Viten

Revolusjonen under vann

Brorparten av norsk matproduksjon skjer ikke lenger på åkeren eller i fjøset.

Oppdrettslaksen er ikke egentlig tam, men den er heller ikke vill. Midt mellom havet og åkeren er vi i ferd med å skape en møteplass på tvers av artsgrenser. Kallestad, Gorm

  • Marianne E. Lien

Sosialantropologisk institutt i Oslo er 50 år, og det markeres med en artikkelserie i Aftenposten Viten. Les også de andre artiklene i serien:

Thorgeir Kolshus:

Les også

Antropologenes vekst og fall

Thomas Hylland Eriksen:

Les også

En overopphetet verden

Les også:

Les også

Hyllest fra Bergen, Tromsø og Trondheim

I dag produseres mer enn 12 millioner måltider med laks fra norske merder. Det er fire ganger så mye som den samlede kjøttproduksjonen fra norsk landbruk. Vår generasjon har tatt husdyrrevolusjonen enda en omdreining.

Mye av maten vi i dag tar for gitt er resultat av endringer som hverken var planlagte eller forutsigbare. Slik er det også med havbruk: Lakseoppdrett var opprinnelig tenkt som en grei biinntekt for bønder i bratte vestlandsbygder, med små bedrifter og lokale eiere. Men på 90-tallet ble disse reguleringene opphevet. De siste 20 årene har vi mer enn firedoblet produksjonen av laks, og bærekraftig havbruk skal gi oss inntekter når oljen tar slutt.

Beskyttelseskrav

Kan fisk føle smerte? Spørsmålet har lenge vært omstridt blant biologer, men Norge har i likhet med EU nylig vedtatt å la tvilen komme laksen til gode. Fisk er rett og slett blitt dyr, i juridisk forstand. Dette skjedde med den nye Dyrevelferdsloven fra 2010, som for første gang omfattet forskrifter også for oppdrettsfisk. Laks fikk dermed samme slags krav på beskyttelse som firbente husdyr som ku og sau.

Som følge av dette er slakterier bygget om slik at fisken kan bedøves før den slaktes. Dimmere kobles på lampene så fisken ikke skal bli skremt når lyses slås på. Gummisåler demper lyden av skrittene så yngelen ikke skvetter. Og røkterne skoleres om laksens naturlige behov, og trenes i å finne forbedringspunkter på egen arbeidsplass. Om oppdrettsfisken blir lykkeligere av dette gjenstår å se, men veterinærer og røktere jobber systematisk for å lære fisken å kjenne. Gradvis etablerer de et språklig rom for å behandle fisken som et sansende vesen.

Omsorg i merden

Hvorfor skjer dette? En årsak er at dyrevelferd er blitt viktigere enn før. Forbrukere er opptatt av at dyr skal ha det bra. Men endringen skyldes også at fisk er blitt husdyr: Idet vi tar ansvar for et annet vesens livsløp, blir vi også selv omsorgspersoner. Fisk er blitt dyr fordi stadig flere av dem lever sine liv i merder.

Gjennom feltarbeid på produksjonsanleggene ser vi mange eksempler på at mennesker bryr seg. Når lakseyngelen skal begynne å spise på egen hånd, går man varsomt omkring karene for å unngå å kaste brå skygge, snakker lavt sammen og venter spent på at fisken skal våge seg opp til overflaten. Hvordan laksen har det avhenger ikke bare av lovgivning, men også av om de ansatte gis rom til å utøve omsorg for fisken, og ta hensyn de mener er riktige.

Det tamme og det ville

Jordbruksrevolusjonen for nesten ti tusen år siden skapte nye vilkår for menneskers liv, og varige endringer i måten vi organiserer samfunnet. Vi fikk mer kompleks arbeidsdeling, bystater, og etter hvert privat eiendomsrett. Åkeren og fjøset ble "kultur", mens alt utenfor etter hvert ble sett på som "natur".

Domus er det latinske navnet for hus, og derfra har vi også begrepet "domestisering" – altså at dyr blir husdyr. Dette skillet mellom natur og kultur hjelper oss å ordne verden: Kulturen er det "tamme", det vi hegner inn og kontrollerer, mens naturen er det "ville", og ideelt sett uberørt av mennesker. Men skillene er vanskelige å trekke i praksis. Domestisering er sjelden kun et resultat av menneskelig kløkt, men derimot en uforutsigbar toveis prosess.

Artsgrenser

Oppdrettslaksen er ikke egentlig tam, men den er heller ikke vill. Midt mellom havet og åkeren er vi i ferd med å skape en møteplass på tvers av artsgrenser som ikke lar seg fange i tradisjonelle skillet mellom natur og kultur, eller mellom fangst og husdyrhold.

  1. Les også

    Antropologenes vekst og fall 

Relevante artikler

  1. VITEN

    Dette er en deprimert fisk

  2. VITEN

    Denne fisken er en superhelt

  3. VITEN

    Hvorfor er det så mye styr med laksen?

  4. VERDEN

    Vil løse utfordringene for landoppdrett

  5. KRONIKK

    Gjennom å behandle norsk kultur som et ikke-tema, kan vi komme i den situasjon vi ser i Sverige | Asle Toje

  6. A-MAGASINET

    Derfor er hytteeiere og gjestene en dårlig match.