Raske miljøendringer: Har dyrene noen sjanse til å henge med?
Evolusjon kan faktisk skje over veldig kort tid. Men ikke alle vil klare omstillingen.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
Forholdene på planeten vår har endret seg mange ganger siden livets begynnelse. Fjellkjeder dannes, havnivået stiger og synker, istider kommer og går. Endringene påvirker alle dyr som lever i naturen, som må tilpasse seg til nye nedbørsmengder, nye temperaturer, nye landskap, og så videre.
De individene som er flinkest på å overleve i den nye situasjonen, får flest unger, og fører genene sine videre til den nye generasjonen. Over tid tilpasser artene seg, sakte og gradvis, og artsmangfoldet består.
Hvis miljøet endrer seg mye på kort tid, derimot, kan det være vanskelig for dyrene å tilpasse seg de nye forholdene raskt nok. Relativt raske miljøendringer har skjedd flere ganger i Jordens historie, og det har ført til store masseutryddelser, med millioner av år før artsmangfoldet bygges opp igjen.
Dramatiske endringer
I dag endrer forholdene på Jorden seg dramatisk. Menneskene har rasert enorme naturområder, forsøplet selv de fjerneste strøk, og forårsaket endringer i hele det globale klimaet, på bare noen tiår. Har dyrene i det hele tatt noen sjanse til å henge med?
Amerikanske forskere konkluderte i 2013 med at hvis artene skal klare å tilpasse seg til miljøendringene som er spådd frem til år 2100, må evolusjonen skje over 10 000 ganger raskere enn det som har vært vanlig for de fleste dyregrupper. Vi har allerede utryddet både vandredua og geirfuglen, og (ifølge IUCNs rødliste) drøyt tusen andre arter – som vi vet om. Er alt håp ute?
Evolusjon kan faktisk skje over svært kort tid, hvis forholdene ligger til rette for det. Mange dyr har allerede begynt å tilpasse seg den nye, menneskedominerte hverdagen.
Insekter i Norge: Hvordan kan vi vite hva vi mister når vi ikke vet hva vi har?
Urbane tøffinger
Har du opplevd en måke som snapper en pølsebit ut av hendene på deg? Eller sett en rev som freidig lusker rundt i boligområdene? De fleste ville dyr er redde for mennesker og nøler med å utforske nye ting, men det nytter ikke i byen. Forskere fra North Carolina, USA, sammenlignet oppførselen til spurver som bor i urbane strøk med spurver fra landlige strøk, og fant at de urbane spurvene var modigere og mer aggressive enn de fra landet.
Men er dette evolusjon, det vil si en endring i det genetiske materialet, eller har spurvene bare lært av erfaring at de må være tøffere? Amerikanske forskere undersøkte dette spørsmålet ved å fange inn ville spurvefuglunger. Noen av dem ble fanget i storbyen San Diego, mens noen kom fra et skogsområde et stykke unna. Fuglene vokste opp sammen i store bur.
Forskerne fant ut at fuglene som hadde blitt fanget i byen var mer villige til å utforske nye ting, og hadde lavere stressrespons når de ble håndtert av mennesker, enn fuglene fra skogen – selv om de hadde hatt akkurat like mye eksponering for mennesker i løpet av livet.
Det genetiske materialet har altså etter all sannsynlighet endret seg i løpet av de par hundre årene siden fuglene begynte å leve i byen, og når man vanligvis snakker om evolusjon over millioner av år, er dette ekstremt raskt.
Klimaevolusjon på én generasjon
Jo mer ekstreme endringer, jo fortere kan evolusjonen skje. Klimaendringene vi ser nå, fører til mer ekstremvær. Er været ekstremt nok, kan det ta livet av alle de dyrene som ikke er godt nok rustet, slik at bare de som takler det nye klimaet blir igjen.
Samlivet som forandret verden
Colin Donihue og teamet hans forsket på anoleøgler i forbindelse med et lokalt prosjekt på en karibisk øy. Anoleøgler er små, slanke iguaner, og forskerne tok ulike kroppsmål av dem, som beinlengde og vekt. Men så truet orkanen Irma i horisonten. Forskningen ble avbrutt, og orkanen feide over øyene.
Noen måneder senere kom Donihue tilbake og målte anoleøglene på nytt. Han fant ut at øglene som hadde overlevd hadde nesten ti prosent større tær enn de som var der før orkanen, og de hadde også lengre «overarmer» og kortere «underarmer». En øgle med større tær, lengre overarmer og kortere underarmer har bedre grep og kan trykke seg tettere inntil underlaget, og kan holde seg bedre fast når ekstremværet slår til.
Øglene som mistet grepet, hadde blitt blåst på havet.
Siden kroppsmål i stor grad er genetisk bestemt, er det sannsynlig at neste generasjon vil arve større tær og nye bendimensjoner, og at anoleøglene nå er bedre tilpasset enn de var før orkanen. Slik kan vi observere evolusjon som foregår over kun én generasjon, rett foran øynene våre.
Oppfinnerfugler
Selv rask evolusjon tar tid, og den kjappeste måten et dyr kan tilpasse seg, er å lære. Hvis et øde fjellområde plutselig blir forstyrret av mennesker og industri, vil mange dyr umiddelbart lære at dette ikke er et godt sted å være, og flykte til andre områder.
Læring kan også brukes til å utnytte menneskelige ressurser på oppfinnsomme måter. I 1921, i den engelske landsbyen Swaythling, oppdaget småfuglene en lur metode for å få tak i litt flere kalorier: De hakket hull på de tynne korkene på melkeflaskene og fikk tak i fløten under. Trikset spredte seg fort, mye fortere enn det som hadde vært mulig gjennom en genetisk seleksjonsprosess.
Innen 1950 hadde flasketrikset spredt seg til store deler av Sørøst-England. Sannsynligvis har noen få enkeltindivider funnet ut hvordan det skulle gjøres, og resten av fuglene har hermet etter de smarte «oppfinnerne».
Slik mener forskerne at naturdøden kan ramme Norge: Hver femte norske dyre- og planteart er truet.
Gi artene mer tid
Læring og rask evolusjon kan bidra til at det blir lettere for artene å tilpasse seg til store, raske miljøendringer. Det vil de trenge i fremtiden. Når vi mennesker endrer hvordan hele miljøet på Jorden fungerer, vil noen arter kunne tilpasse seg, mens andre ikke vil klare omstillingen.
Derfor er det svært viktig at vi tar vare på naturen så godt vi kan, og bruker kunnskap om evolusjon og biologi til å bevare arter og økosystemer. Vi kan gjøre konsekvensene av miljøendringene mye mindre dramatiske hvis vi handler nå, og det vil hjelpe om vi får forsinket effekten så mye som mulig.
Jo mer tid vi kan gi artene til å tilpasse seg, desto mer sannsynlig er det at de klarer det, slik at også våre etterkommere får glede av et rikt artsmangfold.
Artikkelforfatter er aktuell med boken «Eventyrlig evolusjon: Hvorfor fisker klatrer i fosser og flaggermus gir blod». Artikkelen er basert på bearbeidet tekst fra boken.
