Viten

Ikke i noe fag er forskningsfeil mer akutt enn i ren matematikk | Simen Gaure

Problemet med feil i forskning er at forskning som oftest bygger på tidligere forskning, og hvis det er feil i den tidligere forskningen, blir den nye forskningen bare rør, skriver Simen Gaure. Foto: Shutterstock NTB scanpix/Morten Uglum

Ikke bare lærerstudenter på oppsamlingskurs roter til matematikken. Også matematikere på toppnivå roter tidvis til forskningen sin og får den publisert.

  • Simen Gaure, forsker ved Frischsenteret
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.


Et av favorittnettstedene mine er Retraction Watch. De holder oversikt over allehånde tildragelser innen forskning, blant annet hvilke forskningsartikler som blir korrigert i etterkant.

Der kommer for eksempel skandaler som da forskeren Andrew Wakefield hadde konstruert data for å få folk til å tro at vaksiner frembringer autisme.

Byttet om begreper

Som oftest er det dog ikke juks som ligger bak, men kløneri. For eksempel i fjor, da forskerne bak en politisk mye brukt psykologiartikkel som påviste at liberale hadde en mer sosialt ønskelig adferd enn konservative, fant ut at de faktisk hadde byttet om konservativ og liberal og måtte publisere en rettelse, et erratum.

Problemet med feil i forskning er at forskning som oftest bygger på tidligere forskning, og hvis det er feil i den tidligere forskningen, blir den nye forskningen bare rør. Ikke i noe fag er dette mer akutt enn i ren matematikk.

I matematikk finnes ikke skjønn og vurderinger, enten har man et bevis eller så har man ikke. Når noe er bevist, er det sant for godt, så man kan fritt bygge videre på resultater fra Pytagoras’ tid. Ikke er det så lett å jukse heller, for man har ikke noen innsamlede data man kan trikse med, kun logiske utledninger.

Det beste av det beste

Det finnes mange gode matematiske tidsskrifter, høyest av alle rangerer Annals of Mathematics. Én 10-siders artikkel der er en hel karrière. Der kommer det beste av det beste, for eksempel Andrew Wiles’ bevis for Fermats Siste Teorem som tok 358 år å lage og et par år å vurdere, før han fikk Abel-prisen 20 år etter.

Les også

Les mer av Simen Gaure: «Det siste vi trenger nå er feilaktige gjengivelser av seriøs forskning»

Der kommer muligens beviset for den over hundre år gamle Riemann-hypotesen, neste år eller om hundre år, slike ting. Ja, med mindre det gjøres av en som Grigoriy Perelman, som nøyde seg med å publisere på en nettside for ting under arbeid og fikk Fields-medaljen likevel. Eller Thomas Royen som publiserte en statistisk sensasjon i et obskurt tidsskrift i Allahabad.


Skandaløst

Også blant elfenbenstårnets høyeste spir klønes det. En artikkel fra 2001 om et smalt tema jeg skal spare leseren for, ble trukket tilbake av Annals 1. juli i år, uten noen forklaring. Noe slikt har aldri skjedd før, det skal ikke skje, det er skandaløst.

Retraction Watch har gravd i historien og funnet ut at noen matematikere fant feil i artikkelen etter et par år, logikken hang ikke sammen. De meldte fra til tidsskriftet som ba forfatteren om rettelser. Det ble noen runder med dårlige rettelser over en ti års tid før tidsskriftet til slutt ga opp og trakk tilbake artikkelen. Forfatteren, Jing-Song Huang, er misfornøyd, for han mener bevisene nå holder, noe tidsskriftets fagfeller tydeligvis er uenig i.

Les også

Les også: Hvorfor tror ikke alle på forskning?


Om resultatene i artikkelen er korrekte vet ingen, bevisene er for dårlige, men det betyr ikke at resultatet er feil. Det er godt mulig forfatteren selv er overbevist, men at argumentene ikke overbeviser andre. Heldigvis har ingen rukket å bruke resultatene til noe; ingen har ennå sitert artikkelen.

Vi får håpe ingen roter det til i år 4379 og bruker feilaktige resultater derfra til å styre en teleporteringsmaskin eller lignende, det kan gå riktig ille.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Matematikk
  3. Viten