Viten

Tøff start for en liten, nyfødt gris

Tre grisunger i hvert kull dør i løpet av den første måneden av livet.

Når purka grynter, våkner spedgrisen og kommer bort til juret. Det gjelder å kapre en av de fremste spenene som ofte har mest melk, og de største og mest vitale grisungene vinner kampen.Foto: Fotolia/NTB Scanpix

  • Camilla Kielland

Små nyfødte griser må jobbe hardt for å overleve. Selve fødselen foregår oftest uten vanskeligheter, og grisungene fødes hver for seg. Fosterposen revner vanligvis under fødselen, men hvis den ikke gjør det må grisungen selv komme seg ut av den for å få puste.

Grisen, også kalt spedgris, er nå våt og sliten etter påkjenningen under fødselen. Den er også liten i forhold til overflaten, og derfor sårbar for nedkjøling. Rett etter fødselen starter ferden fra bak moren og bort til juret. Det er viktig for grisungen å få tak i melk fort nok, og krangling om den beste plassen er vanlig. Melken det første døgnet kalles råmelk og er essensiell for at grisen skal få i seg energi, varme og ikke minst for å danne et immunforsvar.

Den nyfødte grisen, som de fleste andre pattedyr, blir født uten noe eget immunforsvar i form av immunstoffer. Ved fødsel er de fullstendig avhengig av immunstoffer fra råmelken for å kunne motstå infeksjoner.

Hvis spedgrisen ikke får immunstoffer fra råmelken, vil grisen først etter seks uker ha et fullstendig immunsystem. Dette betyr at i de første timene i en gris’ liv er kritisk for overlevelse senere.

De første dagene

Veterinær og forsker Camilla Kielland.

Spedgrisen er nå i et miljø der purka foretrekker en temperatur på 18 grader, mens den nyfødte spedgrisen bør ha en temperatur på 34 grader. Løsningen er da at det i hver binge er et spedgrishjørne med ekstra varmelampe, og eller varme i gulvet. Der er det også tørt, ekstra flis eller halm og trekkfritt. Trekk reduserer overflatetemperaturen sterkt. Forskning har vist at spedgrisen selv vurderer hvor den vil ligge, og den har en klar preferanse for høye temperaturer og sagflis. Som oftest holder den seg i spedgrishjørnet, men ikke sjeldent kan den foretrekke å ligge hos purka.Den lille ungen bruker de første dagene til å kjempe om ressursene, det vil si melken. De fremste spenene til purka har oftest mest melk. De første par dagene bytter ungene spener, men fra dag tre har de små en fast spene resten av dietiden. Det er en fordel å være størst og vital. De store spedgrisene har en fordel både i forhold til varmetap og ved krangling om den beste plassen.

I snitt vokser en spedgris nesten 300 gram pr. dag og den drikker omtrent en liter melk hver dag. Siden spedgrisen vokser raskt og det ikke er nok jern i melken, får den ekstra jern fra bonden og/eller via for eksempel jern i torv i bingen. De første dagene files også tennene for å unngå skader. Når grisungene er mellom en og tre uker gamle kastreres hanngrisene. Dette utføres av veterinær og det brukes både lokalbedøvelse og smertestillende.

Purka og spedgrisen kan kommunisere allerede fra dag en. Dette er essensielt for at spedgrisen skal få i seg melk. Purka sier ifra når det er på tide å amme. Da grynter hun og spedgrisen våkner og kommer bort til juret. Der bruker den trynet og frembeina til å stimulere juret slik at purka gir melk. Melken er der i omtrent et halvt minutt, og da er det viktig å drikke fort for det er fra 40 minutter til en time til neste gang de får noe.

Lite stell fra mor

Etter at de små er født, hjelper purka til så godt hun kan. Men når det fødes mange grisunger på kort tid, sier det seg selv at hun ikke kan hjelpe hver og en av dem. Ei god purke vil si ifra med hjelp av gryntelyder når hun legger seg ned for å amme, og hun vil også være forsiktig for ikke å legge seg på noen av grisungene.

Likevel hender det ikke sjelden at de små grisungene klemmes ihjel.

I en gjennomsnittlig produksjon fødes det rundt 14 grisunger pr. kull. Ofte er en gris død allerede ved fødselen og i gjennomsnitt dør det to til innen 35 dager. De fleste spedgris som dør de første dagene, dør av sult, kulde eller av skader påført av purka.

