Viten

Er netthat et kvinneproblem?

Kjente kvinner trues med voldtekt og hetses på nettet. Forskningen viser at menn og kvinner rammes ulikt av netthat.

Samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali trakk seg fra et 8. mars-arrangement i Bergen fordi hun hadde fått så mye hets i forkant. Hun valgte å trosse hetsen og likevel møte opp. Bildet er fra et annet arrangement. Vidar Ruud/ NTB scanpix

  • Marjan Nadim
    Forsker, Institutt for samfunnsforskning
  • Audun Fladmoe
    Forsker, Institutt for samfunnsforskning
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Flere profilerte kvinner har i det siste fortalt om til dels svært alvorlig hets og trusler på nettet.

Oslo-byråd Lan Marie Nguyen Berg har måttet leve med ekstra sikkerhetstiltak etter å ha mottatt grov netthets og konkrete trusler over lengre tid.

De siste dagene er det opplevelsene til den norsksomaliske samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali som har preget nyhetsbildet. Begge kvinnene har opplevd trusler om vold, drap og voldtekt, i tillegg til rasistisk sjikane.

Les også

Ynkelige mannemenn som gjemmer seg bak facebookgruppen sin. Skjerp dere, gutter! | Jan Arild Snoen

Det er nesten blitt slik at vi forventer at kvinner som stikker hodet frem i offentligheten risikerer å bli utsatt for stygg språkbruk og trusler. Men hvordan er dette for folk flest?

Marjan Nadim er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Institutt for samfunnsforskning

Audun Fladmoe er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Institutt for samfunnsforskning

Hvis vi ser på befolkningen generelt, og ikke kjendiser, samfunnsdebattanter eller politikere, fremstår netthat som et kvinneproblem?

Kjønnsforskjeller i erfaringer med netthat

Institutt for samfunnsforskning (ISF) har spurt et representativt utvalg av den voksne befolkningen om de har mottatt hatefulle ytringer i sosiale medier. Hatefulle ytringer ble bredt definert som ytringer som er «nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende». Dermed fanger vi opp folks erfaringer med å motta ytringer som de selv opplever som hatefulle. For enkelhets skyld kaller vi dette «netthat».

Opplever så kvinner mer netthat enn menn?

I vår studie er svaret nei. Mens 5,9 prosent av kvinnene sier at de har fått det de opplevde som en hatefull ytring, sier 8,4 prosent av mennene det samme.

Men netthatet kvinner og menn får, er rettet mot ulike ting.

Det er vanligere for menn å motta netthat rettet mot innhold i argumentet og politisk ståsted, mens kvinner oftere får netthat som handler om personlige egenskaper, som kjønn.

Grovt sett kan vi si at menn får mer netthat som tar for seg noe de har sagt eller ment, mens kvinner får mer rettet mot hvem de er, som person og som gruppe.

Oslo-byråd Lan Marie Nguyen Berg har måttet leve med ekstra sikkerhetstiltak etter å ha mottatt grov netthets og konkrete trusler over lengre tid. Tom Kolstad

Kvinner preges mer

I tillegg finner vi at kvinner preges mer enn menn av å motta netthat. Når vi spør om opplevelsene med å motta hatefulle meldinger har fått konsekvenser, svarer nesten dobbelt så mange kvinner som menn at de er blitt mer forsiktige med å ytre sin mening offentlig.

Les også

Et kvinneliv som ikke er fortalt, er som en håndgranat som ikke er kastet | Hadia Tajik

Kvinnene blir spesielt forsiktige med å komme med sine meninger etter å ha mottatt ytringer som retter seg mot hvem de er, sammenlignet med ytringer som retter seg mot hva de mener. For mennene ser det ikke ut til å spille så stor rolle hva slags type netthat de får, andelen som sier de vil bli mer forsiktige med å si sin mening er den samme.

Vi vet ikke hvorfor netthat tilsynelatende har større konsekvenser for kvinner enn for menn. Det kan være at de er mindre tykkhudede enn menn, og at de rett og slett tåler mindre.

