Viten

Rester på evolusjonens skraphaug

Dette er grunnen til at du ikke er perfekt.

Menneskekroppens rudimenter blir et vindu til fortiden. På et eller annet tidspunkt hadde vi bruk for et organ eller en muskel, men har nå av forskjellige grunner ikke lenger bruk for det.
  • Ola Tobias Hafslund
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Bare for å ha det på det rene: At du ikke er perfekt er ikke din skyld. Det er dine vellykkede forfedres. Menneskets utrolige tilpasningsdyktighet og suksess har gjort at utviklingen fra en apelignende forfar til nåtidens menneske er gått utrolig raskt.

Raskt i et evolusjonært perspektiv, så klart. For seks millioner år er egentlig ganske lang tid.

Menneskets restefat

Det norske ordet for trekk som en gang hadde en funksjon, men som ikke har det lenger, er rudiment. Det betyr ikke nødvendigvis at trekket er helt verdiløst, men den spiller på ingen måte samme rolle som den en gang gjorde.

Menneskekroppens rudimenter blir et vindu til fortiden. På et eller annet tidspunkt hadde vi bruk for et organ eller en muskel, men har nå av forskjellige grunner ikke lenger bruk for det.

Evolusjonen har dermed begynt å kvitte seg med det overflødige for å spare energi. Hvorfor lage noe man ikke bruker? Det er ikke gjort i en håndvending. Rudimenter oppstår når evolusjonen ikke har fått nok tid til å kvitte seg ordentlig med noe.

Så hva eksisterer egentlig på menneskets restefat?

Plagsomme visdomstenner

Vi begynner fra toppen. Visdomstennene var engang kjempeflotte for våre plante— etende forfedre, men nå er de mest til bry.

Man kan argumentere for at det hjelper for tygging selv den dag i dag, men statistikken viser at 75.000 norske visdomstenner fjernes kirurgisk i året, så de gjør nok mer vondt enn godt. Og er du visdomstannfri, som meg, så vet du jo at du klarer deg helt fint uten.

  • Visste du at i underkant av ti prosent av befolkningen ikke får visdomstenner i det hele tatt?

Vitaminfabrikk

I 1994 fant forskere et gen hos mennesker som koder for byggingen av vitamin C i egen kropp.

Det eneste problemet var at det var et pseudogen, altså et gen som er der, men som aldri blir skrudd på.

Trolig er det tilgangen på frukt og grønt som er årsaken til at dette genet har kunne skru seg av, uten at det fikk noen konsekvens for de involverte. Hvorfor lage noe man uansett spiser mye av?

  • Visste du at mangel på C-vitamin gir deg skjørbuk? Så ta med en appelsin på båtturen.

Nesten haleløs

Ser man på et fire uker gammelt foster kan man tydelig se en hale. Heldigvis - dessverre vil kanskje noen si – for oss, skrus et anti-halegen seg på rundt uke fem i mors liv. Det gjør at halen bare blir en liten samling bein, kalt halebeinet.

Selv om hale på mennesker sikkert kunne ha sine fordeler i visse situasjo- ner, er ikke utbyttet større enn at det lønner seg i det lange løp å være foruten.

Altså: En haleløs tilværelse vinner frem og vår kort- levde hale forblir et rudiment.

Halebeinet derimot har vi bruk for. Det ankrer opp en rekke muskler som har med lukkemekanismen der bak å gjøre, og det tror jeg vi alle setter pris på.

  • Visste du at hvis genet som stopper menneskehalen muterer og skrus av, vil barnet bli født med en liten hale?

Blindtarmens hemmeligheter

Blindtarmen er kanskje best kjent for barn som et oppbevaringssystem for tyggegummi, for oss voksne er den mest kjent som totalt bortkastet. Før trodde man at blindtarmen var et rudiment, og at den bare hang igjen fra den tiden vi brukte visdomstennene våre, og spiste masse cellulose.

Dette stemmer i og for seg, men for at det skal være et fullverdig rudiment må organet være tilnærmet ubrukelig gjennom hele livsløpet.

Nyere forskning har kommet med teorien om at blindtarmen spiller en veldig viktig rolle i utviklingen av immunforsvaret vårt, og da spesielt tidlig i livsløpet. Senere i livet mener forskerne at blindtarmen kan fungere som et gjemmested for de viktige bakteriene i tarmen din. Når du er skikkelig syk og tarmene tømmes, kan de som har gjemt seg rekolonisere når faren er over.

  • Visste du at blindtarmen er omtrent på størrelse med langfingeren din, og at det aldri er blitt funnet tyggegummi der?

Ogsåvidere, ogsåvidere

Antallet rudimenter i kroppen kunne fylt en hel bok. Her er noen avsluttende eksempler:

  • Du har muskler rundt øret ditt, men de er dårlig utviklet. Du kan fremdeles røre litt på ørene dine, men ikke nok til vende dem mot lydkilder, slik mange andre dyr kan.
  • Gåsehud. Det er smart dersom du har pels, fordi luft isolerer. Men totalt bortkastet når vi allerede har kvittet oss med pelsen.

Les også

  1. Fremmede gener ga mennesket suksess

  2. Våre fjerne slektninger i Himalaya

  3. Putt nordmenn i grønn pose