Viten

Er det dyrket kjøtt vi skal spise i fremtiden?

Forskerne på Nofima, her ved artikkelforfatter Sissel Rønning, produserer fremtidens mat ved å dyrke levende muskelceller i bioreaktor.

Optimistiske estimater tilsier at det kan være mulig å produsere 10 000 kg kjøtt fra så lite som 1 g muskelprøve.

  • Sissel Beate Rønning, Forsker, matforskningsinstituttet Nofima AS
  • Randi Christel Andreassen, stipendiat, matforskningsinstituttet Nofima AS
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Vi opplever en dramatisk befolkningsvekst der det estimeres at vi i nær fremtid blir nesten 10 milliarder mennesker. Å produsere mat til alle disse folkene på en bærekraftig måte er en av de største utfordringene verden står ovenfor.

De siste beregningene utført av FAO (FNs Food and Agricultural Organisasjon) viser at etterspørselen etter kjøtt og animalsk protein vil øke dramatisk frem mot 2050.

Sissel Beate Rønning, forsker, matforskningsinstituttet Nofima AS.
Randi Christel Andreassen, stipendiat, matforskningsinstituttet Nofima AS.

Dyrker levende muskelceller

Dessverre bidrar kjøttproduksjonen vesentlig til klimagassutslipp, avskoging og overforbruk av land- og vannressurser. Vi må derfor utvikle nye og mer miljøvennlige måter å produsere kjøtt og animalske proteiner på.

En helt ny og mulig løsning på problemet er å dyrke levende muskelceller fra storfe ved bruk av bioreaktorer, uavhengig av dyreproduksjon. Dette er innovativ teknologi som kan hjelpe til med å løse fremtidens proteinmangel. Optimistiske estimater anslår at det kan være mulig å produsere 10 000 kg kjøtt fra så lite som 1 g muskelprøve, og dermed kan antallet kyr reduseres betydelig.

Laboratoriedyrket burger

I 2013 kunne man for første gang smake en ekte burger, dyrket i laboratoriet av professor Mark Post ved Universitetet i Maastricht. Denne burgeren, som riktignok kostet 2,8 millioner norske kroner å produsere, beviste at det går an å dyrke kjøtt i laboratoriet.

Teknologien er enkel (se illustrasjon av prosessen i figur under). Først hentes det ut levende muskelceller fra en ku. Dette er muskelstamceller som vanligvis er inaktive i en muskel, men som kan vekkes til live i et laboratorium.

For å få mange nok celler må disse dyrkes videre i en bioreaktor. Dette er store tanker, på tilsvarende måte som ølbrygging og fermentering, hvor cellene får tilført flytende næring. Når det blir mange nok muskelceller, smelter disse sammen og vi får produsert protein.

Levende muskelceller hentes fra en ku og dyrkes videre i en bioreaktor der de får flytende næring. Når det blir mange nok muskelceller, smelter disse sammen og blir protein, som deretter kan tilsettes i mat som kjøtterstatning.
Les også

Forskere lager supertomater med genteknologi

Lager proteinslush

Denne proteinslushen kan enten blandes direkte inn i matprodukter, slik som pølser, og på denne måten redusere kjøttmengden som vanligvis finnes i disse produktene.

Alternativt kan vi lage et komplett kjøttstykke. Når vi forskere forsøker å dyrke komplette kjøttstykker, står vi foran store utfordringer knyttet til farge, smak og tekstur. For å lage 3D-strukturer må cellene være omgitt av et stillas («scaffold»). Dette kan for eksempel være alginat, kitosan eller kollagen, som alle er naturlige bestanddeler som finnes i alger, skalldyr og planter.

Men er det mulig å dyrke et kjøttstykke med god nok kvalitet? Vi trenger fett i kjøttet for å gi det smak, og vi trenger bindevev for å gi det struktur. Og hva med farge? Er det nok å tilsette rødbetejuice og safran?


Leter etter erstatning for blod

En annen utfordring er å få til storskalaproduksjon som både er billig, miljøvennlig og effektiv. Det krever at produksjonsprosessen er enkel og gir et sluttprodukt som kan brukes direkte til mat. En stor utfordring med teknologien er maten som cellene spiser.

Tradisjonell cellemat brukt i laboratoriene inneholder vekstserum fra blod. Vanligvis får vi dette fra slakteriet, og dette inneholder alle næringsstoffene som trengs. Det sier seg selv at dette er en begrensende faktor for bærekraftige, store produksjoner beregnet til mat for oss mennesker. Vi må derfor finne en erstatning.

Les også

Kjøtt har begynt å stinke. Derfor kutter unge ut kjøttet (for abonnenter)

Muskelceller dyrkes til kjøttproteiner i en bioreaktor på Ås. Tanken er at dette kan blandes direkte inn i matprodukter, slik som pølser, og på denne måten redusere kjøttmengden som vanligvis finnes i disse produktene.

Matforskningsinstituttet Nofima har, sammen med blant annet Mark Post, fått innvilget et forskerprosjekt fra Norges forskningsråd, «GrowPro», for å videreutvikle denne teknologien. Vårt fokus er å få byttet ut dette serumet helt eller delvis med biprodukter fra matproduksjon, kyllingskrog er et eksempel på et slikt biprodukt.

I vårt forskningsprosjekt ønsker vi i tillegg å blande proteinene vi produserer direkte i matvarer, fremfor å dyrke komplette kjøttstykker. Da unngår vi utfordringene beskrevet over. Ambisjonen vår er dermed å redusere andelen av det vanlige kjøttet.

Mål: Færre slaktedyr

GrowPro vil danne grunnlaget for industriell dyrking av muskelproteiner til mat, og dermed kunne bidra til å løse fremtidens proteinbehov. Samtidig åpner det for nye markedsmuligheter i næringsmiddelindustrien. Å dyrke kjøttproteiner har et stort miljøbevarende potensial, både ved reduksjon av slaktedyr og at det gir verdiøkning for biprodukter som ellers ville blitt kastet.

Vi lager 100 prosent animalsk protein, uten antibiotika, hormoner og bakteriell forurensning. Det er nok en god stund til vi kan kjøpe dyrket kjøttprotein i butikken, samtidig er mulighetene mange.

Vi er teknologioptimister og tror dette kan være med på å redde verden.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Kjøtt
  2. Teknologi
  3. Forskning og vitenskap
  4. Mat og drikke
  5. Viten
  6. Befolkningsvekst