Viten

Nullfunn er forskningens sorte hull | Marit Simonsen

Forskere som får nullfunn, at hypotesen ikke stemte, legger oftere funnene bort i en skuff. Det skaper uheldige skjevheter.

Det har vært kjent i mange år at forskere som får nullfunn oftere legger resultatene i en skuff enn de som finner ut noe nytt. Shutterstock/NTB scanpix

  • Marit Simonsen
    Vitenskapsskribent og redaktør i Store norske leksikon
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

På 1960-tallet ga forskere LSD til delfiner. Til deres forbauselse responderte ikke delfinene i det hele tatt – forskerne hadde et nullfunn. Selv om nullfunn høres kjedelig ut, er det nok en bit i kunnskapspuslespillet vi fyller ut om verden. Men nullfunn publiseres sjelden, med mindre det er oppsiktsvekkende at en effekt mangler. Forskere har nå undersøkt skjevheten som da oppstår.


Legges bort i en skuff

Nå er kanskje ikke delfiner og LSD det viktigste i verden, men når det samme skjer i medisinsk forskning er det mer alvorlig.

Det har vært kjent i mange år at dette skjer: Forskere som får nullfunn (negative resultater, at hypotesen ikke stemte) legger oftere resultatene i en skuff enn de som finner ut noe nytt. I tillegg velger journaler oftere å publisere mer banebrytende funn, eller funn med større effekt. Jo tydeligere, jo bedre. Problemet er at vitenskapen handler om det samlede inntrykket.

Marit Simonsen er vitenskapsskribent, redaktør i Store norske leksikon og Uviten-spaltist i Aftenposten. Arnfinn Pettersen

Dersom delfindopstudien hadde havnet i en skuff, ville ikke verden vite at delfiner ikke responderer likt som oss på enkelte stimuli. Men dersom din kollegas delfiner er oppskremte eller hypre den dagen og hens resultater kommer på trykk, har vi bare halve bildet. Ved rene tilfeldigheter vil også alltid en andel av studier gi positivt resultat, selv om totalbildet viser at det er negativt.

Når det er snakk om utprøving av legemidler, har slike skjevheter enorme og helsefarlige effekter. I tillegg kommer kostnaden når neste forsker lurer på det samme, og ikke vet at du ikke fant stort.

Les også

Les også: Legemiddelindustrien er dypt involvert i studiene de betaler for | Nina Kristiansen

Skaper ytterligere skjevheter

En ekstra effekt som skaper skjevheter, er at forskere som først ikke finner noe i de innsamlede dataene, kan vri litt på spørsmålene og hvilke variabler de undersøker nærmere. Det fører også til flere skjevheter.

Begge disse skjevhetseffektene kan bøtes på av enkle virkemidler: Ved å registrere hvilke spørsmål man stiller før man begynner arbeidet, forsvinner ikke studien i en skuff, og du kan ikke vri på spørsmålene for å finne flere svar.

I 2016 kom AllTrials-kampanjen til Norge. Den er et opprop for å sikre at alle som skal utføre forskning registrerer planene sine før det gjennomføres. Det finnes flere slike tiltak i verden, og nå har en gruppe forskere tatt en foreløpig titt på konsekvensen av slik registrering på resultatene av forskningen.

Les også

Les også: Ubrukelige kvalitetsmål i forskningen | Øyvind Østerud

60 prosent nullfunn

De har sett på de 130 første studiene som både er registrert og publisert. Blant publiserte studier anslår de at forskningsspørsmål fører til nullfunn mellom 5 og 20 prosent av gangene. Men blant dem som nå er registrert, er det nullfunn i nærmere 60 prosent av hypotesene som studiene har fremsatt. Skjevheten er alvorlig, for det å avkrefte en hypotese er også et funn.

Tiltaket med å registrere studier i forkant av forskningen, brer om seg. Nå er det bare viktig at det forskes mer på forskningens egne skjevheter fremover, og desto viktigere at resultatene ikke havner i en skuff.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Viten
  3. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Nullfunn gir gullfunn

  2. VITEN

    Er vi ikke villige til å bli med på loddtrekning, kan vi takke oss selv for at vi ikke får de svarene vi trenger

  3. VITEN

    Legemiddelindustrien er dypt involvert i studiene de betaler for

  4. VITEN

    Slurv i medisinsk forskning kan få dramatiske konsekvenser

  5. VITEN

    Det raske tempoet i koronaforskningen er ikke bare positivt

  6. VITEN

    Hvilken risiko utgjør underliggende sykdommer blant voksne med covid-19?