Viten

Torsk eller skrei? Gåten er endelig løst.

En kromosomforandring oppsto hos skreien for nærmere to millioner år siden.

Det er eventyrlig skreifiske i år. Nå har endelig forskerne funnet ut hva forskjellen mellom torsk og skrei består i, etter å ha sekvensert genomet til over hundre torsk og skrei. Foto: NTB scanpix

  • Professor Nmbu
  • Sigbjørn Lien
  • Seniorforsker Nofima
  • Øivind Andersen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Skreiens årlige vandring fra det næringsrike Barentshavet til gyteområdene langs Norskekysten har dannet livsgrunnlaget for denne landsdelen i århundrer. Det har hatt stor betydning for Norges eksport og økonomi.

Allerede i vikingtiden var tørrfisk eller stockfish en viktig handelsvare som vikingene hadde med på sine tokt, og fiskere av «havets hvite gull» måtte betale fem skrei i skatt til kong Øystein I Magnusson.

Skrei er avledet av norrønt skríða og betegner den vandrende Atlanterhavstorsken, mens kysttorsk består av stedbundne bestander langs norskekysten.

Les også

Kan forresten torsk føle smerte? Forskere gjorde studie med fiskekrok og eddiksyre

Ulikt utseende

Skrei og kysttorsk viser forskjeller i ytre utseende og fasong på øresteinene, som hovedsakelig skyldes ulike oppvekstområder. Torskefangstene i norske farvann ble i mange år klassifisert ved å undersøke øresteinene, men i dag benyttes en enkel gentest for å skille de to torsketypene.

De har nemlig to forskjellige varianter av det såkalte pantofysin-genet, slik at A-varianten angir kysttorsk, mens skrei har B-varianten av dette genet.

Basert på denne klare genetiske forskjellen har havforskerne konkludert med at de to torsketypene ikke krysser seg med hverandre selv om de gyter i samme farvann på samme tid av året. Forskjellig gyteatferd eller gyting på forskjellig dyp har vært foreslått som mulige årsaker til dette.

Vandring til store dyp

Skreien foretar lange nærings— og gytevandringer på store dyp ned til 500 meter, i motsetning til kysttorsken som generelt ikke finnes på større dyp enn 150 meter. Denne forskjellen i adferd ses allerede på yngelstadiet når torsken søker ned mot bunnen i nord-norske fjorder etter at egg og larver har drevet nordover med havstrømmene. Mens yngel av skrei søker ned på dypt vann, slår kysttorsk-yngelen seg ned på grunt vann.

Skreien vandrer videre til oppvekstområdet i Barentshavet på jakt etter lodde som har sin utbredelse her. Det er ukjent hvorfor kysttorsken ikke foretar samme næringsvandringer eller om den ikke overlever i disse kalde farvann.

De genetiske ulikhetene og forskjellene i adferd har vært et mysterium siden undersøkelser av skrei og kysttorsk startet på 1930-tallet. Forskere ved CIGENE-NMBU og Nofima på Ås har i samarbeid med CEES ved UiO og Havforskningsinstituttet endelig løst torskegåten ved å sekvensere hele genomet til over hundre torsk fra familier av oppdrettet skrei og kysttorsk. Hos skrei er et stort kromosom-område som består av hele 763 gener, inkludert pantofysin, blitt snudd på hodet på grunn av en mutasjon. Dette fører til at nye genkombinasjoner ikke oppstår når skrei og kysttorsk krysses.

Kromosomforandringen oppsto sannsynligvis for nærmere to millioner år siden den gang nordområdene var dekket av is og torsken overlevde i isfrie farvann.

Les også

Et norsk torskemirakel? Les også om fiasko i Canada og suksess i Norge

Uvanlig mye skrei

Kromosomforskjellen mellom skrei og kysttorsk forhindrer at de utveksler genetisk materiale i det reverserte området når de parrer seg med hverandre. Gjennom millioner av år har de nedarvet ulike varianter av flere hundre gener som har gitt dem spesielle egenskaper. Skreien synes å ha større svømmeblærekapasitet og muskelstyrke enn kysttorsken, noe som er avgjørende for å kunne gjennomføre de lange gyte— og næringsvandringene på store dyp.

Sterke årsklasser har resultert i en usedvanlig stor gytebestand av skrei, i motsetning til den dramatiske nedgangen i bestanden av kysttorsk.

Selv om det nå er vist at skrei og kysttorsk er samme art, er det viktig å opprettholde gjeldende praksis med uavhengig forvaltning for å bevare de unike, genetiske ressursene som hver av dem representerer.

  • Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!

Relevante artikler

  1. NORGE

    Se torsken...

  2. A-MAGASINET

    – Skal man ofre dette for noen skarve liter olje som knapt har betydning i det store oljebildet?

  3. VITEN

    Torskekollaps i Oslofjorden, men forskerne vet ikke hvorfor

  4. A-MAGASINET

    Disse oppskriftene på skrei er like gode kalde som varme

  5. ØKONOMI

    Flertallet på Stortinget vil utrede oljevirksomhet her. Men det vil ikke nordmenn flest.

  6. VITEN

    Store klimafordeler ved skifte til fornybar energi