Værmeldinger varsler sykdom

Først når helsestasjonene fylles opp av syke, vet leger og sykepleiere at en epidemi er i gang. Været kan gi dem flere måneder å forberede seg på.

Influensa topper seg om vinteren, malaria og denguefeber følger regntiden, kolera blomstrer opp i varmt vann, og i det afrikanske meningittbeltet forbindes hjernehinnebetennelse med tørke og støv. Det er ikke været som gjør folk syke. Men været påvirker levevilkårene til bakterier og smittebærende insekter. Derfor kan værvarsler være en del av kuren.

Torleif Markussen Lunde ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen har utviklet en værbasert varslingsmodell for malariautbrudd. Hvert år dør mellom en halv og én million mennesker i Afrika sør for Sahara av malaria. De fleste dødsfallene skjer i regioner der det er malaria det meste av året, mens rundt hundre tusen skyldes epidemier på steder der det som oftest er for tørt eller for kaldt for malariamygg. I disse områdene øker risikoen når det har regnet mye. Derfor kan været brukes til å varsle malariafare.

Oppdages for sent

Vanligvis oppdages ikke malariautbrudd før de er i gang. Og når folk uten forvarsel begynner å strømme til helsestasjonene, blir det fort kaotisk. Lundes modell gir malariavarsler for hele Afrika og forlenger beredskapstiden med 6–8 uker. Dermed har man fire ganger så langt tid til å omfordele medisiner, dele ut myggnett og spraye hus.

Ideen om å bruke været til å varsle sykdom er over hundre år gammel, men sterkere datamaskiner og bedre observasjoner de siste årene, har gitt oss helt andre muligheter til å lage varslingssystemer. Mange sykdommer blusser opp til faste tider av året, og dette er et tegn på at været spiller en rolle.

De beste varselkandidatene er likevel sykdommer som skyldes smitte fra mygg og andre småkryp som lever ute i friluft. Myggen trenger vannpytter for å legge egg, så myggbårne sykdommer som malaria og denguefeber blusser opp etter regntiden. Før den nyklekkede myggen kan legge nye egg, trenger den blod. Hvor langt den er villig til å fly for å finne det, avhenger av hvor varmt det er. Lufttemperaturen har også mye å si for hvor lenge myggen lever, og den avgjør hvor raskt parasitter og virus formerer seg.

Ikke bare vær

Malaria handler ikke bare om været. For å kunne varsle malaria, må man også vite hvor mange mennesker som bor i nærheten av myggdammer, og hvor stor andel av befolkningen som er immune etter tidligere epidemier.

Lundes varslingsmodell er utviklet i samarbeid med etiopiske kolleger, som har kartlagt pytter og bekker og talt mygg både ute og inne i hus. Bor man mer enn en kilometer unna nærmeste myggdam, er man vanligvis trygg. Noen myggarter foretrekker å bite kyr fremfor mennesker, og det er også tatt med i beregningen.

Andre sykdommer

Langt fra alle sykdommer kan kobles direkte til været, men det er forbausende mange som følger sesongene. Den vanlige vinterinfluensaen i Europa og Nord-Amerika har for eksempel en veldefinert topp om vinteren, selv om det er uklart hvordan været skulle påvirke spredning av influensa. Influensa smitter fra menneske til menneske, uten noe lettpåvirkelig mellomledd som mygg eller andre insekter.

Om vintertoppen skyldes at vi mennesker tilbringer vinteren med å nyse på hverandre innendørs, eller om kulde og tørr luft faktisk øker sannsynligheten for dråpesmitte, vet vi ikke.

Feberhett nett

Amerikanske forskere tok i bruk teknikker fra værvarslingsmodeller da de brukte Google Flu Trends til å korrigere influensaberegninger. Tanken er at det første vi gjør når vi blir snørrete og feberhete, er å kaste oss ut på internettet. Vi søker først på ord som har med influensa å gjøre, deretter bestiller vi legetime. Dermed kan forekomsten av influensasøk gi et hint om at noe er i emning. Ved å justere værbaserte beregninger med nettets influensatall, klarte forskerne å gjenskape den reelle influensakurven for New York gjennom to vintersesonger.

Et fellestrekk mellom nettmetoden og tradisjonell epidemiregistrering er imidlertid at utbruddet først oppdages når mange mennesker allerede er blitt syke. Varslingssystemer basert på det været vi har, kan gjøre det mulig å forutse epidemier før de inntreffer, og gode langtidsvarsler kan forlenge forberedelsestiden med enda en uke. Men enda mer nyttige vil epidemivarsler bli hvis de kan baseres på været en hel sesong frem i tid. Hvis vi flere måneder i forveien kan forutsi om regntiden i Etiopia vil bli ekstra våt eller ekstra tørr, kan vi også si om det er fare for malariautbrudd eller ei.

Etiopiske meteorologer laget det første sesongvarslet for nedbør allerede i 1987, og her i Norge har Meteorologisk institutt offentliggjort sesongvarsler siden 2005. Vanlige værvarslingsmodeller følger eksisterende værsystemer og beregner hvordan de vil utvikle seg. Dette har nytteverdi omtrent ti dager fremover i tid. Utover det har ikke dagens forhold noen påvirkning –atmosfæren «husker» ikke lenger bakover. For å kunne si noe om været flere måneder frem i tid, må man se på fenomener som varierer langsommere enn det været vi ser skifte fra dag til dag. Havet reagerer tregere enn atmosfæren, og havtemperaturer er mye brukt ved sesongvarsling. I dette tilfellet har tropiske strøk et fortrinn. Langvarige temperaturendringer i de tropiske delene av Stillehavet, Indiahavet og Atlanterhavet kan påvirke været i store deler av verden, men mest i tropene.

Tørke og høljregn

Diriba Korecha er doktorgradskandidat ved Universitetet i Bergen og ansvarlig for sesongvarsling ved Etiopias meteorologiske institutt. Beregningene hans viser at tørre somre i Etiopia ofte faller sammen med El Niño-episoder, da store deler av Stillehavet er varmere enn normalt i måneder av gangen. Dette er år da avisene skriver om tørke i Australia, og høljregn, flom og dårlig fiske i Peru. El Niños motstykke,La Niña, forbindes med våte somre og økt malariafare i Etiopia.

Svingningene mellom El Niño og La Niña utgjør den største år-til-år-variasjonen i klodens vær. Minst påvirkelig er vår egen del av verden, der variasjonen i været fra dag til dag er mye større enn i tropene. Derimot har snødekket over Eurasia og Nord-Amerika vist seg å kunne påvirke værsystemene her nord. Isutbredelsen i Arktis, temperaturen i Nord-Atlanteren og endringer i stratosfæren, fra 10–15 kilometer over bakken og oppover, bør også være med når man skal lage sesongværvarsler for Norge.

Veien fra havtemperatur til sykdom er lang, men de fysiske og biologiske sammenhengene er der. Det danner grunnlag for varslingssystemer som kan hjelpe oss med å dempe epidemier. I noen tilfeller vil kanskje kunne unngå dem helt.