Viten

Alle kan nå bevise alt vitenskapelig i røvertidsskrifter | Nina Kristiansen

Forskere lar seg lure.

Den som betaler kan få det rene tullball få stempel som forskning, avdekket A-magasinet. Foto: Signe Dons

  • Nina Kristiansen
    Nina Kristiansen
    Ansvarlig redaktør, forskning.no
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

«Hvor teit går det an å bli!», sa min forskervenn da han leste Aftenpostens avsløringer av useriøse vitenskapelige tidsskrifter og konferanser. Han mente at norske forskere ikke bør la seg lure, for det finnes en offentlig oversikt over godkjente tidsskrifter og invitasjonene til tullekonferanser er lette å gjennomskue.

Nina Kristiansen er ansvarlig redaktør for Forskning.no og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Forskning.no

Men Aftenposten viste at mer enn 700 forskere tilknyttet norske institusjoner har latt seg lure av rovtidsskrifter – slike som hopper over kvalitetskontrollen og bare er ute etter forskernes penger. Norske forskere deltar også på konferanser uten vitenskapelig verdi, men med gode inntekter for tvilsomme arrangører.  

Og kanskje er det lett å la seg lure. Rovtidsskriftene har navn som ligger tett opptil de ekte. Og International Conference and Expo on Condensed Matter Physics høres seriøst ut. Det trodde i alle fall professor Sølve Selstø ved Oslo Met, som gikk på limpinnen og advarte andre i en artikkel på forskning.no i fjor. 

Hvilken skade gjør om en norsk forsker publiserer en artikkel i et rovtidsskrift? Det er forskningsmidler ut av vinduet og artikkelen er verdiløs på en anstendig akademisk cv. Kvalitetskontrollen ved ansettelser og opprykk er grundig. Det trekker ned å vise frem publisering av dårlig merke.

Les også

NTNU-forskeren lot seg lure av «røvertidsskrift»: – Vi gikk fem på, for å si det rett ut

Alle kan vitenskapelig bevise alt

Men i ytterkantene av akademia er det folk som utnytter rovtidsskriftene til sin fordel, blant annet firmaer med produkter som lover deg lavere vekt, pen hud, god potens og mer hår.

Forskning.no avdekket at forskere, ofte uten institusjonstilknytning, gjør bitte små studier som de gjerne publiserer i nettopp rovtidsskrifter. Dermed kan firmaene reklamere med at virkningen av produktene deres er vitenskapelig dokumentert. I et annet tilfelle fant vi et tvilsomt faglig nettverk som brukte rovtidsskrifter til å påstå at amalgam er helseskadelig, til tross for at seriøs forskning har kommet frem til noe annet.

Når alle kan publisere hva som helst som «vitenskapelig bevist», er det fritt frem for svært alternative fakta.

Les også

Alternative fakta er bare et alternativt begrep for falskneri

Treg respons fra akademia

Lesing på nettet kan gi folk selvlysende øyne, skrev Aftenposten journalister i sin tulleartikkel som de fikk inn i et rovtidsskrift. En journalist fra Science fikk i 2014 publisert en tulleartikkel i hele 157 tidsskrifter. Avsløringene har kommet fra journalister like lenge som rovtidsskriftene har eksistert, men responsen fra akademia har vært treg. 

Flere forskere har meldt fra om problemet. En gruppe forskere lagde en fiktiv forsker med svært falsk cv. Hun fikk tilbud om å bli redaktør i 40 rovtidsskrifter. Andre har fortalt om egne dårlige erfaringer. Allerede i 2015 slo Universitetet i Oslo fast at deres forskere hadde brukt millioner på verdiløs publisering, ifølge Uniforum.

Les også

Overlege: Røvertidsskrifter og røverkonferanser er ektefødte barn av åpen publisering

Stort press for å publisere

Publiseringspresset er stort i akademia. Stadig flere mener at kvantitet har overtatt for kvalitet. Dermed vil noen forskere miste gangsynet. Andre tar seg ikke tid til å sjekke godt nok. Slik finner useriøse aktører og svindlere sitt marked. 

Fire norske rektorer er allikevel overrasket, ifølge Aftenposten på lørdag. Men har de undersøkt grundig nok? Har de en plan?

For institusjonene må ta ansvar. Forskningslederne må sørge for at forskerne holder seg unna. Publisering i rovtidsskrifter skader ikke bare enkeltforskeren, men også forskningens troverdighet.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Uviten
  3. Forskning og vitenskap
  4. Røverforskning

Uviten

  1. VITEN

    NRK gir et ubalansert bilde av forskning i TV-serien «Håpets marked».

  2. VITEN

    Tirsdag lanseres oversikt over 44.000 arter i Norge. Men vi vet egentlig ganske lite.

  3. VITEN

    Matematikeren som våget seg inn i det uendelige

  4. VITEN

    Hvorfor snakker vi så mye om livsmestring og så lite om folkehelse?

  5. VITEN

    Hvem stoler på forskning som er betalt av næringslivet? Svaret er veldig få.

  6. VITEN

    Ingen økning i unges psykiske helseplager. Ingen nyhet?