Viten

Norske fjell gror igjen i et varmere klima

Mer skog i fjellet gir varmere klima, som igjen gir enda mer skog. I sommer ble det registrert trær på 1404 meter over havet.

Mørke grantrær på tregrensen synes godt mot det hvite snødekket. Mer skog i fjellet gir varmere klima, som igjen gir enda mer skog. Foto: Anders Bryn

  • Eva Lieungh Eriksen
  • Anders Bryn
  • Frode Stordal
  • Jarle W. Bjerke
  • Lea-Rebekka Tonjer
  • Ryan Bright
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Varmere klima og redusert utmarksbruk gjør at fjellene gror igjen. Fortsetter oppvarmingen, vil skogen trolig krype lenger opp i fjellene enn vi har sett på tusenvis av år. I sommer ble det registrert trær på 1404 meter over havet!

På grunn av tilbakekoblinger i klimasystemet, vil ny skog i fjellet forsterke den pågående oppvarmingen. Mer skog i fjellet gir med andre ord varmere klima, som igjen gir enda mer skog. Nyere forskning viser nemlig at økosystemene og klimasystemet er langt tettere sammenkoblet, og på flere måter, enn tidligere antatt.

Energi og grunnstoffer inngår i komplekse kretsløp, og utveksles mellom økosystemene og klimasystemet. Endringer påvirker både økosystemene og klimasystemet. I deler av landet bidrar sau på utmarksbeite, samt tam- og villrein til å holde landskapet åpent, mens fjellene gror igjen andre steder.

Gjengroingen vil ha konsekvenser for klimasystemet. Nettoeffekten av de endringene vi observerer i dag er utfordrende å estimere presist. Å forutsi endringene 100 år frem i tid er enda vanskeligere.

Vi mangler representative og robuste målinger for mange av prosessene som kobler økosystemene og klimasystemet. Hvilke effekter som er viktigst, varierer også mellom fjell og lavland, kyst og innland, og nord og sør.

Gjengroing i seterlandskapet fra 1994–2004 i Heimdalen, Hemsedal kommune. Mindre utmarksbruk og klimaendringer gir mer skog i fjellet. Foto: Oskar Puschmann, NIBIO


Karbonlagre over og under bakken

Trær lagrer karbon i blader, kvister, stammer og røtter. Over tid bygges også lagrene av karbon i jorden opp. Treplanting er blitt et populært klimatiltak på grunn av denne karbonfangsten, men spesielt i fjellet er klimaregnskapet for trær komplisert. I det skognære fjellet er temperaturen lav, og jordsmonnet bygges opp sakte. Produksjonen av biomasse er også lavere enn i skogen, men nedbrytningen er enda lavere og fjellplantene lagrer en høyere andel karbon under bakken.

Lagring av karbon i bakken er tett koblet til samarbeidet plantene har med sopp. I dette samarbeidet får soppen karbon i form av sukkerarter, mens plantene får næringsstoffer og vann i retur. Soppene i jorden over og under tregrensen har ulike egenskaper. At trærne tar med seg egne soppsamfunn, gjør at mengden karbon i jorden reduseres når skogen «flytter inn» i fjellandskapet. Eksisterende karbonlagre i jorden reduseres betraktelig.

Under bakken utveksles vann og næring mellom en mykorrhizasopp og et grantre. Foto: Isabella Bjørja, NIBIO

Selv om ny skog binder mer karbon over bakken enn åpen fjellvegetasjon, lagrer den også mindre i jorden. I sum er karbonlagringen til ny skog i fjellet enten negativ eller neppe særlig utslagsgivende for klimasystemet. På lang sikt vil imidlertid karbon lagret i jorden utgjøre et sikrere depot, med tanke på potensialet for fremtidig økning i for eksempel insektangrep og skogbranner.

Les også

Nordlige barskoger kan bli et usikkert karbonlager i fremtiden


Albedo er utslagsgivende

Karbonlagring er viktig, men andre faktorer kan være mer utslagsgivende for klimaeffekten av flere trær i fjellet. Albedoeffekten handler om at ulike overflater reflekterer ulike mengder solenergi. Mørke overflater med ru og variert struktur absorberer mer solstråler og blir varmere. For eksempel varmer et mørkt grantre opp luften rundt seg mer enn en bjørk. Bjørken har lysere blader og stamme og feller bladene om vinteren.

Åpne fjellandskap, hvor snøen ligger som et hvitt teppe om vinteren, reflekterer maksimalt med solstråler. Når trær stikker opp gjennom snøen, blir mindre solenergi reflektert, snøen vil smelte raskere, og klimaet blir varmere. Nye studier viser at albedoeffekten er avgjørende i fjellstrøk og i snødekte skogområder Østafjells, men at den gradvis utlignes av karbonfangst lenger sør og i lavereliggende strøk.

