Viten

Trekkfuglenes ulike skjebner

Flere kjente og kjære fugler sliter med å tilpasse seg nytt klima. Stær, vipe og taksvale truet av utryddelse.

  • Ole Mathismoen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • Denne artikkelen ble først publisert i 2015.

FJELLVÅK

Vanlig fugl i fjellet. Bestanden har alltid variert etter tilgangen på smågnagere. Liten nedgang, men er ikke truet. Fremtiden er usikker. Klimaendringer fører til endret vintertype i fjellet – kaldt, snø, mildt, kaldt igjen – om hverandre. Gir isdekke på bakken som gjør livet vanskelig for smågnagerne. Naturforskerne varsler langt færre store smågnagerår fremover. Da kan fjellvåken raskt havne i trøbbel.

FJELLVÅK. Foto: Gunnar Gundersen

TAKSVALE

Har vært vanlig hekkefugl i hele landet. Overvintrer i Afrika sør for Sahara. Betydelig tilbakegang de siste par tiårene, så mye som 30 prosent i Sverige. Betraktes nå som nær truet av utryddelse. Årsaken kan være vanskeligere leveforhold der den holder til i Afrika om vinteren, og kanskje fordi det er blitt færre husdyr på beite i Norge og dermed færre insekter.

TAKSVALE. Foto: Jan Erik Røer

MUNK

Økende bestand i Norge. Sangfuglen opptrer i stadig nye områder. Ser ut til å være en av artene som tjener på klimaendringene. Den liker krattskog og kan ha nytte av gjengroing. Kan få flere kull hver sommer og lengre sommer gjør at den lykkes med flere. Robust type som også takler kulde. Har lært seg å bruke fuglebrettet.

MUNK. Foto: Jan Erik Røer

VIPE

Har vært vanlig over store deler av Norge – både i fjellet og i kulturlandskapet. I kraftig tilbakegang over hele landet. Endringer i landbruket med mer intensiv drift og færre beiteområder viktigste årsak, men påvirkes også av klimaendringer. Kan komme for tidlig til å klare å brødfø seg. 75 prosent nedgang på 15–20 år.

VIPE. Foto: Jan Erik Røer

GJØK

Kjær trekkfugl og sikkert vårtegn for mange. Bestanden er redusert med 15 til 30 prosent bare det siste tiåret, og vil i neste rødliste bli karakterisert som nær truet av utryddelse. Gjøken legger sine egg i andre fuglers rede, og lar dem ta seg av ruging og oppdragelse. Men når både rødstrupe og heipiplerke, som gjøken bruker i Sør-Norge, gjør unna egen hekking før gjøken kommer, sliter den.

GJØK. Foto: Jan Erik Røer

STÆR

Var tidligere svært tallrik over store deler av landet. Kjent flokkfugl både i trekk og på bondens jorder. Men den er avhengig av åpent kulturlandskap med beitemark for å finne mat. Når beitedyrene forsvinner, så forsvinner stæren også. Minst 15–30 prosents nedgang bare siste ti årene, og er nå nær truet av utryddelse.i

STÆR. Foto: Jan Erik Røer

LØVSANGER

Norges vanligste fugl. Kommer 2–3 uker tidligere enn før. Blitt betydelig mindre vanlig i lavlandet i Sør-Norge og hele sitt sørlige og vestlige utbredelsesområde. Like tallrik i nord.

LØVSANGER. Foto: Jan Erik Røer

STEINSKVETT

Kommer helt fra Afrika. Liker snau lyng eller beitet mark, men fjellet og steinskvettens hekkeplasser gror igjen – som følge av varmere klima. Har hatt en 15 prosents nedgang, men blir ikke rødlistet nå. Overvintrer i Sahel, de tørre områdene i Afrika og kan rammes der om klimaet der blir enda tørrere og varmere.

STEINSKVETT. Foto: Jan Erik Røer

HEILO

Fjellnaturen i Sør-Norge gror igjen, og somrene blir våtere. Det gjør at en rekke fjellfugl sliter. Fjellrype blir karakterisert som truet og en rekke arter som heilo og myrsnipe er sjeldne i fjellet i Sør-Norge. Heilo er ikke truet i første omgang, men det er sjeldnere å høre den høye monotone plystrelyden i mange fjellområder i Sør-Norge.

HEILO. Foto: Jan Erik Røer

BLÅMEIS

Er blitt mer tallrik og ekspandert nordover de senere årene. Overskuddsbestanden trekker hver høst mot sørvest til Sør-Vestlandet og fra Sverige til Danmark. Den Skandinaviske bestanden kan vokse ved å utnytte et større område mildt vinterklima. Profitterer på utallige brett med fuglemating om vinteren.

BLÅMEIS. Foto: Foto: Jan Erik Røer

SVARTHVIT FLUESNAPPER

Våre fluesnapperne overvintrer i Vest-Afrika. Fluesnapperne lever tre-fire år. I uår klarer de ikke få unger i det hele tatt. Derfor må de få mange unger hvert år. Fluesnapperen har spesialisert seg på målelarver, en sommerfugllarve, som finnes i store mengder akkurat når bjørketrærne spretter.

