Viten

Innvandrere på arbeidsplassen øker innovasjon og eksport

Utenlandsk arbeidskraft i bedriftene legger til rette for internasjonale koblinger, som igjen påvirker innovasjonsevnen positivt.

Bedrifter som ansetter høyt utdannede innvandrere samarbeider mer internasjonalt og er mer innovative.

  • Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim, Postdoktor, Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Utenlandsk arbeidskraft besitter en annen type kunnskap og nettverk enn etnisk norske. Det kommer bedriftene til gode.

I en studie som jeg har gjennomført sammen med professor Rune Dahl Fitjar ble lederne i over 500 norske bedrifter spurt om hvem de samarbeider med og hvordan de samarbeider i innovasjonsprosesser.

Resultatene fra denne undersøkelsen viser at i de bedriftene hvor lederne oppgir at de har utenlandske ansatte, så samarbeider disse bedriftene også med en større bredde av internasjonale partnere.

Helt nye produkter

Videre finner vi en positiv sammenheng mellom disse internasjonale samarbeidspartnerne og nye produktinnovasjoner, og særlig radikale produktinnovasjoner. Det vil si produktinnovasjoner som er helt nye for verdensmarkedet. Disse internasjonale partnerne er også positivt assosiert med radikalt nye prosessinnovasjoner, altså nye og forbedrede måter å gjennomføre innovasjonsarbeidet på.

Dermed ser vi at utenlandsk arbeidskraft i bedriftene legger til rette for internasjonale koblinger, som igjen påvirker innovasjonsevnen positivt.

Det er bare i firmaer som har oppgitt at de har utenlandske arbeidstagere med høyere utdanning hvor vi ser denne effekten.

Kanskje er det fordi de innvandrerne med høyere utdanning kommer i posisjoner der de får medvirke i innovative prosesser?

  • Telenor-sjef Sigve Brekke: Digital innovasjon: Hvordan skape norske enhjørninger?
Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim har nettopp levert sin doktorgradsavhandling om innovasjon og mangfold på arbeidsplassen.

Kommer fra europeiske land

I denne studien vet vi ikke prosentandelen av hvor mange ansatte som må til for å få denne positive effekten, ei heller hvor disse utenlandske ansatte kommer fra. Derfor ble det også gjennomført en ny studie der registerdata ble tatt i bruk.

Basert på registerdata fra Statistisk sentralbyrå som er koblet med en stor innovasjonsundersøkelse (Community Innovation Survey), finner jeg at utenlandsk arbeidskraft og internasjonale samarbeidspartnere setter norske bedrifter i stand til å lansere varer og tjenester på internasjonale markeder.

Denne positive sammenhengen mellom utenlandsk arbeidskraft og eksport ser vi særlig for utenlandsk arbeidskraft fra EU15-land: Østerrike, Danmark, Finland, Belgia, Tyskland, Frankrike, Portugal, Spania, Storbritannia, Sverige, Luxembourg, Nederland, Hellas, Irland, Italia.

Med utenlandsk arbeidskraft fra en del andre land, ser man ikke denne positive sammenhengen.

De kulturelle kodene

Utenlandsk arbeidskraft kjenner de kulturelle kodene, og sitter på verdifull og ulik kunnskap. De kan for eksempel ha kunnskap om hvordan et produkt kan bli mottatt i sine hjemmemarkeder, informasjon om distribusjonsnettverk, lovverk og annen informasjon som er viktig for å kunne lykkes med å eksportere varer og tjenester på internasjonale markeder.

Denne studien viser også hvordan bedrifter i ulike regioner samarbeider med ulike internasjonale partnere for å kunne lansere varer og tjenester på internasjonale markeder. Særlig ser en at bedrifter i bygdene i større grad samarbeider med nordiske samarbeidspartnere, mens bedrifter i storbyregionene drar nytte av innovasjonspartnere som er lenger borte, geografisk sett.

Tørre å satse på noe nytt

Det at mennesker kommer fra andre land er ikke ensbetydende med at de har andre måter å se verden på, men utenlandske arbeidstagere har likevel med seg en annen kulturell bakgrunn og andre erfaringer enn sine norske kolleger. Utenlandsk arbeidskraft har en annen kompetanse (for eksempel ved at de snakker andre språk, har arbeidserfaring og utdanningsbakgrunn fra andre steder) samtidig som at de har andre sosiale og profesjonelle nettverk.

Innovasjon skjer sjelden på slump, men gjennom målrettet arbeid, og der mennesker med ulik kompetanse møtes med det formål å løse noe.

Norge er en liten, åpen økonomi, og tilstedeværelse på internasjonale markeder er viktig. Skal vi lykkes internasjonalt og bli globalt ledende innenfor noen sektorer, så må vi tørre å være åpne for nye ideer, tørre å tenke nytt, og tørre å satse på noe ukjent.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Eksport
  2. Innovasjon
  3. Språk
  4. Økonomi
  5. Bedrifter
  6. Høyere utdanning
  7. Viten