Et teppe av snø reflekterer mer solenergi enn skogen ved siden av. Foto: Lea-Rebekka Tonjer


Trærnes mindre omtalte utslipp

I tillegg til karbonfangst og albedo må vi ta hensyn til trærnes utslipp. Vanndamp er den viktigste klimagassen i atmosfæren og slippes ut fra trær ved evapotranspirasjon. Større planter, som trær, trekker opp mer vann av bakken og fordamper mer vann enn kortvokst fjellvegetasjon gjør. Mens vanndampen varmer opp klimaet, har trærnes transpirasjon en nedkjølende effekt på klimaet.

Trær slipper også ut terpener, isoprener og andre naturlige kjemikalier. Utslippene gir opphav til partikler i luften med flere, motvirkende klimaeffekter: De kan bidra til skydannelse med nedkjølende effekt, men de produserer også drivhusgassen ozon og øker levetiden til metan. Utslippene inneholder også karbon, som før eller senere går tilbake i kretsløpet.

Les også

Klimafotavtrykket vårt vises i været på kloden hver eneste dag


Leveområder i fjellet krymper

Mange arter er tilpasset et liv i åpne fjellandskap. Når skoggrensen nå kryper oppover fjellsidene, krymper arealene de kan leve i. Den vakre issoleien, for eksempel, tåler gjengroing og overoppheting spesielt dårlig. Mangfoldet av sopp i jorden minker også når skogen kryper oppover fjellet.

De få artene som kan forflytte seg langt, har kanskje muligheten til å finne nye fjell som ligger høyere opp eller lenger nord. For de aller fleste planter, sopp og dyr derimot, er det kanskje umulig å flytte.

Les også

Norske fjellområder er i rask endring

Issoleie, Ranunculus glacialis, er tilpasset åpne fjellandskap som krymper på grunn av gjengroing og klimaendringer. Foto: Anders Bryn

Skogen er på fjelltur

Nye tall fra folkeforskningsprosjektet Natur i endring viser at skogen er på vei til fjells. Det siste århundret har tre- og skoggrensen steget betydelig i Norge og Landsskogtakseringen viser at stående volum trevirke i Norge er tredoblet. Veksten skyldes i stor grad aktiv skogforvaltning, og estimater viser at det i dag er 11 milliarder trær i Norge. I et nytt forskningsprosjekt, EMERALD, setter vi tilbakekoblinger mellom vegetasjon og klima på dagsordenen.

Gjennom feltstudier, eksperimenter og modellberegninger skal vi utvikle kunnskapen om vekselvirkningene mellom økosystemene og klimasystemet på nordlige breddegrader.


Kommer trærne til å dø?

På Forskningstorget i høst spurte vi hundrevis av barn og ungdom om hva de tror vil skje med trærne i Norge når klimaet blir varmere. Nesten alle svarte at trærne kommer til å dø. Selv om ikke svaret var riktig, pekte de mot noen viktige prosesser som vil påvirke skogen negativt: tørke, målerangrep og skogbrann. Barkebiller, råtesopp, snøskader og frosttørke kan legges til.

Skader på trærne vil kunne påvirke skogen lokalt og regionalt, men nasjonalt går dette i én retning – mot mer skog i Norge. Det totale klimaregnskapet for trærnes inntog i fjellet er komplisert, men vi må ta utfordringen med å beregne det likevel.

Trærne har nemlig så mange effekter på klimaet at forskere betrakter dem som en aktiv og viktig del av klimasystemet.

Eva Lieungh Eriksen, PhD-student, Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo

Anders Bryn, Førsteamanuensis, Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo og NIBIO

Frode Stordal, Professor, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo

Jarle W. Bjerke, Seniorforsker, Norsk institutt for naturforskning, Tromsø

Lea-Rebekka Tonjer, Masterstudent, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo

Ryan Bright, Seniorforsker, Norsk institutt for bioøkonomi, Ås

Øverst fra venstre: Eva Lieungh Eriksen, Anders Bryn, Frode Stordal, Jarle W. Bjerke, Lea-Rebekka Tonjer og Ryan Bright.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Klima
  3. Natur
  4. Viten
  5. Klimaendringer
  6. Skog
  7. Trær

Relevante artikler

  1. NORGE

    Viktigste klimatiltak: La norsk natur i fred

  2. VERDEN

    Store klimautslipp fra Australias branner

  3. KRONIKK

    Kina sitter med nøkkelen til å redde det globale klimaet

  4. A-MAGASINET

    Denne lille treflisen kan gi verdifull informasjon om dagens klimaendringer

  5. VITEN

    Forskere: Slik kan vi lure hivviruset til å avsløre seg selv

  6. VITEN

    Hunnsnegl langs norskekysten utviklet penis på grunn av miljøgifter. Men så skjedde det noe.