Det grønne skiftet kan gi oss grønt vann

Økt bruk av biomasse skal gjøre nordiske samfunn mer bærekraftig og klimavennlig. Men det kan redusere vannkvaliteten.

Nordiske land er rike på rent vann. På fjellet og i marka kan vi stort sett drikke vannet uten å bekymre oss for å bli syke. I lavlandet brukes innsjøer og elver aktivt for rekreasjon og som drikkevannskilde. I motsetning til i mange andre land er overflatevannet mange steder så rent at det kan brukes som drikkevannskilde i stedet for grunnvann.

Men kanskje vi tar den gode tilstanden for gitt?

Situasjonen i norske ferskvannssystemer er nemlig langt fra så idyllisk som vi liker å tro. Dersom vi ikke sikrer kunnskap for gode veivalg nå, kan faktisk det grønne skiftet gi oss noe vi ikke vil ha: grønt vann.

Vannet endres

Ferskvann påvirkes av områdene rundt. Fra bebodde områder, skoger og landbruksareal vasker vannet med seg partikler og næringsstoffer. Menneskelig aktivitet endrer dermed forholdene for det som lever i vannet, og vannet selv.

Noen piler i peker allerede feil vei. Mangfoldet av arter som bor i ferskvannet går ned. Forurensing hoper seg opp i næringskjedene.

Også i nordiske ferskvann er tilførsler av næringsstoffer (nitrogen og fosfor) fra land til vann et stort problem. Dette kan bidra til redusert vannkvalitet og i verste fall giftige algeoppblomstringer – derav ‘grønt vann’.

Når dette vannet kommer til kysten, bidrar det også til dårligere sikt og nedslamming av tareskogene. Dette skaper problemer for torsk og mange andre organismer.

Menneskenes arealbruk er den største påvirkningen på biologiske mangfold, både i vann og på land. Gjennom historien har nordiske skoger blitt gjort om til dyrket mark, og seterdrift har ført til rydding av skog, lavere skoggrenser og et åpent landskap.

De siste tiårene er skogdrift blitt mindre lønnsomt, stølslivet mindre populært og jordbruket sentralisert med nedlegging av mindre gårdsbruk i utkantstrøk. Innmark er blitt til utmark, og en del utmark har grodd igjen, til frustrasjon for hytteeiere som ser fjellhytta innhylles i skog.

Nå kan dette være i endring igjen. For å kutte klimagassutslipp og skape «det grønne skiftet» tar mange til orde for å bruke ‘grønt karbon’ heller enn ‘svart karbon’ (olje og gass) som råmateriale og energikilde.

Vanskelig å forene

Dette vil gi økt etterspørsel etter biomasse, som igjen betyr et mer aktivt jordbruk og skogbruk. Dette kan vanskelig forenes med økt lagring av karbon i trær og jord.

Enten lar man trærne stå og bruker deres kapasitet til å lagre karbon og absorbere næringsstoffer, eller så hugges de. Da blir trærne relativt raskt til CO2 igjen mens næringsstoffene havner i vassdragene.

For å forstå hva som skjer med vannet når arealbruk endres, har vi i et forskningsprosjekt vurdert målinger av næringsstoffer i bekker, utført i regi av nasjonale overvåkingsprogrammer, fra 69 nordiske nedbørfelt fra år 2000 og frem til i dag. Et nedbørfelt er et område hvor alt vann renner ned til et punkt, utløpet. Måling av vannkjemi på dette punktet vil gjenspeile prosesser i hele nedbørfeltet.

Resultatene er nettopp klare. De viser at det går stort sett like mye fosfor og nitrogen ut i ferskvannet som det gjorde for 20 år siden.

Gruppert etter arealbruk (jordbruk, skogbruk, og uforstyrret, altså naturlig) ser vi at nedbørfelt med jordbruk taper mer enn 50 ganger så mye nitrogen og fosfor som områder med naturlig vegetasjon som skog og myr. Aktivt skogbruk lekker også mer næringsstoffer enn naturlige nedbørfelt. Det er ikke så rart, all den tid de fleste typer jordbruk krever gjødsling og pløying, samt at hugst av trær setter en strek for opptak av næringsstoffer i biomasse.

Vi vet at tiltak hjelper. Forsøk viser for eksempel vårpløying gir mindre avrenning enn høstpløying. På 90-tallet førte målrettede tiltak i Danmark og Sverige til en reduksjon i ‘nitrogenoverskuddet’ og mindre nitrogenbelastning av kysten.

Overraskelse

I Norge har omlegging fra korn- til gressproduksjon resultert i mindre nitrogenavrenning, men landbruksforvaltningen har fokusert mest på tiltak for å begrense avrenning av fosfor. Her ble vi overrasket: Lite tyder på at disse tiltakene har gitt effekt i vassdragene. Spørsmålet er hvorfor.

Vi mistenker at samspill mellom mer ekstremvær og redusert omfang av tiltakene har gjort at vannkvalitet i de fleste jordbrukspåvirkede nedbørfelt ikke er blitt særlig bedre i de siste 20 årene.

Mer ekstremvær er godt dokumentert. Vi merker allerede hyppigere flommer og oversvømmelser i nyhetene, og forsikringsbransjen må punge ut erstatning. For fosfor er en ytterligere kompliserende faktor at tidligere gjødsling har ført til et stort lager av fosfor i bakken. Dette vaskes ut og gjør det lett for grønne alger å bruke det til å vokse seg fete.

Forståelsen av hvordan skogbruk påvirker vann er basert et begrenset datamateriale, fordi nasjonal overvåking mangler. Dette er stor ulempe når vi skal vurdere effektiviteten av tiltak i skogbruket under det grønne skiftet.

Men også her gjelder at nedbørfeltegenskaper, lokale variasjoner i skogdrift (gjødsling, type hugst, om jorden var frosset da skogsmaskinene kjørte inn, bruk av buffersoner) og ekstremvær vil ha mye å si for utvasking av næringsstoffer.

Økt innsats i jordbruk og skogbruk under det grønne skiftet vil føre til økt avrenning av næringsstoffer – dersom man ikke er veldig forsiktig. Å lage gode kjøreregler for å begrense slik avrenning blir vanskeligere med mer uforutsigbart vær.

Må sikre rent vann

Om man heller skulle velge en annen vei for skogen, nemlig å styrke dens rolle for lagring av næringsstoffer og karbon, blir det mer logisk å la den stå. Det vil også være bra for de rundt 60 prosent av artene som lever i skogen.

Hvorvidt nordiske borgere er klar over slike dilemmaer og er klar for å velge det ene eller det andre alternativet er et åpent spørsmål.

Det får effekter ikke bare på jorder og i skogholt, men også i ferskvann og sjøvann, som er mottagere for næringsstoffer fra landjorden. Vi har sammenlignet lekkasje av næringsstoffer fra jordbruk, skogbruk og natur i Norden. Det er langt mer fra jord- og skogbruk enn fra områder uten menneskelig aktivitet.

Det må få konsekvenser for forvaltningen slik at vi er sikret rent vann også gjennom det grønne skiftet.