Rundt 35 dager etter fødselen blir purka tatt bort fra spedgrisen. De spedgrisene som dør etterpå, dør oftest av infeksjoner.

Forskning har vist at i store kull er det flere grisunger som er små, potensielt mindre vitale, og at fødselen tar lengre tid.

Bonden må hjelpe

I tillegg til at grisungen må jobbe hardt for å overleve, trenger den hjelp fra bonden. En middels stor gård i Norge har over 80 purker. Ofte er rutinen at purkene griser i puljer. Alle purkene i en pulje insemineres samtidig og purkene føder da i løpet av få dager.

Dette betyr at det i løpet av en langhelg kan fødes opptil 300 grisunger på en gård.

I denne helgen legges grunnlaget for bondens inntekt, og det er en svært travel tid. Da skal alle purkene passes på, samtidig som de små spedgrisene skal få best mulig stell.

De nyfødte grisene må kanskje ha hjelp til å bli født, og noen få må ha hjelp til å komme seg ut av fosterposen. Kanskje trenger de hjelp til å finne frem til juret.

De trenger også et varmt sted å ligge. Noen spedgrisunger må også ha hjelp hvis de kommer i klem mellom purka og innredningen i bingen. I tillegg skal alle purkene ha mat, halm og annet stell.

Lønnsomt å stelle de små

Så hva er det bonden tjener penger på? Utgiftene er nesten de samme pr. purke, slik at merinntekt hentes ved å få så mange spedgriser som mulig til å overleve frem til de avvennes. For å få et raskt innblikk i om produksjonen er lønnsom, er det mulig å se på blant annet antall avvente griser pr. purke pr. år. Klarer bonden å få en ekstra gris pr. purke ved avvenning, kan dette i en middels stor besetning bety en merinntekt på 100 000 kroner.

Dette betyr ikke bare økt inntekt, men også en redusert dødelighet og bedret dyrevelferd generelt.

afp000778895-VlEdKs8hEs.jpg SCOTT AUDETTE

Som et ledd i et stort prosjekt ved Norges miljø— og biovitenskapelige universitet, NMBU, prøver vi å finne forebyggende tiltak som kan hjelpe bonden i jobben med å få grisungene til å overleve. Vi har sett på hvordan innholdet i råmelken påvirker immunstatusen hos spedgrisen. Derfor har vi målt mengden av immunstoffer i melken hos 62 purker i fire forskjellige besetninger, og i blodet til 874 én dag gamle grisunger fra disse purkene.Deretter så vi på faktorer som påvirket hvor mye immunstoffer spedgrisen hadde i blodet sitt etter et døgn. Målet var å finne årsaker til at noen spedgriser hadde lavt immunforsvar.

Stelt og lagt under varmelampe

Vi fant at spedgriser som ble født sent, eller som hadde lav vitalitet, fikk et dårlig immunforsvar. Dette stemmer med andre forskningsresultater. Hvis purkene hadde høye nivåer av immunstoffer i melken, hadde også spedgrisene høye nivåer i blodet på dag en.

Vi fant også store forskjeller mellom besetninger. Forskjellene var så store at det i en bestemt besetning ikke var så ille for grisungen å bli født sent eller ha lav vitalitet, de fikk høye verdier av immunstoffer i blodet likevel.

I denne besetningen brukte bonden mer tid på å stelle de nyfødte. Bonden tørket hver grisunge, og la hver og en av dem under varmelampen i spedgrishjørnet.

Selv om dette er en krevende jobb i en allerede travel langhelg, mener vi at en slik handling, og ekstra fokus på stell av de nyfødte, vil hjelpe både grisunge, purke og bonden.

Det kan føre til at færre nyfødte grisunger mister livet i de første, harde dagene etter at de er født.

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Tobias ble frisk takket være et stikk i hælen

  2. A-MAGASINET

    John Arve Johansen var død i syv timer. Dette er historien om menneskene som aldri ga opp å redde livet hans.

  3. VITEN

    Simen Gaure i Uviten: Enkel matematikk

  4. VITEN

    Hva med alle dem som ikke har tarmkreft?

  5. VITEN

    Influensaen er her: 13 spørsmål og svar om årets virus

  6. VITEN

    Insektapokalypsen og naturens snarlige død. Går vi egentlig undergangen i møte?