Hvor syke blir barn og ungdom av covid-19?
Norske data viser at andelen unge som blir innlagt med covid-19, har falt for hver smittebølge.
Pandemien treffer skjevt. At smittepresset er størst i byer i Sør-Norge, er gammelt nytt.
For barn og unge er landbakgrunn utenfor nordiske land, trangboddhet, lav familieinntekt og å ha stor familie alle selvstendige risikofaktorer for å bli smittet.
Med alle disse faktorene samlet er sannsynligheten ti ganger høyere for å bli smittet enn uten slike risikofaktorer.
Sosial ulikhet utfordrer unges helse, særlig i en pandemi. For å svare på om slike risikofaktorer også gir utslag i alvorlig sykdom, kan vi analysere data fra norske helseregistre, som er en unik kilde til kunnskap.
Én av tusen legges inn på sykehus
Knapt to av tusen barn og unge som har fått påvist covid-19, er blitt så syke at de måtte legges inn på sykehus. Om testing har fanget 50–60 prosent av alle smittede, slik Folkehelseinstituttet (FHI) legger til grunn, er den egentlige andelen innlagte omkring én av tusen.
Minst sannsynlighet for sykehusinnleggelse er det i aldersgruppen 5–11 år. Så viser registerstudiene at når du først har fått viruset, er kronisk sykdom det som øker sannsynligheten for å bli innlagt: Én av fire innlagte har en kronisk sykdom.
Men også 99 prosent av kronisk syke barn med covid-19 går gjennom infeksjonen uten sykehusopphold. Sykehusoppholdene er korte, med median liggetid på ett døgn hos norske barn og unge. Dette tyder på at de fleste som legges inn på sykehus, ikke er alvorlig syke.
Komplikasjoner og ettervirkninger
Multiorgan betennelsessyndrom hos barn (MIS-C) er en komplikasjon som kan oppstå noen uker etter infeksjonen. Tilstanden skyldes en overaktivering av immunsystemet som gir feber i flere dager og påvirker flere organer.
Fordi blodtrykk og sirkulasjon kan bli påvirket, har omkring ett av tre barn med denne tilstanden trengt behandling på intensivavdeling. Tilstanden er sjelden: Blant 3000–4000 smittede barn vil kun ett rammes av MIS-C.
Effektiv behandling finnes, og internasjonale data tyder på at man blir helt frisk. I Norge er halvparten av de 45 unge med MIS-C utskrevet etter fem dager på sykehus.
Hvordan går det på lengre sikt?
I en studie nylig publisert i tidsskriftet British Medical Journal har vi studert hvor ofte barn og unge som har hatt covid-19 uten sykehusinnleggelse, bruker helsetjenester etter sammenlignet med før de ble smittet.
Vi finner at allmennlegekontakten er hyppigere de første fire ukene etter infeksjonen. Bruk av legetjenester er tilbake til utgangspunktet etter fire uker for ungdom over 16 år og etter 12 uker for barn mellom 5 og 15 år.
Barn fra ett til fem år hadde økt kontakt med allmennlegen også i tre til seks måneder etter infeksjonen, men økningen er på bare 13 prosent.
Sagt på en annen måte: Blant tusen barn har 30 legebesøk i en vanlig uke. Blant tusen barn som hadde hatt covid-19, var det 34 legebesøk i uken.
Vi finner at allmennlegekontakten er hyppigere de første fire ukene etter infeksjonen
Diagnosekoder for luftveissymptomer dominerte ved allmennlegebesøk. Det betyr at man kan ha vært plaget med hoste eller tetthet i brystet også etter infeksjonen. Dette er også kjent fra andre luftveisinfeksjoner hos barn, særlig hos de minste.
Det var ingen tegn til alvorlig sykdom etter covid-19 på lengre sikt: Kontakt med spesialisthelsetjenester var den samme før og etter smitte for aldersgruppene under 20 år.
Gjør ulike virusvarianter noen forskjell?
Tidlig i utbruddene av alfa- og deltavariantene var bekymringen stor for at nye varianter kunne ramme barn og unge kraftigere enn Wuhan-viruset.
Norske data viser at andelen unge som blir innlagt med covid-19, har falt for hver smittebølge.
Noe av forklaringen er at mørketallene for smitte var høyere i starten av pandemien. Bekymring for et ukjent virus bidro trolig også til flere innleggelser i første smittebølge.
En feilkilde som har gitt ubegrunnet frykt, er at alle undersøkes for covid-19 når de innlegges på sykehus
Heller ikke for omikronvarianten ser det ut til at unge blir mer syke, basert på data fra andre land.
En feilkilde som har gitt ubegrunnet frykt, er at alle undersøkes for covid-19 når de innlegges på sykehus. Overvåkingsdata skiller ikke barn som blir innlagt på grunn av koronasykdom, fra dem som får påvist viruset når de blir innlagt med beinbrudd og kroniske sykdommer.
Når dette korrigeres, ser omikron ut til å være mildere enn tidligere versjoner av viruset.
Kanskje gamle kjenninger er verre for barn?
Utbredt smitte av covid-19 høsten 2021 har ikke gitt noen bølge av innlagte barn og unge. Tvert imot var det en gammel kjenning som traff Norge hardt: I løpet av noen oktoberdager ble flere innlagt med RS-virus enn covid-19 har greid på snart to år.
Barneavdelingene håndterer hver vinter utbrudd av luftveisinfeksjoner som RS-virus og influensa, med påfølgende stort innrykk av syke små barn. Det uvanlige i årets sesong er at smittetoppen kom på høsten, og at så mange ble syke i løpet av få uker.
Over 2500 barn ble innlagt med RS-virus høsten 2021. Det kan forklares med «immunitetsgjeld», der mange flere barn enn normalt manglet immunitet mot vanlige virus, og som gjorde mange utsatt for sykdom samtidig.
Slik kan strenge smitteverntiltak fremstå som gunstige på kort sikt, men føre til smittebølger i etterkant fordi barn ikke fortløpende utsettes for infeksjoner de uansett vil støte på før eller siden.
Hva betyr norske data for vaksinasjonsrådene?
Norge er privilegert med gode helseregistre som kan kobles sammen for å overvåke pandemien. Vi får også kunnskap fra andre studier som bidrar i vurdering av vaksinering av barn. God kunnskap om vaksinenes effekt og bivirkninger fra norske forhold er viktig for å kunne finstille vaksinasjonsrådene og bevare tillit til faglige råd.
Det viktigste for å anbefale nye vaksiner til barn er nytten for den enkelte. Når risiko for alvorlig sykdom er liten, må bivirkninger av vaksinen være minimale.
I Norge har vi vurdert at barnets nytte av vaksinen skal veie tyngre enn samfunnets behov for at barn er vaksinert
I Norge har vi vurdert at barnets nytte av vaksinen skal veie tyngre enn samfunnets behov for at barn er vaksinert. Dette blir særlig aktuelt med omikron, der vaksinene ser ut til å gi dårligere beskyttelse mot smittespredning.
Vaksinene kan beskytte mot sykdom, men om risiko for alvorlig sykdom er liten, kan naturlig infeksjon være gunstig på lang sikt.
Kronisk sykdom hos barnet eller noen av de nærmeste kan tale for å la barnet bli vaksinert. Friske barn har lite å frykte om de skulle bli smittet.
