Viten

Hvorfor ser stadig færre unge lyst på livet?

  • Ottar Hellevik
    Professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
  • Tale Hellevik
    Forsker, Nova, Oslo Met – storbyuniversitetet
Synkende opplevd livskvalitet blant unge er ikke et nytt fenomen, men en utvikling som går ti år tilbake i tid, skriver artikkelforfatterne.

Vi ser en ulik utvikling for unge og eldres lykkefølelse de siste ti årene.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Et grunnleggende mål for politikk i demokratier er å øke befolkningens livskvalitet. Både internasjonalt og i Norge er politikere og forskere opptatt av å måle livskvaliteten for å kunne se om målet realiseres. Dette kan gjøres gjennom objektive forhold som utdanning, økonomi og levealder, slik som i FNs Human Development Index. Her er Norge blant de som ligger aller høyest, sammen med våre nordiske naboland.

I dag er imidlertid subjektive forhold, hvordan folk selv opplever livssituasjonen sin, kommet mer i fokus.

I 2015 fikk Helsedirektoratet i oppdrag av Helse og omsorgsdepartementet å utrede hvordan en kan sikre gode data om befolkningens opplevde livskvalitet. Året etter ble det lagt frem en utredning om hvordan slike målinger kan gjennomføres, som så i 2018 ble fulgt opp med konkrete forslag til fremgangsmåte. Nylig har både Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå presentert resultater av slike undersøkelser.

Blant de høyest plasserte

For å måle det som kalles subjektiv eller opplevd livskvalitet, er det blant annet blitt stilt spørsmål om hvor lykkelig folk føler seg, og hvor fornøyd de er med egen tilværelse. Også i slike målinger er Norge og de andre nordiske landene blant de høyest plasserte. Dette fremgår blant annet av et kapittel i World Happiness Report 2020.

Som forklaring på de nordiske landenes suksess pekes det her på at de har velfungerende demokratiske institusjoner, sjenerøse velferdsordninger, lave nivåer på kriminalitet og korrupsjon, samt høyt tillitsnivå i befolkningen.

Mange har vært opptatt av at pandemien har vært en spesielt stor påkjenning for yngre aldersgrupper.

I vår artikkel i siste nummer av Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (2021-2, åpen publisering) fremgår det at synkende opplevd livskvalitet blant unge ikke er et nytt fenomen, men en utvikling som går ti år tilbake i tid. Resultater i norske og internasjonale studier av et beslektet fenomen, psykiske helseplager hos ungdom, har også vist en økning i senere tid. Som mulige forklaringer har forskerne blant annet holdt frem endringer i ungdoms forhold til kropp og utseende og i deres relasjon til skole og utdanning.

Befolkningens lykkenivå

I artikkelen vår dokumenteres utviklingen for opplevd livskvalitet ved hjelp av data fra Norsk Monitor, intervjuundersøkelser som er gjennomført annethvert år siden 1985. Her har deltagerne, nye hver gang, svart på spørsmålet «Vil du stort sett beskrive deg selv som meget lykkelig, ganske lykkelig, ikke spesielt lykkelig eller slett ikke lykkelig?»

I 1985 var prosentfordelingen 23 for meget, 65 for ganske, 11 for ikke spesielt og 1 for slett ikke lykkelig. Overvekten av meget over ikke lykkelige, som blir 23–12 = 11 prosentpoeng, kan vi kalle lykkenivået i befolkningen.

Fra 1985 til 2001 lå lykkenivået ganske stabilt rundt 10 poeng. Så steg nivået til 13 poeng i perioden 2003–2011. Derfra har lykkenivået sunket gradvis før det endte nede på 5 poeng i den siste Monitor-undersøkelsen fra 2019. Utviklingen for spørsmålet om tilfredshet med tilværelsen, som er stilt siden 1999, viser en tilsvarende nedgang de siste årene.

Nedgang for de yngste

Hvis vi deler befolkningen inn i aldersgruppene 15-24, 25-39, 40–59 og 60- år, kommer det frem at nedgangen i lykkefølelse og tilfredshet bare har skjedd innenfor de to yngste gruppene. For de to eldre gruppene har det i stedet vært en liten oppgang (figur 1).

Aldersmønsteret er dermed blitt snudd helt om, fra at ungdom og yngre voksne lå klart over de eldre i lykkenivå, til at de i 2019 er kommet ned på samme eller, som for de yngste, på et lavere nivå.

Ved hjelp av det omfattende og varierte datatilfanget i Norsk Monitor har vi lett etter forhold som kan forklare den negative utviklingen for ungdom og yngre voksne. Det klareste utslaget for både lykkefølelse og tilfredshet fikk vi for det å bekymre seg ofte for hva som vil skje med en i fremtiden, en uro som har økt sterkt for de yngre (figur 2).

Dette er en bekymring som både er blitt mer utbredt og har fått sterkere negativ effekt på opplevd livskvalitet. Bak ligger i særlig grad usikkerhet omkring hvordan man vil klare seg i yrkeslivet og økonomisk.

Blant flere andre forhold som har bidratt til nedgangen blant unge, er misnøye med sosiale relasjoner, med egen økonomisk situasjon og med helse og fysisk form. Også bekymring for hva som vil skje med miljø- og klima har spilt en rolle.

Trenger kvalitative studier

Siste intervjurunde i Monitor ble foretatt høsten 2019, før koronapandemien rammet Norge. Nyere studier viser at tilfredshet med tilværelsen har sunket og helsebekymringen økt blant unge under pandemien. Vi antar at det også har vært en negativ utvikling for andre forhold som vår analyse har vist er viktige for opplevd livskvalitet i yngre aldersgrupper. Det er derfor grunn til å tro at nedgangen i opplevd livskvalitet som Monitor viser blant yngre i 2019, har fortsatt i tiden etterpå.

Store representative intervjuundersøkelser som Norsk Monitor er nødvendige for å kunne påvise et viktig fenomen som endringer i opplevd livskvalitet.

Men for å få en dypere innsikt i hvordan unge mennesker opplever sin egen livssituasjon og samfunnsforholdene, og hvordan dette virker inn på deres lykkefølelse og tilfredshet med tilværelsen, må en i tillegg gjennomføre mer kvalitative studier. Dette er en forutsetning for å kunne finne frem til virkningsfulle tiltak mot den bekymringsfulle utviklingen.

Red.anm.: Figur 1 er rettet etter publisering av artikkelen. En feil i redigeringen førte til at kurvene ble blandet sammen.

Les også

  1. Hvordan går det med ungdom som aldri gjør noe galt?

  2. Ny undersøkelse viser tydelig sammenheng mellom mental helse og skoleprestasjoner

  • Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Forskning
  2. Ung
  3. Undersøkelser