Viten

Taredyrking er i ferd med å bli stor industri. Er vi forberedt?

En kraftig oppskalering av tareindustrien står sannsynligvis på trappene langs norskekysten. Da er det viktig å forstå økosystemets spilleregler.

  • Hartvig Christie
    seniorforsker, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
  • Kasper Hancke
    seniorforsker, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Tang og tare vil trolig bli en mye større kilde til både menneskers og dyrs kosthold, samt som råstoff i andre industrier.
Mye tyder på at vi kan vente oss en kraftig oppskalering av tareindustrien. Da er det viktig å undersøke hvordan massiv dyrking kan virke på økosystemet i havet.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Norskekysten er lang, med kaldt, næringsrikt vann som er godt egnet for taredyrking. I 2018 var tareproduksjonen i dyrkingsanlegg i Norge 178 tonn. Men allerede i 2050 er produksjonen estimert til å kunne ligge på rundt 20 millioner tonn. Med vår langstrakte kyst er det trygt å si at dyrkingspotensialet er enormt.

Trolig kommer tare til å utgjøre en viktig kilde til mat og andre produkter i fremtiden. Vi ser allerede at tareindustrien oppskaleres for mat-, dyre- og fiskefôrproduksjon. Mye spennende er på gang med tanke på utvinning av råstoff som kan erstatte plast i blant annet emballasje.

I fremtiden er det lett å se for seg at tare kan bli foredlet til en rekke ulike råmaterialer, eksempelvis som byggesteiner i kjemisk industri, og at gjenværende biomasse fermenteres til biogass i kombinasjon med karbonfangst og lagringsteknologi (CCS).

Med en mulig taredyrkingsrevolusjon like rundt hjørnet, er det viktig å forberede både oss og marine økosystemer på det som venter. NIVA-forsker Kasper Hancke er én av dem som undersøker dette.

Blå skog med grønn fremtid

Langs norskekysten finner vi naturlige tareskoger som dekker et område tilsvarende Norges dyrkede landbruksareal. Tareskogen utgjør viktige økosystemer og danner levegrunnlag for et rikt næringsnett av smådyr og fisk. Det sikrer også oppvekstområder for kommersielle fiskeslag og skalldyr.

Fra disse tareskogene tas det i dag ut om lag 160.000 tonn tare hvert år. Dette er en påkjenning for kystnære økosystem i de berørte områdene, og det tar år før det restituerer.

Ved å dyrke tare kan vi bevare den naturlige tareskogen og samtidig øke ressurshøsting av tarebiomasse til industrielle formål.

Tare er hurtigvoksende og kan såes på tau plassert i sjøen om høsten. Opptil ti kilo tare pr. meter tau kan høstes allerede i løpet av forsommeren. I løpet av denne korte perioden kan det produseres opptil 200 tonn pr. hektar pr. år. Den raske produksjonen av biomasse foregår uten bruk av hverken gjødsel eller plantevernmidler.

Alt som trengs, er naturlige næringsstoffer, CO₂ og solenergi.

Når tare vokser, tar den opp CO₂. Dermed kan den potensielt bidra til CO₂-reduksjon – opp mot 25 tonn CO₂ pr. hektar. Slik kan taredyrking bidra som tiltak mot klimaendringer og som en viktig brikke i en rask omstilling til en grønn fremtid innen ressursproduksjon – både i Norge og internasjonalt.

Tare er hurtigvoksende og kan såes på tau plassert i sjøen om høsten. Opptil ti kilo tare pr. meter tau kan høstes allerede i løpet av forsommeren.
Den raske produksjonen av tang og tare foregår uten bruk av hverken gjødsel eller plantevernmidler. Alt som trengs er naturlige næringsstoffer, CO2 og solenergi. NIVA-forsker Hartvig Christie har vurdert både positive og negative miljøpåvirkninger av taredyrking.

Bærekraftig produksjon

Med en mulig taredyrkingsrevolusjon like rundt hjørnet, er det viktig å forberede både oss og marine økosystemer på det som venter. Regjeringens havstrategi fra 2019 vil legge til rette for videre vekst i sjømatnæringen innen bærekraftige rammer. I det NIVA-ledede KELPPRO-prosjektet, finansiert av Norges forskningsråd, har forskerne vurdert både positive og negative miljøpåvirkninger av taredyrking.

Det miljømessige fotavtrykket av taredyrking er sannsynligvis lite. Ja, faktisk kan et tareanlegg bidra til flere positive økosystemtjenester. I tillegg til å produsere biomasse og ta opp CO₂ fra atmosfæren, vil også CO₂-opptaket redusere risikoen for forsuring av havet. I tillegg vil taredyrking ta opp næringsstoffer fra vannmassene, som kan redusere negative konsekvenser av overgjødsling der dette er et problem.

Ved å forstå økosystemets spilleregler, og med en solid forankring i kompetanse og erfaring gjennom mangeårig forskning på naturlige tareøkosystemer, kan en bærekraftig utvikling av taredyrkingsindustrien sikres.

Naturlige tareskoger utgjør viktige økosystem og danner levegrunnlag for et rikt næringsnett av smådyr og fisk.
I 2018 var tareproduksjonen i dyrkingsanlegg i Norge 178 tonn. Allerede i 2050 er produksjonen estimert til å kunne ligge på rundt 20 millioner tonn.

Mulige negative effekter

Storskala taredyrking kan gi negative effekter på havmiljøet. Store mengder tarebiomasse som havner på havbunnen, enten ved uhell i produksjonen eller ved bevist plassering, kan medføre oksygenmangel, endring i biomangfoldet og dårlig økologisk tilstand på havbunnen. Og stort opptak av næringsstoffer vil kunne utkonkurrere naturlig tang, tare og algevekst i sjøen. Dette kan igjen gå ut over grunnlaget i næringskjeden, fiskebestandene – og da i siste ende oss mennesker.

Hvorvidt tareanlegg bidrar til uønsket spredning av arter, gener og eventuelle sykdommer i havet, er foreløpig i stor grad uvisst. Imidlertid peker ferske resultater fra KELPPRO-prosjektet på at fremmede, uønskede arter kan utnytte taredyrkingsanlegg også utenom vekstsesongen.

Slike studier er avgjørende for å sikre en langsiktig, bærekraftig utvikling av industrien, både økologisk og økonomisk. Kanskje vil en forskningsbasert forvaltning kunne spare tareindustrien for mange av de utfordringene som fiskeoppdrettsindustrien har måttet kjempe mot?

Tare på ferde

Utviklingen i dag åpner for spennende muligheter innen taredyrkingsindustrien. Samtidig er det viktig å være klar over at anleggenes påvirkning på miljøet er lite studert. For å drive taredyrkning på en økologisk og økonomisk bærekraftig måte, er det viktig å sikre en enda bedre forståelse av økosystemets spilleregler.

Vi som jobber med forskning på tang og tare, har troen på at taredyrking og algebasert produksjon kan utvikles til en blå ressurs med en grønn fremtid. Alt tyder på at det er tare på ferde, både her til lands og andre steder i verden.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Hartvig Christie og Kasper Hancke, seniorforskere, Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Les også

  1. Trær, tang og tare er den nye proteinrike maten

  2. Ap: Nordsjøen skal bli fremtidens industriverksted for å gjenreise Norge etter koronaen

  3. Slik har insektene og blomstene skapt helt unike avhengighetsforhold

Les mer om

  1. Tang og tare
  2. Viten
  3. Klima
  4. Industri
  5. CO2
  6. Bærekraft