Viten

Engangsprodukter er dårlige for miljøet. Men holdbare varer er ikke mye bedre.

  • Gibran Vita
    Gibran Vita
    amanuensis, Open Universiteit, Nederland

Her er en haug med typiske holdbare varer: kjøleskap, frysebokser og vaskemaskiner ved Stena Miljø på Frogner i 2007. Foto: Ingar Storfjell / NTB

Holdbare varer holder i mer enn ett år og handles ikke ofte. Men de krever likevel store mengder energi.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Alle vet at engangsprodukter er dårlige for miljøet. Men er holdbare varer så mye bedre?

NTNU har vært del av den første studien som ser på det totale energiforbruket som er involvert i holdbare varer, inkludert all energien som kreves for å bruke dem.

Holdbare varer holder i mer enn ett år og handles ikke ofte. Holdbare varer som kjøretøy, elektroniske produkter og ulike apparater krever ofte store mengder energi å lage og bruke i løpet av den lange levetiden. I tillegg krever de ofte flere andre produkter og tjenester for å brukes og vedlikeholdes.

En bil krever energi gjennom hele livssyklusen. Energi og metaller må til for å sette sammen bilen. For å kjøre den trenger den drivstoff, reservedeler, et system for å distribuere drivstoff, mekanikere, forsikringsfirmaer, bilutsalg med mer.

Alt dette krever også energi.

Vedlikehold og ekstratjenester

Holdbare varer i seg selv utgjør bare 10 prosent av energiavtrykket fra husholdningene i verden.

Men når vi tar med alt av varer og tjenester som trengs for å bruke dem, stiger andelen til hele to tredjedeler av energiforbruket de globale husholdningene bidrar med.

Etter hvert som land blir mer moderne og velstående, får de gjerne mer kapital og skaffer seg flere holdbare varer. Mengden av holdbare varer mer enn doblet seg i det forrige århundret.

I dag krever disse holdbare varene mer enn halvparten av verdens materialforbruk for å vedlikeholdes. Et lignende mønster finner vi i energiforbruket.

Ikke nok å bli mer effektiv

Vi finner enorme forskjeller i energiforbruket pr. innbygger verden over. I vår del av verden bruker vi opptil fire til åtte ganger mer energi enn i landene som bruker minst.

Teknologiske fremskritt gjør de fleste landene mer energieffektive. Men bare 14 avanserte og to voksende økonomier greide å redusere energiforbruket sitt fra 1995 til 2011.

I resten av de 31 landene vi undersøkte, økte energifotavtrykket pr. person. Til tross for at de samtidig ble mer energieffektive.

Hovedgrunnen er at teknologiske fremskritt har termodynamiske begrensninger, mens forbruket stiger raskt og tilnærmet ubegrenset.

Høyere nasjonalprodukt og inntekt er heller ingen garanti for energieffektivitet. Vi finner lav effektivitet i både rike og fattige land.

Gibran Vita jobbet som forsker ved program for industriell økologi ved NTNU. Nå er han amanuensis ved Open Universiteit i Nederland.

Transport er verst

Transportsektoren står for den høyeste andelen av energiforbruket, men fotavtrykket er 17 til 25 ganger høyere i avanserte økonomier enn i gryende økonomier.

Nest høyest er energiforbruket til boliger, og holdbare varer som ikke trenger videre tilførsel av energi. Det kan dreie seg om møbler, leketøy, sportsartikler eller musikkinstrumenter.

Altså ting som ikke er elektroniske, men som krever mye energi likevel på grunn av vedlikehold m.m.

Tredje høyest er energiforbruket knyttet til elektroniske varer, og det som hører til dem. Avanserte nasjoner forbruker seks ganger mer energi på varer tilknyttet kommunikasjon og medier.

Forbruker mer når vi får mer

Energiavtrykket øker tre ganger så raskt i voksende økonomier der folk får mer å rutte med. Dette er logisk. Etter hvert som fattige land kommer seg ut av fattigdommen, vil folk gjerne eie flere holdbare ting og få en høyere, materiell levestandard.

Nøkkelen er å sørge for at folk alle steder får gode liv, men uten å gjenta feilene i rike land fanget i overkonsumering.

Noen holdbare varer er nøkkelen til å gi folk bedre helse og løfte dem ut av fattigdom. Bærekraftens utfordring er å skille mellom essensielle, holdbare varer som bidrar til et bedre liv, fra rene «livsstilsvarer», som gir større innvirkning på miljøet enn fordeler.

Foruten å lage mer effektive og holdbare varer, må vi redusere det totale antallet varer. De må vare lengre, men vi må også motvirke markedsbudskapet om at du må ha noe nytt hele tiden.

Rike blir ikke lykkeligere av mer

I rike land ser vi at det å få enda flere holdbare varer ikke alltid gir et bedre liv.

Å eie en bil betyr at vi velger mer karbonkrevende transport og godtar lengre pendling, selv om det spiser av tida vår.

Å ha alskens duppeditter betyr at vi bruker dem. Uten dem kunne vi kanskje oppdage nye og rikere måter å bruke kveldene våre.

Forskningen ble ledet av meg under doktorgradsarbeidet ved program for industriell økologi ved NTNU. Det ble utført i samarbeid med kolleger fra Yale University, IIASA i Wien og University College London.

Les også

  1. Norske leger: Slik bekjemper vi korona, og dette ønsker vi oss fremover.

  2. De er blant de siste som snakker kalamang. Den samme språkdøden kan ramme Norge.

Les mer om

  1. Klima og miljø
  2. Klimaendringer
  3. Forbruker
  4. Viten