Viten

Narkolepsi-gåten

Det viste seg at svineinfluensa-vaksinen hadde en sjelden, men svært alvorlig bivirkning: ca. 1 av 15 000 vaksinerte barn utviklet narkolepsi.

Plutselig fant forskere et spor da de studerte svineinfluensa i Kina. Dessverre var det ikke så enkelt.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • I Uviten skriver Nina Kristiansen, Simen Gaure, Kristian Gundersen, Tarjei Havnes og Magne Mogstad hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
    Svineinfluensaen var over oss i 2009. Tidlige rapporter fra Mexico hintet om uvanlig stor dødelighet, og folk ble rådet til å la seg vaksinere. Mye kan sies om dét rådet, men det er ikke tema her. Det viste seg senere at vaksinen hadde en sjelden, men svært alvorlig bivirkning: ca. 1 av 15 000 vaksinerte barn utviklet narkolepsi, en kronisk tilstand som blant annet er preget av at man plutselig sovner, til upassende tider. Ca. 1 av 3000 får forøvrig narkolepsi uten noen kjent årsak.

Det er slett ikke bra at myndighetene anbefaler allmenn vaksinering med en vaksine som har alvorlige bivirkninger, eller som er dårlig testet. Det ble spekulert i at det skyldtes diverse tilsetningsstoffer i vaksinen, for dem som fikk vaksine som inneholdt adjuvans, en fellesbetegnelse for "vaksineforsterkere," var utsatt for å få narkolepsi. Hvordan kunne dette skje? Har uviten tatt bolig hos helsemyndighetene?

Uavhengig av vaksine

Fra før hadde man enkelte indikasjoner på at narkolepsi er en autoimmun sykdom, at kroppens immunforsvar feilaktig dreper bestemte hjerneceller som produserer hypokretin, et stoff som er nødvendig for å holde seg våken. Så oppdaget man at i Kina, som hadde store utbrudd av svineinfluensa, var det også økning av narkolepsi i forbindelse med utbruddene, men uavhengig av om folk var vaksinert eller ei.

En artikkel i tidsskriftet Science fra desember i fjor ga et interessant innblikk i dette fenomenet, men også i hvordan forskning går i rykk og napp, til fortvilelse for forskere.

Simen Gaure.

Enkelt fortalt påviste artikkelen at narkolepsien var en sjelden følgesykdom av svineinfluensaen, ikke av vaksinen som sådan. De påviste endatil en mekanisme; at noen proteinbiter i influensaviruset lignet svært mye på proteinbiter i hjernecellene som lager hypokretin og holder oss våkne. Vaksinen satte fart i immunsystemet slik at det kunne kjenne igjen og drepe virusceller, men samtidig drepte det disse spesielle hjernecellene som til forveksling lignet på virus. Dermed blir det ikke produsert hypokretin, og den vaksinerte får narkolepsi.

Skritt fremover?

Artikkelen ble betegnet som et langt steg fremover for narkolepsiforskningen. Dette var vel og bra. Forskning på sitt beste. Uviten utryddes til en svært høy pris, skrev jeg i det første utkastet til denne artikkelen før sommeren. For ikke å tabbe meg ut ba jeg en virolog om å lese gjennom,

Men hun hadde ikke hørt om dette sensasjonelle funnet. Det var tydeligvis ikke en snakkis blant de lærde. Besynderlig. Kanskje de ikke helt stoler på det, tenkte jeg, kanskje det er dårlig forskning? Jeg lot det modne litt i skuffen, og skrev om noe annet isteden.

Og slik var det kanskje også. Forskerne bak studien fortsatte med sine undersøkelser for om mulig å finne en enkel måte å diagnostisere narkolepsi på. Underveis i dette arbeidet måtte de gjenta og forbedre undersøkelsene som artikkelen bygget på, for å studere flere detaljer. Da klarte de ikke å reprodusere resultatene. Etter mye vårrengjøring, og antagelig en hel del fortvilelse, måtte de i slutten av juli kaste inn håndkleet og tilbakekalle forskningsartikkelen, med begrunnelsen at de ikke kunne reprodusere resultatene og derfor ikke stolte på dem.

Slik ender foreløpig denne soga, dette sporet i narkolepsiforskningen er muligens en blindvei, eller for uveisomt, og om koblingen mellom svineinfluensa og narkolepsi er vi like uvitende som før.