Viten

Null hull med nanopartikler

Forskere ved Universitetet i Oslo arbeider med nanoteknologi som kan gjøre fluortabletter avleggs.

Nanopartikler som fester seg til tennene og gradvis slipper ut fluor kan gi oss bedre tannhelse i fremtiden. Stein J. Bjørge

  • Marianne Hiorth
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

«Puss puss så får du en suss», de fleste i dagens voksengenerasjon husker Flode og Trond Viggos tannpussesang. Den skulle oppmuntre barn på 70— og 80-tallet til å pusse tennene sine. Dagens barnegenerasjon har Fantorangen og hans tannpussevise som motivasjonsfaktor.

Fokus på god tannhelse i Norge har vedvart i mange tiår og de fleste er kjent med «Null hull»-begrepet. Dette har ført til at norske barn har hatt få hull i tennene sine. Men etter mange år med god tannhelse, ser det ut til at nedgangen i karies har stagnert.

Dagens barn drikker mer jus og ikke minst cola enn før, og begge deler har skadelig effekt på tennene. Andre kilder rapporterer om økende grad av slitasjeskader og erosjon av tennene. Ifølge WHO (Verdens helseorganisasjon) er det fortsatt dårlig tannhelse i ulike samfunnsgrupper i både i-land og u-land, på tross av en generell forbedring av verdens tannhelse.

Fluorens fortreffelighet

Det er vist at fluor er svært effektivt i den forebyggende behandlingen av karies og mange har vokst opp med mantraet «En fluortablett morgen og en fluortablett kveld». Tannkrem med fluor er også viktig for å opprettholde en god tannhelse i befolkningen.

Det som er viktig ved den forebyggende behandlingen er at fluor binder seg til tennene. Det vil i tillegg være en stor fordel om det er en kontinuerlig tilførsel av fluor over en lengre tidsperiode, da mer fluor kan bindes og tennene forsterkes ytterligere.

Svakheter ved fluortablettene

Et nytt forsøksoppsett som ble utviklet gjorde at forskerne kunne undersøke hvor stor andel av liposomene som festet seg til tennene. Sanko Nguyen

Ekte, trukne tenner ble festet til stenger... Sanko Nguyen

... som ble dyppet automatisk ned i brønner som inneholdt liposomene. Sanko Nguyen

Fordelen med tilstedeværelse av fluor over en lengre periode gjør at det er svakheter ved den tradisjonelle fluortabletten. Ved inntak av en fluortablett vil det relativt raskt etter at tabletten har løst seg opp i munnen, være lite fluor igjen.Dette skyldes spyttsekresjonen. Restene av fluor som ikke har bundet seg til tennene vil bli svelget ned med spyttet og mister dermed sin mulighet til å styrke tennene.

Nytt leveringssystem

En ny type administrasjonssystem for fluor er under utvikling. Dette systemet baserer seg på bruk av nanopartikler. Nanopartikler er små sfæriske enheter med en størrelse i nanometerområdet (10-9 m). Nanopartiklene har en stor relativ overflate og kan gis spesielle egenskaper.

Forskere ved Farmasøytisk institutt på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Odontologisk fakultet, begge ved Universitetet i Oslo, har i flere år jobbet med å utvikle nanopartikler som kan ha beskyttende effekt på tennene.

Utfordringen er å lage partikler som både fester seg til tennene og som langsomt slipper ut fluor.

Beskytter tennene

Den største fordelen med nanopartikler er at de er så små at de kan komme til i vanskelig tilgjengelige områder som større partikler ikke kommer til. En annen fordel er at de kan gjøres bioadhesive. Bioadhesive partikler har den egenskapen at de kan feste seg til en overflate, i dette tilfellet, tennene. Ved at partiklene fester seg til tennene vil de ikke svelges ned sammen med spyttet.

I tillegg, dersom partiklene inneholder fluor som frisettes fra partikkelen med en jevn hastighet, vil tiden fluor er tilstede i munnen og tennene økes betraktelig.

I teorien kunne man også utviklet bioadhesive tabletter, men de fleste vil synes det er svært ubehagelig å gå med en tablett festet til innsiden av overleppen.

