Gjensidiges konsernsjef.

"Ingen bryr seg så snart solen skinner"

Han sier Gjensidige har satt frem regresskrav mot kommuner – altså krav om at kommunene dekker selskapets utgifter. Det vil de fortsette med. Han forklarer at ufattelig mange rørsystemer i Norge er mer en ett hundre år gamle, og totalt underdimensjonert for den utbyggingen som har skjedd.

Berit og Oddbjørn Solstad viser Helge Leiro Baastad hagen. Som alle hager blir den våt når det regner, men hos Solstads kommer vannet også nedenfra og setter kjelleren under vann.
JAN T. ESPEDAL

– Mange klimaskader kan forebygges. Noen kommuner har gjort en del, mange har gjort nesten ingenting. Men etterslepet er så enormt at også Staten må på banen. Dette er et nasjonalt ansvar.

  • Alle er så opptatt av vannskadene når flommene herjer og vannet strømmer inn i hus og bygninger og veier må stenge. Men så blir det veldig raskt stille. Ingen ansvarlige synes å bry seg så snart solen skinner igjen.

Vil ikke nekte forsikring

– Bortsett fra dem som er rammet. Vannskader og rasfare fører til psykiske problemer. Folks hjem ødelegges gang etter gang. Vi møter disse menneskene hver dag, sier Baastad.

Før var flom sjeldent. Nå blir det hverdag. Parkeringsplassen på Lørenskog stasjon en dag i august.
PAAL AUDESTAD

- Kan det som skjer ende med at dere nekte å forsikre i utsatte områder?

  • Nei. Alle som ønsker det får forsikring i Norge.

- Vil forsikringen bli dyrere?

  • Ikke på kort sikt, og ikke på individ-nivå. Men over tid kan det bli differensiert på regioner med høyere premie i de mest utsatte områdene.

Norge mildt rammet

Baastad understreker at Norge foreløpig er mildt rammet i forhold til naboland som Danmark og Storbritannia. Der herjer ekstrem-nedbøren hardere og stormene er med ødeleggende. I 2012 ble København rammet av storflom etter ekstrem nedbør. Den regningen ble på fem milliarder alene.

  • Men vi vil si fra enda tydeligere. Det er meningsløst at kundene skal oppleve dette når det kan forebygges. Nylig kom enda en rapport for konkluderte med mer ekstremnedbør som følge av menneskeskapte klimaendringer i Norge. Det vet vi. Vi trenger ikke flere slike rapporter. Vi trenger en tiltaksrapport og en plan for hvordan myndighetene skal unngå all skade og personlig lidelse, sier Baastad.
13 åringene Søren Boucher (th) og Oliver Slatter leter etter godsaker blant mengder av ulike varer som fulgte med flomvannet ut gjennom dørene på ICA butikken i Vikersund etter storflom I september.
HEIKO JUNGE/SCANPICX