Viten

Dovendyret har et helt økosystem i pelsen

Dovendyr risikerer livet ved å klatre ned på bakken for å gå på do. Først nylig har forskerne forstått hvorfor det er verdt det.

Dovendyret gidder vel ikke sette livet på spill bare for å være grei med en sommerfugl? Det viser seg at det er noen fordeler involvert for den også. Shutterstock/NTB scanpix

  • Anne Sverdrup-Thygeson
    Professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, og vitenskapelig rådgiver i NINA

Noen synes dovendyr er søte. Du vet, dovendyr, i Disney-versjonen fremstilt som de uuuutrooolig treeeeige, men alltid smilende, ekspeditørene i Zootropolis-filmen. Jeg har faktisk vært tett på et dovendyr en gang, i vill tilstand. Og jeg syntes ikke det var søtt, slett ikke.

Jeg satt i ytterkanten av en landsby i Nicaragua, mot et brakklagt areal – en halvåpen skog med bar jord. Det striregnet. Jeg hørte en lyd bak meg og snudde meg mot skogen. Og der, få meter unna, langsomt, langsomt, men med blikket stivt festet på meg, kom det merkeligste vesen jeg noensinne hadde sett, klissvått kravlende mot meg. Dette er 30 år siden, men jeg husker godt jeg tenkte: «dette ser ut som en mutant etter en atomkrig!»

Anne Sverdrup-Thygeson er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, og vitenskapelig rådgiver i NINA. Privat

Et sjeldent syn

Et biologistudium og mange år senere har jeg skjønt at dette må ha vært et sjeldent syn. Dovendyr er et av svært få ekte, trelevende pattedyr, og de tilbringer et absolutt minimum av tid på bakken. Men én gang i uken er det tid for å gjøre sitt fornødne, og det må, merkelig nok, skje på bakken. Det er stort sett da de stryker med, fordi de er så utrolig treige og knapt kan forsvare seg.

Les også

Les også: 28 av 38 norske husdyrraser er truet

Det siste jeg tenkte på var å telle tær på forbena til det smått skremmende vesenet med det stive gliset. Nå vet jeg at det finnes to grupper av dovendyr, trefingrede og tofingrede, med noen få arter innen hver gruppe. De to- og trefingrede er svært ulike. Her skal det handle om de trefingrede.

Sommerfugler i pelsen

Det falt meg heller ikke inn å gå bort til dyret og lete etter sommerfugler i den brungrønne pelsen. Nå angrer jeg på det. For dovendyr bærer et helt økosystem i klærne sine, og dette er noe vi først nylig har forstått.

Dovendyr er et av svært få pattedyr som lever i trærne, og de tilbringer et absolutt minimum av tid på bakken. Shutterstock/NTB scanpix


For hvorfor risikerer det trefingrede dovendyret å gå på do på bakken, istedenfor å la det stå til fra tretoppene? Når de bruker åtte prosent av det daglige kaloriinntak på en slik klatretur, og dessuten risikerer å bli spist? Forskere har lett etter en årsak lenge. Kunne det være for å gjødsle trærne de bor i, eller kommuniserte de med andre dovendyr via sine latriner?

Legger egg i avføringen

Nei da. I pelsen til det trefingrede dovendyret bor det en sommerfugl (som på engelsk – langt morsommere å si – kalles «sloth moth»). Når dovendyret gjør sitt fornødne, klatrer sommerfuglen ut av pelsen og legger egg i dovendyrdritten. Larven lever glade dager her, og når den blir en voksen sommerfugl, trenger den bare å vente på neste dobesøk for å kunne flytte inn i en trygg, varm dovendyrpels.
Og det er nå det begynner å bli morsomt.

For dovendyret gidder vel ikke sette livet på spill bare for å være grei med en sommerfugl? Det viser seg at det er noen fordeler involvert for den også.

Slikker på pelsen

Sommerfuglene både gjør fra seg, dør, og brytes ned i pelsen. Dette gir økt næringsinnhold i pelsen, og forbedrer forholdene for en alge som vokser på dovendyrhår (og ingen andre steder i verden, bare så det er nevnt). Dovendyret spiser denne grønne algeveksten ved å slikke den av pelsen.

Les også

Les mer fra Anne Sverdrup-Thygeson: Kaffen får hjelp av bier og dyremøkk

Algen har nemlig én vesentlig fordel: den inneholder viktig næring som dovendyret ikke får gjennom sin ensidige plantekost. I tillegg kan algene fungere som kamuflasje.
Så altså: sommerfuglen er bra for algen, algen er bra for dovendyret, dovendyret er bra for sommerfuglen. En hel «circle of life», altså – alt sammen i en dyrepels.

Kilder:

Pauli, J.N., Mendoza, J.E., Steffan, S.A., Carey, C.C., Weimer, P.J., Peery, M.Z., 2014. A syndrome of mutualism reinforces the lifestyle of a sloth. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 281.

Suutari, M., Majaneva, M., Fewer, D.P., Voirin, B., Aiello, A., Friedl, T., Chiarello, A.G., Blomster, J., 2010. Molecular evidence for a diverse green algal community growing in the hair of sloths and a specific association with Trichophilus welckeri (Chlorophyta, Ulvophyceae). BMC Evolutionary Biology 10, 86.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Dyr
  2. Biologi
  3. Sommerfugl
  4. Viten

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Glem klatreveggen inne – bruk naturen!

  2. NORGE

    Uvanlig sommerfuglsverm: – Jeg har aldri sett noe lignende

  3. A-MAGASINET

    Hva er egentlig poenget med å gå langt på ski?

  4. VITEN

    Dette er maurenes interiørtriks i stummende mørke

  5. KRONIKK

    Femte uken i isolasjon: Jeg puster, altså er jeg

  6. LANGRENN

    Denne vinteren får de en liten smak av hva det vil si å være norsk