Viten

Google og Microsoft eksperimenterer med oss. Det bør flere gjøre. | Atle Fretheim

De store internettselskapene bruker oss som forsøkskaniner. De finner dermed frem til de beste løsningene. Helsetjenesten bør gjøre det samme.

«Test everything»-kulturen er ikke like sterk i helsetjenesten som i internettselskapene, som Google, noe som delvis kan skyldes at eksperimentering er mer ressurskrevende, skriver Atle Fretheim. Foto: JENS MEYER / AP

  • Atle Fretheim
    Fagdirektør, Folkehelseinstituttet og professor II Oslo Met
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.


Som regel påtvinger Youtube meg å se én reklamesnutt før hver video, men i det siste har jeg opplevd å måtte lide meg gjennom to. Er dette et smart trekk av Youtube? Blir konsekvensen at jeg ser mer reklame – eller mindre? Klikker jeg meg oftere eller sjeldnere inn på annonsørens side?

Dette er viktige spørsmål for Youtube, selv små endringer kan gi millioner av dollar i økte inntekter eller i tap.

Atle Fretheim, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet, professor II ved Oslo Met og Uviten-spaltist i Aftenposten.

A/B-testing

Internettselskapene vet utmerket godt hva de gjør. Når de iverksetter små endringer, for eksempel i design av nettsider eller utforming av søkefelter, tester de virkningen ved hjelp av såkalt A/B-testing. Dette er eksperimenter der de som besøker nettsidene, deles i to grupper uten at de vet det selv. Gruppe A får gammel versjon, gruppe B får ny. Om du havner i gruppe A eller gruppe B, avgjøres gjennom automatisert loddtrekning.

Tre teknologer, fra Microsoft, Google og Linkedin, og to helseforskere skrev nylig en artikkel om selskapenes erfaringer med A/B-testing og hva helsevesenet kan lære av dem. De fremhever blant annet kultur og teknologisk utvikling som viktige momenter.

Les også

Statistikk er vanskelig, også for forskere. det er et problem | Atle Fretheim

Overraskende resultater

Internettselskapene så nytten av pålitelige effektmålinger tidlig, ikke minst fordi resultatene ofte var overraskende. Endringer i design som alle hadde hatt tro på, viste seg virkningsløse, mens endringer som var blitt dømt nord og ned, ga betydelige utslag.

Ett eksempel: Subtile endringer i fargene på søkesiden Bing førte til en overraskende økning i klikk og en anslått inntektsøkning på 150 millioner kroner i året. Tidligere var beslutninger om endringer gjerne basert på intuisjon. Nå fikk man etter hvert en «test everything»-kultur.

Tilgangen til store mengder data fra brukerne av nettsidene gjorde det relativt enkelt å gjennomføre eksperimenter til en billig penge, så sant selskapet hadde investert i et team og et teknisk system for A/B-testing.


Går glipp av kunnskap

Loddtrekningsforsøk er gammelt nytt for helseforskere. De gjøres likevel relativt sjelden for annet enn legemidler. «Test everything»-kulturen er ikke like sterk i helsetjenesten som i internettselskapene, noe som delvis kan skyldes at eksperimentering er mer ressurskrevende. Dermed går vi glipp av viktig kunnskap om virkningene av viktige innsatser i helsetjenesten, som informasjonsformidling og kvalitetsforbedringstiltak.

I likhet med Google og Microsoft samler helsevesenet inn store mengder data som kan gjøre det billigere og raskere å utføre eksperimenter, for eksempel om virkninger av tiltak for å bedre legemiddelbruken eller for å få ned antall reinnleggelser.

Og det er praktisk mulig: I løpet av 2018 gjennomførte et helseforetak i New York ti ulike eksperimenter. De testet blant annet virkningene av påminninger til helsepersonell om å ta opp røykeslutt med pasienter og om å ringe opp pasienter etter utskriving fører til færre reinnleggelser. Alle resultater ble hentet ut fra de ordinære datasystemene.

Det er noen skjær i sjøen, blant annet knyttet til personvern, men vi er alle tjent med at helsetjenesten benytter slike data og eksperimenterer med oss.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Uviten
  3. Viten
  4. Debatt
  5. Youtube
  6. Data

Uviten

  1. VITEN

    Ingen økning i unges psykiske helseplager. Ingen nyhet?

  2. VITEN

    En benk i Botanisk hage minner oss om at realfag ikke handler om personer og politikk.

  3. VITEN

    Det er politikerne som har reddet oss i pandemien, ikke forskningen

  4. VITEN

    Medieomtalen av barns psykiske helse er ikke alltid like pålitelig

  5. VITEN

    Skulle skrive om kjemifaget og kritiserte mangfold. Da ble det rabalder.

  6. VITEN

    Nå må fedmeforskerne tenke nytt