Annen forskning fra ISF har for eksempel vist at kvinner i større grad enn menn sier at de lar være å si sin mening for å unngå å bli latterliggjort eller trakassert eller for å unngå å såre eller støte andre. Kanskje skal det mindre til å skremme kvinner fra å ta ordet.

Å tilhøre en utsatt gruppe

Samtidig ser vi altså at kvinner mottar annen type netthat enn menn, og kanskje er innholdet i ytringene kvinner mottar mer alvorlig. Det er nemlig en del forskning som tyder på at det kan være mer belastende å motta negative ytringer rettet mot hvem man er enn mot hva man mener.

Dette gjelder spesielt hvis man opplever at man tilhører en utsatt gruppe. Da blir slike ytringer en stadig påminning om at du er utsatt, og kan dermed skape mer frykt og sterkere emosjonelle reaksjoner. Sannsynligvis har begge disse forklaringene noe for seg.

Er netthat et kvinneproblem?

Bør netthat derfor forstås som et kvinneproblem? Svaret er både nei, kanskje og ja – alt ettersom. La oss forklare:

NEI: For det første er det viktig å understreke at hat på nettet ikke først og fremst er rettet mot kjønn som kategori. I en kartlegging Likestillings- og diskrimineringsombudet har gjort av debatten på Facebook-sidene til NRK og TV2, finner de mer enn ti ganger så mye netthat rettet mot etnisitet eller religion som de gjør rettet mot kjønn.

Også annen forskning tyder på at netthatet særlig kretser rundt temaer som innvandring og islam. Det retter seg dermed mot synlige etniske minoriteter, særlig de som (tilsynelatende) har en tilhørighet til islam.

NEI: For det andre viser forskningen at menn i noe større grad enn kvinner rapporterer at de har mottatt det de opplever som hatefulle meldinger på sosiale medier.

KANSKJE: Kvinner får imidlertid en annen type netthat enn menn. Det er oftere rettet mot hvem de er og mindre mot hva de mener. Og denne type netthat er trolig mer belastende.

JA: Når det gjelder konsekvenser av opplevelser med netthat, kan vi kanskje snakke om et kvinneproblem. Kvinner sier nesten dobbelt så ofte som menn at opplevelser med netthat gjør at de vil bli mer forsiktige med å si sin mening offentlig.

Da spiller det kanskje ikke så stor rolle hva som ligger bak – om det handler om at kvinnene er sarte eller at netthatet de opplever er verre.

Hvis konsekvensen av netthat er at kvinner trekker seg tilbake fra offentlig debatt og at deres stemmer og perspektiver systematisk blir underrepresentert i offentligheten, har vi en demokratisk utfordring.

Les også

Islamister ble motvillige feminister etter at kvinnene fikk stemmerett

Hets mot person og ikke sak

Det er heller ikke bare egne erfaringer med netthat som kan gjøre kvinner forsiktige med å ytre seg. Det kan være skremmende å bli vitne til hva kvinner som Sumaya Jirde Ali og Lan Marie Nguyen Berg blir utsatt for.

Når mye av hetsen går på person og ikke sak, og i tillegg er seksualisert og truende, kan det bidra til et inntrykk av at offentlig deltagelse er risikabelt for alle kvinner – selv om kvinner flest ikke har opplevd netthat.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Sosiale medier
  2. Kjønn
  3. Netthets
  4. Debatt
  5. Likestilling
  6. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN

    Ny rapport: Hatytringer rammer oftere LHBT-personer

  2. NORGE

    Sumaya Jirde Ali trosset truslene: – Mine søstre kjempet ikke for at røster som min skulle knebles

  3. KRONIKK

    Selv om prisen ikke er å bli utsatt for systematisk tortur eller drap, så er det en påkjenning

  4. KOMMENTAR

    «Hore» og «fitte» og «pulbar». Hadde jeg snakket sånn til kolleger, ville jeg fått sparken.

  5. MENINGER

    Så lenge kvinner i offentligheten må tilpasse seg mennenes form, er jobben bare halvgjort | Sarah Sørheim

  6. DEBATT

    Vikarlærer Solbergs metode | Eivind Trædal