Kan partiklene bli giftige?

Det har blitt reist spørsmål rundt toksisiteten av slike partikler. Kan nanopartiklene hope seg opp i kroppen og være giftige? Så lenge partiklene består av komponenter kroppen selv kan bryte ned er det mindre risiko forbundet med partiklenes størrelse.

I tillegg er det viktig å huske på at disse partiklene først og fremst skal administreres lokalt i munnen og ikke rett inn i blodet. Dette vil redusere toksisitetsproblemene.

Forskning på nanopartikler

Ulike typer nanopartikler har blitt utviklet og undersøkt. Både liposomer, liposomer som er dekket med polymerer og nanopartikler som består av biopolymerer har blitt produsert (se faktaboks). Det er flere faktorer som har vært avgjørende for om partiklene som har blitt produsert har blitt undersøkt videre. I tillegg til at partiklene må ligge i det riktige størrelsesområdet, altså være nanopartikler, må de være stabile slik at de ikke samler seg opp og blir til større enheter i løpet av kort tid.

Tennene med liposomer festet til seg ble utsatt for en strøm av væske, to milliliter i minuttet. Andelen av liposomer som fortsatt satt fast til tennene etter denne påkjenningen ble beregnet. Sanko Nguyen

Pre-studier av de liposombaserte nanopartiklene viste at noen av de utviklede partiklene hadde større evne til å feste seg til tenner enn andre. Partiklenes potensial til å feste seg til tennene ble undersøkt på to ulike måter. Først ved å blande formuleringene med en vandig løsning av hydroksyapatitt. Hydroksyapatitt er små partikler som fungerer som en modellsubstans for tenner. Det ble så beregnet hvor stor andelen av partiklene som festet seg. Ikke så uventet var det liposomene som var positivt ladet som festet seg best. Dette skyldes at hydroksyapatitt har en negativ overflateladning.I den andre undersøkelsen ble tenner som var festet til en stang dyppet ned i en løsning som inneholdt liposomene. Deretter ble tennene som hadde partiklene festet til seg utsatt for en strøm av væske som skulle etterligne spyttproduksjonen. Det viste seg nå at de polymerdekkede negative liposomene satt like godt som de positivt ladede liposomene. Dette var et viktig funn og et skritt videre på veien mot et mulig nytt preparat. De positive partiklene hadde nemlig en tendens til å reagere med spytt og danne større aggregater. Dette er en uønsket prosess. De negativt ladede partiklene reagerte ikke med spytt på den samme måten.

Fortsatt plass til Fantorangen

Det som blir spennende fremover, er å undersøke om det er mulig å kapsle inn fluor i de partiklene som hadde størst evne til å feste seg til tennene. Dersom det faktisk er mulig å kapsle inn fluor er det videre interessant å undersøke hvor fort fluor frisettes fra partiklene. Jo saktere fluor slipper ut av partiklene, jo større evne vil de kunne ha til å beskytte tennene over en lengre periode.

Det vil fortsatt være viktig å ha ulike motivasjonsfaktorer som Fantorangen, Trond Viggo og Flode for å få barn til å pusse tennene. Den store forskjellen de nye partiklene vil kunne utgjøre er at de fortsetter å styrke tennene selv lenge etter at tannpussen er overstått og fluortablettene svelget ned.

  1. Les også

    Sannheten om telehiv

  2. Les også

    - Sorte hull er fortsatt sorte

  3. Les også

    Når Jesus og UFO-tro blir fornøyelsespark

Relevante artikler

  1. SPREK

    Forskning: Sportsdrikker er mer skadelig enn vi har trodd

  2. VITEN

    Forsøkspersoner ga elektrosjokk på kommando. Nå sås det tvil om det kjente eksperimentet fra 60-tallet.

  3. VITEN

    C-vitamin og dramatiske effekter. Hvor mange studier trenger vi?

  4. VITEN

    6-åringer vil ha mer søtt enn 4-åringer

  5. VITEN

    Her lå det en innsjø inntil i forrige uke

  6. VITEN

    Fedme kan være bestemt av gener, ikke viljestyrke