Viten

Uviten: Et tilbakeblikk på «Hjernevask»

Harald Eia og Ole Martin Ihle sto bak fjernsynsprogrammet «Hjernevask», som skapte rabalder i akademia da det ble sendt i 2010. Foto: Dons Signe/Aftenposten

Debatten var viktig, og er det fortsatt.

  • Øyvind Østerud
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Øyvind Østerud

Det er fem år siden den såkalte Hjernevaskdebatten. Harald Eia hadde en programserie i NRK om vi er «født sånn eller blitt sånn» med særlig vekt på kjønn. Hvor skandaliserende var programmene for de norske forskerne som ikke ville akseptere biologiske forklaringer på kjønnsforskjeller?Et høydepunkt var den norske forskeren som uttalte at den eneste forskjellen på mann og kvinne var selve ordene mann og kvinne. Var dette bokstavelig ment? Var det et kjønnspolitisk program i faglige gevanter eller hva var det? På tilsvarende vis uttalte enn fransk motefilosof i 1991 at Golfkrigen ikke fant sted – bare i språket om den. Hva i all verden mente mannen?

Triviell kritikk

Innad i mange fagmiljøer hadde diskusjonen om sosiale fenomener som skapt av språket pågått i over femten år da Eia gjorde den til en offentlig sak. På grunn av faglige lederverv, deriblant arbeidet med Makt— og demokratiutredningen, var jeg direkte berørt av debatten. Utenfra ble vi kritisert av et alternativt miljø som mente at vi var for konvensjonelt vitenskapelige, og innad hadde vi en opposisjonell stemme som sa det samme.

Denne opposisjonen sto for en «postmoderne» posisjon – også kalt sosialkonstruktivisme eller «den språklige vending»: virkeligheten ble skapt av våre språklige kategorier og talemåter.

Jeg ble nylig spurt av en faglitterær forfatter om hvordan jeg så på denne debatten den pågikk på det mest intense. Jeg svarte med tre enkle synspunkter:

For det første var noen av poengene helt trivielle og slo inn vidåpne dører. Selvsagt har språk, perspektiv, forståelsesform betydning for vår sosiale virkelighet. Kjønn og kjønnsroller er ulike i Afghanistan og i Norge, eller i 1955 og i 2015. Ingen vil bestride dette.

Men for det andre er det absurd å mene at all ulikhet mellom kjønn forsvinner i språk. Slik det er absurd å hevde at Golfkrigen oppløser seg i språklige kategorier. Den absolutte relativiseringen av virkeligheten til språkperspektiver er meningsløs.

Ingen klare svar

De postmoderne, konstruktivistene, hadde det første synspunktet, men ved press trakk de seg fra det andre. Den totale relativiseringen slik de formulerte den i sine mest oppsiktsvekkende spissformuleringer («det er ingenting utenfor diskursen»), var likevel ikke bokstavelig ment. Dette var det tredje problemet – en grunnleggende uklarhet i formuleringen av både egen og andres posisjon. Hvor på skalaen mellom det trivielle og det absurde befant konstruktivistene seg?

Dette ble forsterket av kampretorikken mot De andre, de konvensjonelle og tradisjonelle – vi som ble fremstilt som om vi benektet det enkle poenget om at språk og perspektiv hadde betydning. Som en av de mindre omstridte vinnerne av Holberg-prisen, Ian Hacking, formulerte det i en boktittel: «Den sosiale konstruksjonen av hva?» Dette kom det aldri klare svar på.

Slik ble også variasjonen mellom moderate og mer radikale synspunkter tildekket – de som hevdet et helt greit og uomstridt poeng på en språklig uklar og jålete måte, og de som forfektet et nærmest absurd kunnskapsteoretisk syn.

Strid i samfunnsvitenskapen

Temperaturen økte på grunn av et maktpolitisk aspekt – hvordan posisjonene skapte eller hindret karrierer, bestemte eksamenskarakterer, ga signaler til studenter om vesentlig og uvesentlig, slo inn på konferanser og i tidsskrifter.

Vi hadde stridigheter om dette på Institutt for statsvitenskap, men kanskje fremfor alt innen sosiologien, sosialantropologien og kjønnsforskningen, nærmere opp til de postmoderne arnestedene i litteraturvitenskap og kunstforståelse.

Det henger fortsatt adskillig igjen etter den fem år gamle Hjernevaskdebatten.

Les også

  1. Uviten: Når forskning blir reklame

  2. Uviten: - Det er bra at vi drikker stadig mer lettbrus

  3. Uviten: Radioaktiv feilformidling