Men når fluesnapperen kommer nå for tiden har bjørken fått blader forlengst. Målelarvene er blitt sommerfugler når ungene er klekket. Derfor finner ikke fluesnapperen nok mat, og derfor er bestanden kraftig redusert i lavlandet. Foreløpig klarer en del å fly etter våren, og ta den igjen på fjellet.

SVARTHVIT FLUESNAPPER. Foto: Jan Erik Røer

BRUNSISIK

Nært beslektet med gråsisik. Var tidligere bare en sjelden gjest i Norge som hadde forvillet seg fra de britiske øyer. Fikk fotfeste og ekspanderte nordover i leplantinger som ble plantet etter krigen langs Nordsjøkysten i Nederland og Danmark. Synes å trives med at Norge blir varmere og våtere, og at heiområdene og kysten vår gror igjen. Observeres stadig oftere og hekker nå fast langs sør-og vestlandskysten.

BRUNSISIK. Foto: Jan Erik Røer

Finurlig om fugler

LEVER PÅ VINGENE: Tårnseilere, den store svale-lignende grasiøse fuglen, som svever over norsk sommerlandskap, er konstant i luften fra de forlater redet i Norge i august til de legger nye egg her i juni året etter. I mellomtiden har den svevet over regnskogene i Kongo – men har aldri landet på bakken eller en kvist.

MIDNATTSSOL HELE ÅRET: Rødnebbternen hekker i midnattssol på Svalbard og Nord-Norge. Trekker til Sørishavet rundt Antarktis om vinteren, og er dermed den fuglearten som trekker lengst hvert år, og lever mesteparten av sitt liv med midnattssol.

LIVREDD ROVFUGL: Musvåken er livredd for å fly over havet. Våker som har oppholdt seg i eksempelvis Nederland og Frankrike om vinteren vender øst over Skjelland og trekker langs svenskekysten til Oslofjorden før de drar sørover igjen for å hekke på Sørlandet. Den enkleste ruten ville vært rett noen timer rett over Skagerak, men nei, det virker for skummelt.

SKJØT RØDREV: Før hekket tusenvis av dverggås over hele Nord-Norge. I 2009 var det kun 20 par igjen. Mye av årsaken til nedgangen har vært mer effektiv jakt i Kaukasus som en del passerer under trekket. Hva kunne Norge gjøre med det? Nedgangen i bestanden stanset da det ble satt i gang intensiv jakt på rødrev i hekkeområdet i Finnmark. Reven har hatt for gode kår etter at dens naturlige fiender som ulv og jerv er nesten borte.

UNGER IKKE SÅ NØYE: Lengelevende fugler som lunde og havhest legger kun ett egg, og om hekkingen lykkes eller ei et enkeltår betyr ikke all verdens. De har uansett mange flere sjanser til å få frem mange barn i sitt 20–30 årige liv. Men for småfugl med 1–2 års levetid og høy dødelighet om vinteren eller på trekket, er artens overlevelse avhengig av at de får frem mange unger hvert år.

KO-KO – OG HA DET BRA: Gjøken er faktisk ikke så veldig norsk. Den kommer fra Afrika i mai en gang, setter seg i trær og roper sitt folkekjære ko-ko, finner en make, parrer seg, legger egg i en annen arts rede (heipiplerke i sør og rødstrupe i nord), og så reiser den til Afrika en gang når jobben er gjort lenge før sommeren er over.

ULIK FERIEADRESSE: Rødstrupene på Sørlandet og Vestlandet kan ofte bliværende der gjennom vinteren, mens rødstrupene som holder til i Trøndelag gjerne flyr helt til Marokko for vinteren.

TYSKERE I UK: Munken, den grå sangfuglen med sort kalott på hodet er blitt stadig vanligere i Norge. Britiske munker flyr til Middelhavet for vinteren, de norske drar også sørover, mens munkene fra Tyskland trekker til Storbritannia og til dels Norge hvor de oppholder seg om vinteren.

NOMADER PÅ HELTID: Noen norske fugler trekker bare til Danmark eller Tyskland, andre til Storbritannia og noen til Spania. Men mange drar helt til Afrika sør for Sahara, som svarthvit fluesnapper, gulerle, taksvale. De bruker to-tre måneder fra Afrika, er her omtrent like lenge, trekker nye to-tre måneder sørover og har tilsvarende ferie der nede. Evige nomader, altså.

HERLIGE VINTER-NORGE: Flere sjø- og vannfugler bruker Norge som overvintringssted. Islom, for eksempel, holder seg langs våre kyster vinterstid, mens de flyr til Grønland og Canada for å hekke.

Les mer om

  1. Kloden vår - Klimaskolen
  2. Klima

Kloden vår - Klimaskolen

  1. VERDEN

    FN: Ekstremt vær har kostet verden 19.000 milliarder kroner

  2. VERDEN

    Forskere og politikere ble overrasket over klimamålet: – Selv om det er teknisk mulig, er det ekstremt usannsynlig

  3. KRONIKK

    Før eller siden forsvinner mistilliten til klimaforskerne, fordi naturen selv sier ifra | Bjørn H. Samset

  4. VERDEN

    Norske Silje Langhelle (39) følger orkanen Irmas herjinger fra hotellrommet i Miami

  5. VERDEN

    Norske klimaforskere mener monsterorkanene har en sammenheng med klimaendringene

  6. DEBATT

    Fem fredsprisvinnere ber Støre og Solberg om hjelp