Uviten: - Det er bra at vi drikker stadig mer lettbrus

Nye ikke-plager av kunstige søtningsstoffer dukker stadig opp.

• I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
  Vi drikker stadig mer lettbrus. Det er bra, sier helsemyndighetene, for da unngår vi sukker. Men mange er skeptiske.

Omfattende forskning gjennom flere tiår har vist at kunstige søtningsstoffer hverken gir oss kreft, hjertetrøbbel eller andre sykdommer. Det har jeg skrevet om før.

Men innimellom dukker det opp studier med nye resultater om nye virkninger, som får bred og ukritisk medieomtale og som lever lenge på folkemunne.

Tykk av null kalorier

Det verserer en påstand i mediene om at du kan bli tykk av lettbrus. Det er svært forunderlig: sunn fornuft tilsier at du ikke kan bli tykk av drikke med null kalorier. Svaret skal ligge i hjernen. Den blir lurt av søtningsstoffene.

Du drikker noe søtt, men får ikke energien som burde kommet med det søte – og da blir du fysen på noe faktisk sukkerholdig og kaloririkt – for å gjenvinne balansen så å si.

Effekten er vist i dyrestudier. Rotter som får store mengder søtningsstoffer spiser mer. Forskerne mener søtt fôr uten kalorier gir feil signaler til rottehjernen.

I medieoppslagene blir effekten direkteoverført til mennesker – og omtalt som et søtsug vi ikke kan styre unna. Jeg har ikke sett intervjuer med forskerne bak slike studier om styrken av denne effekten hos mennesker. Er den svak eller sterk? Vi mennesker er jo ikke fullstendige slaver av hjernens impulser.

14 liter brus om dagen er ikke bra

Så gikk nyheten om tarmen verden over. En studie viste at inntak av søtningsstoffer endret tarmfloraen, som kan føre til glukoseintoleranse, som kan føre til at kroppen lagrer mer fett. Altså: lettbrus kan gjøre deg tykk.

Mus fikk kjempestore doser søtningsstoff i drikkevannet, tilsvarende 40 bokser brus pr. dag. Og de ble glukoseintolerante med endret tarmflora.

Syv mennesker var også med – på like massive doser søtningsstoff som musene. Fire fikk endret tarmflora, tre fikk ingen effekt.

Men jeg lurer på: Startet de virkelig forsøket med en daglig dose tilsvarende 40 bokser lettbrus? Det er 14 liter drikke og mye både for mann og mus. Fem liter om dagen er anbefalt maksdose.

Det virker mer sannsynlig at forskerne startet med mindre doser, mer i takt med det folk faktisk drikker. Kanskje noen få bokser: ingen resultater. De øker dosene: musetarmene er som før. Dosene settes til fem liter lettbrus, åtte liter, ti liter – ingen resultater. Så: 14 liter – forsøket lykkes. Resultatene er klare: Søtningsstoff endrer tarmfloraen. Verdensnyhet.

Og ingen journalister spør om hvorfor forskerne valgte så vanvittig store mengder søtningsstoff. Det gjør resultatene helt ubrukelige.

Aspartamintoleranse

Nå har det dukket opp en ny variant av helseplager fra søtningsstoff: aspartamintoleranse. Det gir visstnok synsforstyrrelser, hodepine, sult, trøtthet og humørsvingninger.

Men her har britiske forskere kommet raskt på banen. De gjorde grundige målinger av folk som selv mener de har intoleranse mot aspartam. Resultatene viser ingen negative virkninger. ”Studien gir trygghet til helsemyndigheter og folk flest om at inntak av aspartam ikke påvirker mennesker psykisk eller fysisk”, skriver forskerne.

Jeg tviler på at det. Aspartamintoleransen vil leve i folk og medier på tross av mangel på dokumentasjon.

Selv har jeg utviklet aspartamforskningsintoleranse. Det blir nok ikke like utbredt.