Viten

Fremskrittsevangelium forkledt som vitenskap | Øyvind Østerud

Psykologen Steven Pinker mener kritikerne hans lider av sykelig angst for fremskrittet, skriver Øyvind Østerud.

Steven Pinker svekker sitt eget budskap med ideologisk polemikk.

  • Øyvind Østerud
    Professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Psykologen Steven Pinker har skrevet sin andre store bok om hvordan alle fremskrittets piler peker oppover. I den første, The Better Angels of Our Nature fra 2011, var budskapet at krig og vold ble stadig mindre utbredt.

Den nye, Enlightenment Now, er mye bredere. Fred, helse, rikdom, demokrati, trygghet og humanitet peker mot en rosenrød fremtid for menneskeheten. Bill Gates sier på omslaget at dette er «My new favourite book of all time».

Øyvind Østerud er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og Uviten-spaltist i Aftenposten

Vitenskapens mann?

Mye i boken er treffende og lite omstridt. Barne- og barseldødeligheten er gått sterkt ned over store deler av verden, levestandard og velstand er gått opp, omfanget av voldelig død er forholdsvis langt sjeldnere enn i tidligere tider.

Pinker presenterer seg som humanismens og vitenskapens mann. Her er 75 grafer, 1288 fotnoter, 32 sider med litteraturhenvisninger. Likevel er mye av boken polemisk og uvitenskapelig. Han sier at kritikerne av budskapet lider av sykelig angst for fremskrittet, fremskrittsfobi.

Han lukker ørene for historikere som påpeker at mye eldre statistikk er misvisende og upålitelig. Han glemmer at tallene er et utvalg, at de kan tolkes i ulike retninger, og at trendene kan kullkastes.

Når han avfeier terrorisme som bagatellmessig og oppmerksomheten som uttrykk for at samfunnet ellers er så fredelig, overser han at det dreier seg om organiserte og overlagte drap der aktørene er på jakt etter langt mer dødelige metoder.

Dette er ikke lik tilfeldige ulykker. Generelt tror han at alle større problemer blir løst bare opplysningstidens ideer får virke.

Les også

Steven Pinkers vaklende fredsbudskap | Øyvind Østerud

Trump en gjenganger

Pinker sier at tilbakeslag for fremskrittet først og fremst skyldes uvitenhet. Trump er en gjenganger fra første avsnitt i forordet og gjennom mye av boken.

Det er feil når Pinker sier at oppslutning om Trump og annet han kaller autoritær populisme, ikke har noe med økonomisk usikkerhet å gjøre. Han har en ensidig idé om at driveren er «kulturelt tilbakeslag».

Dette følger av lav utdanning. Folk med lav utdanning er mindre opplyste og blir lettere ofre for emosjonell demagogi, hevder han.

Pinker viser så sin egen emosjonelle demagogi og kaller mye av det han ikke liker for autoritær populisme, til og med Brexit. «Populismen er en gammelmannsbevegelse», sier han og gjengir en graf som unnlater å vise ungdomsprofilen til Marine Le Pens velgere.

Les også

Steven Pinkers dårlige håndverk

Storskurken Nietzsche

Pinker forteller om de skurkene han ser bak reaksjonene mot opplysningstiden, slik han oppfatter den. Religionen og romantikken forkludret fremskrittsidealene, sier han.

Storskurken i hans historie er den tyske 1800–tallsfilosofen Friedrich Nietzsche. Nietzsche kritiserte riktignok religionen, men hans romantiske heroisme inspirerte nazismen, fascismen og til syvende og sist den reaksjonære nasjonalismen som også har drevet frem Trump.

Pinker spør ikke etter de samfunnsmessige betingelsene for ideenes bevegende kraft. Han er en sann idealist. Ideene er den første beveger. Opplysningstidens idealer, i Pinkers forenklede form, må holdes rene av vitenskapens og humanismens forsvarere.

Det er mye som er viktig og treffende i Pinkers bok, men han svekker budskapet sitt når han avslører seg som uvitenskapelig evangelist og ideologisk polemiker.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Populisme
  3. Uviten
  4. Politikk