Viten

Brannen i islams hus

Andelen av verdens væpnede konflikter som foregår i muslimske land eller med islamistiske opprørere har økt kraftig.

Sjiamuslimske soldater forbereder motangrepet mot IS ved Tikrit i Irak. De fleste muslimske land henger etter når det gjelder demokrati og menneskerettigheter. Mange av dem har en svak, økonomisk utvikling, og en del er fanget i "ressursenes forbannelse". Det kan være med på å forklare det høye konfliktnivået, skriver Nils Petter Gleditsch. Foto: Reuters/NTB scanpix

  • Nils Petter Gleditsch

Det internasjonale konfliktbildet er i økende grad preget av væpnede konflikter hvor muslimer er involvert på den ene eller den andre siden – eller begge.

Er muslimske land spesielt krigerske? Er det religionens skyld?

Gode nyheter – og noen dårlige

Trass i de mange dårlige nyhetene vi får gjennom massemediene hver eneste dag, er det mange positive trekk i det internasjonale konfliktbildet. Mens antallet pågående væpnede konflikter økte gjennom det meste av den kalde krigen, fikk vi en kraftig nedgang etter Murens fall. Nedgangen var enda sterkere om vi bare ser på konflikter som er store nok til å bli klassifisert som kriger (mer enn 1000 døde i krigshandlinger i et kalenderår).

Selv om tallet på konflikter går litt opp og ned hvert år, har det i all hovedsak vært stabilt etter 2001.

I gjennomsnitt døde om lag 300.000 personer i krig hvert år i det første tiåret etter annen verdenskrig. I de første ti årene av 2000-tallet var tallet sunket til om lag 44 000 pr. år, trass i at jordens befolkning var mer enn doblet i samme periode. I de siste par årene har ofrene igjen vært flere, i hovedsak på grunn av borgerkrigen i Syria. Men vi er fortsatt meget langt fra et nytt Korea eller et nytt Vietnam. Mellomstatlige kriger forekommer meget sjelden, de gjenværende krigene er borgerkriger.

Også i den muslimske verden?

Men hva med den muslimske verden? Rett etter den kalde krigen fikk vi en viss økning i antallet borgerkriger i muslimske land. Deretter en kraftig nedgang og så igjen en økning etter 2001, men ikke til et nivå som ligger vesentlig høyere enn i tidligere år. Som muslimske land regner vi da land hvor Islam er den tallmessig dominerende religionen.

Tallet på borgerkriger med islamister har imidlertid økt kraftig i de siste femten årene.

Som man kan se viser figuren hvilken andel av konfliktene som finner sted i muslimske land og med islamistiske opprørsbevegelser. Her ser vi en viss økning i begynnelsen av etterkrigstiden og rett etter den kalde krigen. Men økningen etter 2001 er langt mer dramatisk. I 2011 og 2012 foregikk alle borgerkriger i muslimske land!

Det generelle bildet er at antallet borgerkriger i muslimske land ikke har steget veldig kraftig i de seneste årene. Men siden borgerkriger i andre land har avtatt, blir nyhetsbildet stadig mer preget av muslimske konflikter.

Andelen av konfliktene hvor opprørsbevegelsen har en islamistisk karakter, er også sterkt økende og har vært det helt siden den kalde krigen sluttet. Disse opprørsbevegelsene kjemper en spesielt kompromissløs kamp og bidrar antagelig til at disse konfliktene både blir blodige og vanskelige å bilegge.

Mest vold i muslimske land

Når vi, med rette, bekymrer oss over terrorfaren i Europa, bør vi ikke glemme at det meste av den islamistiske volden utspiller seg i muslimske land. Som Mohammad Usman Rana så treffende skrev i Aftenposten 14. januar, "Det brenner i islams hus". Dette er ikke en "sivilisasjonskamp" mellom islam og Vesten, men "en blodig indre-muslimsk kamp om muslimers hjerte og sinn".

