Aldri har færre omkommet i naturkatastrofer
Statistikk fra de siste 120 årene viser at stadig færre omkommer i værrelaterte naturkatastrofer. I inneværende tiår er tallene så langt spesielt lave.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
I sin tale til verdens ledere på FN-toppmøtet 23. september tegnet Greta Thunberg et dramatisk bilde av klimaproblemet. Mye handlet om hva fremtiden vil bringe.
Men hun sa også noe om dagens situasjon, og uttalte blant annet at «[ ... ] I’m one of the lucky ones. People are suffering, people are dying.»
Nøyaktig hva Thunberg her sikter til skal ikke jeg mene noe om. Men det er ingen tvil om at mange i dag lider og dør på grunn av værrelaterte hendelser.
Bildene av orkanen Dorian som 1. september feide innover Bahamas, knuste hjemmene til titusener av fattige familier og kan ha kostet mer enn 1300 mennesker livet, bekrefter det med all tydelighet.
Spørsmålet om i hvilken grad slike naturkatastrofer er et resultat av menneskeskapte klimaendringer er ikke tema for denne artikkelen. Men fokuset på denne typen hendelser kan gi oss inntrykk av at flere i dag enn tidligere omkommer i værrelaterte naturkatastrofer.
Spørsmålet om det er korrekt eller ikke skal jeg belyse med tilgjengelig historisk statistikk.
Statistikk tilbake til år 1900
Senter for forskning på epidemiologi og katastrofer (CRED) ved Université Catholique de Louvain lager årlig statistikk for antall omkomne i naturkatastrofer, en statistikk som går helt tilbake til år 1900.
Denne typen statistikk er naturlig nok beheftet med usikkerhet. Men den viktigste kilden til usikkerhet er trolig først og fremst at det tilbake i tid skjedde en underrapportering av antall omkomne.
Nordlige barskoger kan bli et usikkert karbonlager i fremtiden
Uansett er det klart at uvær i forrige århundre tok mange menneskeliv, særlig i perioden 1920–70 da det ifølge CRED-statistikken i gjennomsnitt var 330.000 omkomne i værrelaterte hendelser pr. år.
Tørke i Sovjetunionen og Kina på 1920-tallet krevde samlet mer enn 4 millioner menneskeliv. Da Yangtze gikk over sine bredder i 1931, var det anslagsvis 3,3 millioner omkomne og 100 millioner hjemløse. Og tørken i India i 1965–67 og syklonen over Ganges-deltaet i 1970 medførte henholdsvis 1,5 millioner og 500.000 omkomne.
40.000 døde pr. år
I tiårene fra 1970 til 2010 var antallet omkomne i værrelaterte hendelser betydelige lavere, men likevel med et gjennomsnitt på over 40.000 pr. år. Fra det første tiåret i dette århundret huskes kanskje spesielt godt syklonen som herjet i Myanmar i mai 2008 og krevde 140.000 menneskeliv.
Men i dette tiåret var det også uvanlig mange store jordskjelv, med skjelvet på Haiti i januar 2010 som den nest verste jordskjelvkatastrofen i nyere tid. Jordskjelvene i Kina og Pakistan i henholdsvis 2008 og 2005 og den jordskjelvfremkalte tsunamien utenfor Indonesia i 2004 krevde tilsammen minst 680.000 menneskeliv.
Vi kjenner ikke fasiten for det tiåret vi nå er inne i, og historien forteller med tydelighet at bare én enkelthendelse over natten kan endre bildet fullstendig.
Den største utryddelsen rykker nærmere
Men for årene 2011–18 viser statistikken fra CRED i gjennomsnitt 13.312 omkomne i værrelaterte hendelser pr. år. Slike tall skal på ingen måte bagatelliseres. De vitner om ufattelige tragedier som i første rekke har rammet fattige mennesker.
Likevel er det et faktum at antall omkomne pr. år i det inneværende tiåret så langt er betydelig lavere enn det vi har sett i de foregående tiårene, og ikke minst hvis vi ser forrige århundre under ett.
Kraftig befolkningsvekst
Man bør også ta med i regnestykket at befolkningsveksten gjør at mange flere nå enn før er eksponert når uværet kommer. Det var i 2018 rundt 7,6 milliarder mennesker på kloden, mot 1,6 milliarder ved begynnelsen av forrige århundre. Og i første halvdel av forrige århundre var det i gjennomsnitt 153 omkomne pr. år pr. million innbygger.
I andre halvdel var tallet sunket til 32, og hittil i inneværende tiår har det i gjennomsnitt vært 2 omkomne pr. år i værrelaterte hendelser pr. million mennesker på kloden. Grafikken illustrerer utviklingen.
Får raskere hjelp
Vi har altså vært gjennom en periode der stadig færre har mistet livet som følge av værrelaterte hendelser. Mye tyder på at menneskenes økende velstand i denne sammenheng har bidratt til å gjøre oss mindre sårbare.
Viktige faktorer er trolig at færre familier lever i naturalhusholdning, mer robuste bygninger, bedre varsling og en bedre utbygd infrastruktur, også internasjonalt, som sørger for at mat, medisiner og annen hjelp kommer raskere frem til de rammede.
Når mange forskere nå advarer oss mot at klimaet i fremtiden kan bli vanskeligere å håndtere, kan det altså se ut som om vi parallelt, med fortsatt velstandsutvikling, vil bli stadig bedre i stand til å beskytte oss mot værrelaterte hendelser. Fortsatt velstandsvekst i verdens fattige regioner vil trolig være viktig i så henseende.
