Viten

Barnets øyenfarge og kjønn på bestilling

Ønsker du å bestemme øyenfarge og kjønn på barnet ditt? I flere land er det nå mulig. Hvor skal grensen gå?

I stadig flere land kan foreldre nå ved hjelp av preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) teste for kjønn, ulike sykdommer og øyenfarge.
  • Elisabeth Gråbøl-Undersrud
    Elisabeth Gråbøl-Undersrud
    Fungerende direktør, Bioteknologirådet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

«Choose Your Baby’s Eye Color» reklamerer et amerikanske firma med kontorer i Los Angeles, Mexico og India. Firmaet tilbyr assistert befruktning til par som ønsker å velge øyefargen på barnet de ønsker seg.

Modellvakre barn pryder hjemmesiden til selskapet som tilbyr en rekke tjenester til deg som planlegger å få barn. Metoden som brukes er såkalt preimplantasjonsdiagnostikk (PGD).

Kombinert med assistert befruktning er det en genetisk undersøkelse av befruktede egg før egget settes inn i livmoren.

Elisabeth Gråbøl-Undersrud, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.

Test for alvorlig sykdom

Her hjemme brukes PGD for å teste for alvorlig sykdom. Men i stadig flere land kan foreldre nå ved hjelp av PGD teste for kjønn, ulike sykdommer og øyenfarge. Hvis du ønsker deg ei jente, kan du velge det.

I USA er det opp til den enkelte klinikk hva de tilbyr av testing, og prislappen ligger på rundt 100.000 norske kroner og oppover. Flere klinikker tilbyr lån til dem som trenger økonomisk hjelp.

  • Les også: Kinesiske forskere skal ha laget CRISPR-babyer

30 år gammel teknologi

Å genteste embryoer er ikke nytt. Det startet for nesten 30 år siden da et legeteam i London hentet ut en enkelt celle fra fire dager gamle embryoer og testet hvilket kjønn embryoene hadde. Målet var å hjelpe par hvor kvinnen eller mannen har et gen som gir alvorlig sykdom hos gutter, men ikke hos jenter.

PGD skiller seg fra genredigering ved at det ikke settes inn eller fjernes gener i embryoet. PGD gjør det imidlertid mulig å velge embryoer som har de bestemte genene man ønsker fra foreldrene.

Seks år gammel gutt endret norsk lov

I Norge er det lov å teste embryoer for alvorlig sykdom, ikke for kjønn eller øyenfarge. Årlig er det rundt 25 par som får innvilget PGD fordi én eller begge er bærere av en alvorlig genetisk sykdom.

PGD fikk mye oppmerksomhet i norske aviser i 2004 på grunn av den såkalte «Memhet-saken». En seks år gammel gutt med en alvorlig blodsykdom trengte stamceller fra et friskt søsken med samme vevstype. Etter intense diskusjoner på Stortinget ble lovverket endret slik at det ble mulig å lage donorsøsken. Legene valgte ut et friskt embryo med samme vevstype som Memhet ved hjelp av PGD, men lillesøsteren døde i mors liv.

I dag har flere tusen barn kommet til verden etter PGD, de aller fleste i USA. Til nå har det hovedsakelig vært for å teste og unngå alvorlig sykdom. Men nå utvides grensene.

Verdens første «kreftfrie» barn

I 2009 ble verdens første «kreftfrie baby» født, i London. Faren til barnet hadde den farlige varianten av BRAC1-genet, som gir høy risiko for bryst- og eggstokkreft. Ved hjelp av PGD ble det valgt et embryo uten dette genet.

Dette var første gang PGD ble brukt til å velge et embryo uten et gen som kan, men ikke sikkert, føre til alvorlig sykdom i voksen alder. Engelske aviser døpte barnet «The world’s first cancer-free baby», som startet en intens diskusjon som fremdeles pågår: Hvor skal grensene for PGD gå?

Gentesting av embryoer ved hjelp av Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD).

Raskt økende marked i Kina

Også i Kina er det født flere såkalte kreftfrie barn, og både i Kina og i USA øker antallet PGD-tester kraftig. Forskningstidsskriftet Nature skriver i artikkelen «Chinas push for better babies» fra 2017 at selv om tallene er usikre, ser det nå ut til at Kina har passert USA i antall fødte barn etter PGD.

Markedet i Kina vokser raskt. I 2004 var det bare fire klinikker i Kina som hadde lisens for å utføre PGD. I 2016 hadde antallet økt til 40. I Kina er det bare lov å teste for sykdom, inkludert alvorlige sykdommer som Huntingtons sykdom og Downs syndrom, til mindre alvorlige tilstander som døvhet.

Hvorfor er PGD så populært i Kina? En av forklaringene, ifølge Nature, er at funksjonshemning er et stort stigma i Kina, og det finnes få støtteordninger. Nature peker på at den etiske diskusjonen rundt sorteringssamfunn og designerbarn, som finnes i Europa, er nesten fraværende i Kina.

Bør foreldre kunne velge?

Kunnskap og interesse om arvestoffet vårt øker, og tester for hud- og hårfarge er under utvikling. I en promoteringsvideo for firmaet i USA ser lederen inn i kameraet og sier til potensielle kunder: «You want a girl? We’ll get you a girl».

Selv om vi i Norge i dag kun bruker PDG til å velge bort embryoer med alvorlig sykdom, kan norske par reise til utlandet å benytte seg av PGD til andre formål hvis de ønsker. Hvor synes du grensene for gentesting av embryoer skal gå?

En lengre versjon av denne artikkelen er trykket i fagbladet Genialt.

Les mer om

  1. Sykdom
  2. Forskning og vitenskap
  3. Teknologi
  4. Viten
  5. DNA
  6. Genetikk
  7. Bioteknologi