Hvorfor er det blitt slik? En mulig forklaring er at de fleste av disse landene fortsatt sliter med kolonitidens vilkårlige grenser. Territorielle konflikter tar ofte lang tid å løse. En annen faktor den tradisjonelle, strategiske betydningen av Midtøsten, både ved sin posisjon mellom øst og vest og sin oljerikdom. Flere militære intervensjoner i de senere år har erstattet forholdsvis stabile diktaturer med ustabile halvdemokratier.

At konfliktene i muslimske land har økt spesielt sterkt etter 2001, kan også tyde på en motreaksjon fra den muslimske verden – ikke bare mot dem som intervenerer, men også mot deres støttespillere i den muslimske verden.

Voldelig religion?

Mange som er mer kritiske overfor islam, ser denne religionen som mer voldelig enn andre religioner. Det er imidlertid voldelige og fredelige elementer i alle religioner. Spørsmålet er hvorfor religiøse og politiske aktører fremhever den ene eller den andre siden av dette budskapet.

Både islam og kristendommen er religioner med en misjonsbefaling, og Samuel Huntingtons spådom om en sivilisasjonskrig innebar at det skulle være spesielt stor fare for krig mellom kristne og muslimer. Men hovedbildet i dag er en kraftig konflikt innenfor det islamske området, selv om denne konflikten også har ringvirkninger i land hvor muslimer ikke er i flertall.

Når resten av verden er blitt mer fredelig samtidig som den muslimske verden ikke er blitt det, kan det kanskje skyldes at muslimske land i mindre grad har gjennomgått de politiske og økonomiske endringer som har bidratt til å redusere voldsbruken i og mellom andre land. De fleste muslimske land henger etter når det gjelder demokrati og menneskerettigheter. Mange av dem har en svak økonomisk utvikling, selv om noen er blitt veldig rike på grunn av oljen. En del er fanget i "ressursenes forbannelse", en sterk avhengighet av råvareeksport. I de siste tiårene har vi hatt høye oljepriser, og mange oljerike stater spesielt i den arabiske verden har hatt råd til å finansiere opprørsbevegelser som kan destabilisere regionale rivaler.

Situasjonen kan endres

En analyse av konflikter i Midtøsten som jeg selv publiserte for ti år siden sammen med to kolleger, konkluderte at religion ikke ga noe vesentlig bidrag til å forklare konflikthyppigheten. Regimetype, økonomisk utvikling og etnisk dominans var viktigere. Men hva om disse faktorene selv blir influert av religionen? Da vil religionen likevel ha en indirekte virkning på konfliktene.

Disse sammenhengene er ikke umulige å endre. Det er ikke mange tiår siden forskere for alvor diskuterte om demokrati overhodet var mulig i katolske land. Kanskje vil lavere oljepriser og etter hvert overgangen til andre energiformer fremtvinge endringer i den muslimske verden som kan ha en positiv virkning på konfliktene?

I mellomtiden lever de muslimske land med et høyere gjennomsnittlig konfliktnivå enn de fleste andre land i verden. For forskere er det viktig å finne ut mer om hvorfor det er slik. Og for beslutningstagere er det en oppgave av høyeste prioritet å bidra til å hindre utbruddet av flere konflikter, minske faren for internasjonal opptrapping og bidra til fredelig konfliktløsning.

  1. Les også

    Med makt mot viten

  2. Les også

    Nå kan både israelske og palestinske ledere bli anklaget for krigsforbrytelser

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Optimisme tross alt: Dagens kriger krever færre dødsofre

  2. OSLOBY

    - Jeg vet ikke hvor ofte jeg hører «Du er en grei muslim, men..»

  3. VERDEN

    Antall terrorangrep i verden synker for tredje året på rad. Ekspertene frykter at trenden ikke vil vare.

  4. NORGE

    Ny bok om islamsk humanisme: - Holdningene til likestilling endrer seg raskt i positiv retning

  5. KOMMENTAR

    Finnes det muslimske land med demokrati og frihet for enkeltmennesker?

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Terroren har flere ansikter