Viten

Diktatur kan være nyttig. Slik ble kopper utryddet i 1980.

Pasient med kopper, i Kosovo, der utbruddet startet i Jugoslavia i 1972. Her hadde det ikke vært koppetilfeller siden 1927.

Bruk av makt i Titos Jugoslavia kan ha vært årsaken til at den smittsomme, dødelige sykdommen kopper ble utryddet i 1980.

  • Reidun Sirevåg
    Reidun Sirevåg
    professor emeritus, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Kopper er forårsaket av et virus (Variola) og begynner med feber og et utslett som etter 5–6 dager utvikler seg til store blemmer (kopper) fylt med puss. Dødeligheten er opptil 50 prosent, og de som overlever, kan bli vansiret for livet. Noen ble blinde, og mange fikk skjemmende arr på kroppen. Å være kopparret ble tidligere brukt som et særegent kjennetegn.

Mozart og Stalin overlevde

Viruset angrep alle: Rik og fattig, ung og gammel. Konger og dronninger har dødd av koppene, mens berømte personer som Mozart, Lincoln og Stalin overlevde og var kopparret.

Det var gammel kunnskap at personer som hadde overlevd koppene aldri fikk sykdommen igjen. De ble immune. Dette ble utnyttet i Kina og Tyrkia hvor man praktiserte variolering. Med en nål ble tørket puss og skorper fra personer med kopper injisert i en vene i armen på små barn. De ble bare mildt syke noen dager og fikk aldri senere koppene.

Reidun Sirevåg, prof. (em), Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.

Frykten for kopper var enorm

Metoden fikk innpass i England tidlig på 1700-tallet ved hjelp av Lady Mary Montagu (1689–1762) som selv hadde overlevd koppene. Hun oppdaget variolering mens hun var britisk ambassadørfrue i Istanbul og ble så overbevist at hun fikk utført variolering på sine egne barn. I England overtalte hun først sin venninne kronprinsessen til å variolere kongebarna, før hun fikk kjente leger til å anbefale metoden.

  • Les også: Slik fungerer vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet

På kort tid ble variolering utbredt i England og andre land, også i Norge, men metoden var ikke ufarlig. Hygienen var dårlig, og materialet de brukte var ofte av tvilsom opprinnelse. Mange ble syke og døde enten fordi de fikk selve koppene, eller av andre infeksjoner. Likevel var alternativet verre. Frykten for koppene var enorm.


Kukopper ga immunitet

I 1796 viste briten Edward Jenner at den milde, ufarlige sykdommen kukopper ga like god immunitet som selve koppene. Det var kjent at budeier som hadde hatt de milde kukoppene, aldri fikk de farlige koppene. Det ble også sagt om budeier at de var de vakreste pikene i landet fordi de aldri var kopparret.

I sitt berømt forsøk, tok Jenner puss fra kukopper og injiserte i armen til en liten gutt. Gutten fikk kukopper, og da han var blitt frisk, injiserte Jenner puss fra de farlige koppene i armen på gutten. Gutten ble ikke syk, han var immun.

Dette var den første vaksinasjonen (Vaccina betyr ku), og metoden fikk en utrolig rask og stor utbredelse i Europa. Den første vaksinasjonen i Norge ble utført i 1801 i Kristiania, og i 1810 fikk vi en lov om vaksine som i teorien gjorde vaksinasjon mot kopper obligatorisk. Prestene fikk i oppgave å kontrollere at alle konfirmanter og brudefolk hadde gyldig vaksinasjonsattest.


300 millioner døde av kopper

Koppevaksinasjon var imidlertid ikke rutine i alle land. Det er antatt at omkring 300 millioner mennesker døde av kopper i løpet av 1900-tallet. I 1962 var det for eksempel et utbrudd i Wales etter at en mann kom tilbake fra reise til Pakistan. 25 personer ble smittet hvorav seks døde.

