Viten

Store forskjeller i språkforståelse mellom en- og tospråklige barn

Utfordringen er størst for barn som bruker et annet språk enn skolespråket hjemme, og som har foreldre med liten skolegang.

Vår undersøkelse viser at utfordringen for tospråklige barn er størst for dem som bruker et annet språk enn skolespråket hjemme, og som har foreldre med liten skolegang, skriver professorne. Berit Roald / NTB Scanpix

  • Monica Melby-lervåg
  • Arne Lervåg
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det er ingen tvil om at å være tospråklig er en stor ressurs. Kanskje er det også derfor at en vanlig oppfatning er at språkforsinkelse hos tospråklige barn er kortsiktig og ikke vil gi varig negativt utslag. Tidligere har både forskere og andre med stor styrke hevdet at barnet fort vil ta igjen det tapte, og at det å være tospråklig er en stor fordel.

En ny undersøkelse vi har gjennomført viser imidlertid at dette ikke nødvendigvis er tilfelle.

Ordforråd

Vår undersøkelse er en kunnskapsoppsummering av studier som har undersøkt språkutvikling og leseforståelse på skolespråket hos enspråklige barn sammenlignet med tospråklige barn.

Leseforståelse er helt avgjørende for barns læring i skolen. Med økende klassetrinn er det helt avgjørende for læringsutbytte i skolen å kunne trekke ut innholdet i en tekst. Barn som er dyktige til dette får gjennomgående bedre skoleprestasjoner enn andre barn i teoretiske fag.

Arne Lervåg og Monica Melby-Lervåg Shane Colvin

To ting er viktige for en god leseforståelse: Hvor rask og dyktig du er til å finne sammenhengen mellom lyd/bokstav, og hvor godt ordforråd eller språkforståelse du har. Undersøkelsen vår viser at de tospråklige barna er like raske og dyktige som de enspråklige barna når det gjelder å finne sammenhengen mellom lyd og bokstav, men de tospråklige har et mye dårligere ordforråd på skolens språk enn sine enspråklige medelever.Vi ser at mange tospråklige barn har et språk som gjør at de kan fungere godt sosialt og i familien.

Når vi undersøker om de kan betydningen av mer kompliserte og skolerelaterte ord, blir det imidlertid klart at mange strever. Et svakt ordforråd kan føre til at de får dårlig leseforståelse. Dette kan resultere i at de, spesielt på høyere klassetrinn, får dårligere læringsutbytte.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook!
  • Følg Aftenposten Viten på Twitter!

Urovekkende

Sett i lys av at andelen tospråklige barn i Osloskolen er nå så mange som 40 prosent, er resultatene fra vår undersøkelse urovekkende. Undersøkelsen vår viser at utfordringen er størst for barn som bruker et annet språk enn skolespråket hjemme, og som har foreldre med liten skolegang.

Les også

- Vi lærer ham somali, men måtte også «språkvaske» ham fra barnehagen

Basert på vår undersøkelse er det viktig at vi får et mer realistisk bilde av hva det faktisk innebærer for et barn å lære seg to språk. Selv om barn har stor kapasitet til å lære seg språk, er dette ikke en magisk prosess som går av seg selv.Å lære to språk er en langt mer krevende for barnet enn å lære ett språk, og det stiller større krav til dem som er rundt barnet. Hovedbeskjeden fra vår undersøkelse er at dersom man ønsker å gi tospråklige barn de samme mulighetene som enspråklige barn, kan det være en fordel å starte svært tidlig med opplæring i skolens språk. Dette gjelder spesielt for de barna hvor foreldrene selv har liten utdanningsbakgrunn og hvor man snakker bare morsmålet hjemme.

Intensiv språkopplæring i norsk

På bakgrunn av resultatene fra studien vår er vi i gang med en ny undersøkelse. I denne studien prøver vi ut et språkstimuleringstiltak for tospråklige femåringer i barnehage. Barna får intensiv språkopplæring i norsk i små grupper eller enkeltvis i over 20 uker av barnehagelærere som har fått opplæring i dette.

Sammenlignet med en kontrollgruppe som følger vanlig praksis i barnehage er resultatene så langt lovende, ikke bare rett etter at stimuleringen er avsluttet men også over et halvt år etter. Selv om det er behov for flere undersøkelser for å bekrefte dette, tyder altså resultatene på at aktiv og systematisk stimulering nytter.

Det er imidlertid mye som tyder på at vi må tenke nytt i forhold til dette, og at det å gå i barnehage i seg selv ikke gir disse barna en reell mulighet til å hente igjen forspranget enspråklige barn har. Det er imidlertid grunn til å være optimistisk i forhold til det å gi denne type systematisk tilbud i barnehage, og skape gode læringsarenaer for norsk språk. Dersom man lykkes med dette har man faktisk en mulighet til å gi disse barna en bedre fremtid.

  1. Les også

    Sats på grunnforskning - ellers vet vi ikke hva vi går glipp av

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Slik lærer barn norsk i barnehagen

  2. NORGE

    Ny test for barnehager: Kan oppdage barn som har risiko for å utvikle problemer med å lese og skrive

  3. POLITIKK

    Høyre vil forskjellsbehandle Oslo-barnehager for å bedre språkferdighetene.

  4. OSLOBY

    Systematisk språkopplæring i barnehagen gir gode resultater

  5. OSLOBY

    Ved Språksenteret i Oslo lærer nyankomne elever norsk på kort tid.

  6. DEBATT

    Enten er Høyre dårlig informert om språk i barnehagene, eller så forsøker de seg på en frekkis