Viten

Hjernerystelser kan gi langvarige søvnproblemer

Folk som har hatt hjernerystelse, kan slite lenge i etterkant, også med søvnen. Nye funn kan være nyttige for både dem og andre pasientgrupper.

Sjefsradiograf Bjarte Snekvik og nevropsykolog Alexander Olsen ser på en 3-D rekonstruksjon av en hjerne basert på et MR-bilde. Forskerne skal nå bruke ulike typer MR-metoder for å studere om de finner endringer i hjernen som har sammenheng med søvnproblemer etter hjernerystelse. Geir Mogen, NTNU

  • Alexander Olsen, førsteamanuensis, NTNU og nevropsykolog, St. Olavs hospital
  • Simen Berg Saksvik, stipendiat, NTNU
  • Toril Skandsen, overlege, St. Olavs hospital og førsteamanuensis, NTNU
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Flere tusen personer kommer hvert år til legevakt eller sykehus i Norge med lette hodeskader, eller det vi ofte kaller en hjernerystelse. Hjernerystelser skjer vanligvis gjennom fall, vold, sykkelulykker eller som sportsskader.

De fleste blir helt bra fra problemene sine etter kort tid, men noen får plager som varer lenge, og som går ut over livskvalitet, jobb og skole.
Dette kan også gå ut over søvnen. Vi har undersøkt folk med hjernerystelse og tror funnene våre er et skritt på veien mot mer spesialtilpasset behandling av både dem og andre pasientgrupper.


Fulgte pasientene tett

I ett år etter skaden fulgte vi 378 pasienter som hadde kommet til legevakten og St. Olavs hospital i Trondheim med hjernerystelse.

Disse sammenlignet vi med pasienter som hadde andre typer skader som ikke involverte hodet, og med frivillige deltagere uten noen skader i det hele tatt.
Vi fant blant annet at problemer som økt behov for søvn, dårlig søvnkvalitet, søvnighet på dagtid og utmattelse, forekom mye oftere og varte lengre etter hjernerystelser enn etter andre typer skader.

I vår studie hadde 136 personer et søvn- eller dagtidsproblem to uker etter skade. Det tilsvarer 36 prosent av pasientene med hjernerystelse. Av disse hadde 72 personer, drøyt halvparten, problemer som varte i tre måneder eller lengre.


Viktig for mange pasienter

Det er viktig å forstå hvordan personer som får langvarige plager etter en hjernerystelse, skiller seg fra dem som blir friske av seg selv. Dette har også klinisk relevans for en stor gruppe pasienter, ikke bare for dem med hjernerystelse.

Søvnproblemer henger ofte sammen med problemer som dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker, depresjon og angst. Det kan hende at det å behandle søvnproblemer tidlig etter hjernerystelsen kan bremse eller hindre utviklingen av slike andre problemer.

Alexander Olsen, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU og nevropsykolog ved St. Olavs hospital. Simen Berg Saksvik, stipendiat ved Institutt for psykologi ved NTNU og Toril Skandsen, overlege ved St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU.


Ingen standardbehandling

I dag finnes det ingen standardbehandling som vi vet virker for alle pasienter med langvarige plager etter hjernerystelse.

En av grunnene til dette er at vi ikke vet nok om hvorfor noen får plager og andre ikke. En annen grunn er at pasientene ofte har mange forskjellige plager samtidig, og det kan være vanskelig å vite hva som henger sammen med hva.

Antagelig må vi gå bort fra å behandle alle pasienter med hjernerystelse likt. Kanskje er det smartere heller å gi behandling som har kjent effekt for de ulike spesifikke plagene som hodepine, søvnvansker, angst og så videre.
Etter hvert finnes det flere effektive behandlingsmetoder for søvnproblemer, men disse er ikke i særlig grad prøvd ut systematisk i denne pasientgruppen.


Dårlig søvn gir andre plager

I andre pasientgrupper har forskning vist at om vi lykkes med å behandle søvnproblemene, blir pasientene samtidig kvitt andre plager slik som konsentrasjonsvansker, slitenhet, angst og depresjon.

Det gir håp om at dette også kan virke for mange pasienter med hjernerystelse. Nye funn kan også hjelpe andre pasienter som sliter med søvnproblemer. Pasienter med ulike typer psykiske lidelser og nevrologiske sykdommer er blant dem.

Les også

Tre av ti voksne har langvarige smerter. Hvorfor har noen av oss så mye mer vondt enn andre?


Kan hjelpe andre pasientgrupper

Funnene våre indikerer at faktorer som direkte påvirker hjernehelsen vår, spiller inn i utviklingen av søvnproblemer og i det at plagene fortsetter lenge. Vi vil derfor studere hvilke underliggende mekanismer som kan forklare sammenhenger mellom søvn og hjernehelse.

Nyere forskning tyder for eksempel på at både hjernerystelse og søvnproblemer hver for seg kan henge sammen med betennelser i hjernen og resten av kroppen. Dette kan over tid påvirke hjernehelsen vår.

Nå vil vi undersøke biologiske forklaringsmodeller for søvnproblemene ved å bruke hjerneavbilding og blodprøver som vi har samlet inn hos personene med hjernerystelse.

Les også

Søvnlengde påvirker barns psykiske helse


Endringer i hjernen?

Siden vi har MR-bilder på flere tidspunkt etter skade, kan vi undersøke hvordan disse bildene utvikler seg over tid. MR-bildene kan altså vise oss om det finnes noen endringer i hjernen som har sammenheng med søvnproblemene.
Dette kan hjelpe oss til en dag å tilby bedre og enda mer persontilpasset oppfølging og behandling.

Samarbeid må til for at vi skal få til dette. De foreløpige funnene våre har det bare vært mulig å få til gjennom velvillige pasienter og et tverrfaglig samarbeid på tvers av institutter ved NTNU, kliniske miljø ved St. Olavs hospital og Legevakta i Trondheim. Dette samarbeidet skal fortsette.

Kilde: Journal of Neurotrauma, mai 2020: The Prevalence and Stability of Sleep-Wake Disturbance and Fatigue Throughout the First Year After Mild Traumatic Brain Injury

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Søvn
  3. Helse
  4. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN

    Vi tester om strøm til hjernen kan styrke hukommelsen ved Alzheimer

  2. VITEN

    Forskere: Barn feilberegner fart i trafikken

  3. KRONIKK

    Medier og forskere maler fanden på veggen om «langvarig covid-19» og kronisk utmattelse

  4. VITEN

    Hvordan (over)leve i en visuell verden når synsfeltet blir borte

  5. VITEN

    Slik kan immunforsvaret være både venn og fiende

  6. VERDEN

    Koronaviruset kan angripe hjerneceller, ifølge ny studie