Dette førte til at 900 000 personer i Sør-Wales straks ble vaksinert.
Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok i 1967 å sette i gang en verdensomspennende kampanje for å utrydde koppene. Kampanjen ble drevet av hundrevis av leger og hjelpere over hele verden, og i tillegg til vaksinasjon og opplysning, ble folk betalt for å rapportere om tilfeller av kopper.

Utryddet i 1980

I 1980 ble koppene erklært utryddet. At dette var mulig, skyldtes for det første at det fantes vaksine, og for det andre og ikke minst like viktig, at koppeviruset bare angriper mennesket. Hadde viruset også angrepet gnagere, insekter eller andre dyr, ville dette ikke vært mulig.

Midt under kampanjen, i 1972, kom det i daværende Jugoslavia et helt uventet utbrudd av kopper som kunne fått store følger. Jugoslavia hadde vaksineprogram og hadde ikke hatt kopper siden 1927.

Syv personer er hittil døde av kopper i Jugoslavia, og over 300 holdes i karantene i Beograd, skrev Aftenposten 29. mars 1972.

I en liten by i Kosovo ble en ung lærer plutselig syk. Han kontaktet sykehuset hvor han fikk penicillin, men han ble bare verre. Etter å ha vært innom et annet sykehus i byen kom han til slutt til et sykehus i Beograd, hvor legene mente at han hadde en atypisk reaksjon på penicillin.

Dagen etter fikk han massiv indre blødning og døde. Dødsårsaken ble oppgitt som «reaksjon mot penicillin», og han ble vist frem til studenter og sykehuspersonell som et interessant tilfelle.

Døde av «sorte kopper»

Det han døde av var imidlertid «sorte kopper», en meget smittsom variant av koppene. Først da lærerens bror 10 dager senere fikk det typiske utslettet, ble det klart at læreren hadde dødd av kopper. Det skulle vise seg etter hvert at han hadde smittet 38 personer, hvorav åtte døde.

Det er senere antatt at læreren var smittet av en imam som kom tilbake til den lille byen i Kosovo fra en pilegrimsreise til Mekka. Imamen reiste via Irak hvor det fortsatt var tilfeller av kopper, men han ble ikke syk.

I 1972 brøt det ut en koppeepidemi i det tidligere Jugoslavia. På to uker ble 18 millioner mennesker vaksinert. Her sjekker helsepersonell virkningen av vaksinen.


Jugoslavia ble isolert

Det ble umiddelbart erklært unntakstilstand i hele Jugoslavia. Tiltak ble satt i gang med jernhånd og brutal tvang, og ingen fikk lov til å bevege seg vekk fra hjemstedet. All transport og reising ble forbudt, veier og grenser stengt og møtevirksomhet ulovlig.

Personer som kunne være smittet ble tvangsisolert på hoteller og bevoktet av soldater. Landet ble så godt som isolert. Myndighetene fikk hjelp av WHO til å foreta en massiv tvangsvaksinasjon og revaksinasjon av befolkningen, og på to uker ble 18 millioner mennesker vaksinert.

I løpet av epidemien ble 175 personer smittet mens 35 døde. Mange var leger og annet helsepersonell. Dette er ikke store tall, og fordi det ble stoppet så effektivt, var utbruddet lite.

Var bruk av makt avgjørende?

Et nærliggende spørsmål er om Titos Jugoslavia og den autoritære og resolutte beslutningen om bruk av makt, var avgjørende for at man fikk stoppet epidemien.

Denne historien har relevans i dag. Myndighetene har etter smittevernloven adgang til å iverksette omfattende tiltak, men spørsmålet er om man vil reagere raskt nok.

Det får utvalget som for tiden vurderer endringer i beredskapsloven ta stilling til. Diskusjonen om helsepersonell skal bli pålagt å vaksinere seg mot influensa kan også vurderes i lys av dette historiske eksempelet om sterkt lederskap.

Referanser:

Williams, G. (2010): “Angel of death. The story of smallpox”

Flight, Colette (2002). Smallpox: Eradicating the Scourge hosted by BBC History.

Les mer om

  1. Medisin
  2. Helse
  3. Viten
  4. Vaksine