Kristian Gundersen: Kvinnene overtar kunnskapssamfunnet
Det har foregått en stille revolusjon gjennom 40 år.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
I fjor ble det uteksaminert nesten 70 000 studenter med bachelor- og mastergrader i Norge. Kun 35 prosent av disse var menn.
Hadde det kun vært 35 prosent kvinner, tror jeg det hadde vært fakkeltog i gatene.
Gutter har betydelig dårligere skolekarakter enn jenter, og etter første studieår har menn 25 prosent større risiko for å falle ut av studiene enn kvinner. Mannsunderskuddet gjelder med ett unntak alle fakultetene ved Universitetet i Oslo. Samfunnsfag, humaniora, utdanningsvitenskap, jus, medisin, odontologi, og teologi har alle kun 23 – 40 prosent menn. Kun i naturvitenskapelige fag er kvinner i mindretall (38 prosent).
Systematisk ubalanse
Kjønnsskjevheten i høyere utdanning kan altså ikke reduseres til noen få, lukkede studier slik kjønnsforskeren Harriet Bjerrum Nielsen forsøker her i Aftenposten.
Om en skjev kjønnsfordeling er et samfunnsproblem er et politisk spørsmål, men vi snakker altså om en systematisk ubalanse som gjelder store deler av befolkningen og vil prege hele vårt arbeidsliv fremover.
Bjerrum Nielsen mener ubalansen kan ha sammenheng med at menn har kognitive egenskaper som er dårligere tilpasset det moderne samfunn. Det har hittil ikke vært akseptert å bruke en tilsvarende forklaring når kvinner er underrepresenterte.
For eksempel vurderes det å utestenge den ytterliggående polske EU-parlamentarikeren Janusz Korwin-Mikke fra Europaparlamentet etter at han uttalte: Det er selvsagt at kvinner skal tjene mindre enn menn. De er svakere, mindre fysisk og mindre intelligente.
Ikke akseptabel forklaring
Jeg er enig i at menn og kvinner kan ha ulike kognitive egenskaper, men hvilket kjønn som har mest av de egenskapene som er trengs i det moderne samfunn, krever nok en nærmere drøftelse. Bjerrum Nielsen kan ikke for alvor mene at dagens læringsmiljø nøyaktig gjenspeiler samfunnets kunnskaps- og ferdighetsbehov?
Bjerrum Nielsens andre forklaring er at menn selv velger bort høyere utdanning. Igjen har dette ikke vært en akseptabel forklaring når kvinner er i mindretall. Bjerrum Nielsen kaller det en sterk underrepresentasjon når kun 31 prosent av professorene ved Universitetet i Oslo er kvinner. Noe av skjevheten er historisk betinget, og det kan det være grunner til å tro at flere kvinner enn menn velger bort en forskerkarrière.
Dette har ikke forhindret at man snakker om glasstak og bruker betydelige ressurser på å få opp kvinneandelen. For eksempel har vi egne stipendordninger kun for kvinner for å beskytte dem mot undervisningsbelastningen, slik at de lettere kan kvalifisere seg forskningsmessig.
Urimelig sammenligning
Hvilke løsninger ser så Bjerrum Nielsen for seg for menn?
Hun mener de kan søke seg mer til fagutdanning. Kjønnsbalansen er i dag rimelig god der, 54 prosent menn uteksamineres, men også her er frafallet av menn større enn for kvinner. Det virker også urimelig å sammenligne statistikk fra utdanning på videregående skole-nivå og høyskolenivå.
Politisk sett vil Bjerrum Nielsens løsninger gi oss et arbeidsmarked der menn systematisk vil ha lavere utdannelse enn kvinner. Fordi det var omvendt tidligere, fikk vi en kvinnedag og opprettet kvinneforskning som fag. Når det gjelder menn, vet vi fint lite om hvorfor de i økende grad blir tapere i utdanningssystemet.
Forskningsrådets 8. mars-tweet var å gratulere kvinnene med deres overrepresentasjon i høyere utdanning.
Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!
Dette er de siste ukers «guttedebatt» - om norsk skole og kjønn:
- 10. februar skrev Camilla Stoltenberg i Morgenbladet: Vi har skapt et nytt kjønnsgap før vi har rukket å kvitte oss med det gamle
- 24. februar har kjønnsforsker Harriet Bjerrum Nielsen en kronikk her i Aftenposten: Når gutter fremstilles som «tapere», ringer alarmklokkene langt høyere enn når jenter er «taperne»
- 27. februar svarer økonomiprofessor Einar Lie henne: Det er forskjell på forskjeller
- 1. mars skriver lagdommer Rune Bård Hansen: Guttene er i dagens skole ofre for strukturell kjønnsdiskriminering
- 1. mars får Einar lie svar av Harriet Bjerrum Nielsen: Bildet av gutter som i mengdevis utestenges fra universiteter og høyskoler er rett og slett feil
- 1. mars skriver også Aftenpostens spaltist, Anki Gerhardsen:Det går alvorlig dårlig med guttene våre
- 2. mars følger Einar Lie opp med et nytt innlegg: Harriet Bjerrum Nielsen skriver at forskjellen mellom gutter og jenters grunnskolekarakterer er «ganske liten». Men det er den ikke
- 2. mars gir Harriet Bjerrum et svar til Rune Bård Hansen:Feillesinger og løse antagelser i guttedebatten
- 3. mars spør hun: Hva mener du egentlig, Einar Lie?
- 6. mars skriver samfunnsforsker Mari Teigen i Kort sagt-spalten: Kun 40 % av studentene er menn. Kvinnerepresentasjonen i politikken har vært på nær 40 % i mer enn to tiår. Det er en likestillingssuksess.
- 7. mars skriver professor Dag Øistein Endsjø (Kort sagt): Bjerrum Nielsen, du er vel ikke bare en god gammeldags kjønnssjåvinist?
- 8. mars svarer Einar Lie (Kort sagt): Nielsen forholder seg knapt til til det jeg skrev
- 10. mars. Rune Bård Hansen (Kort sagt): Nielsen bagatelliserer guttenes situasjon.
