Viten

Vil en debatt med større innslag av verdibaserte argumenter være mer fruktbar enn faktabaserte skinndebatter? | Atle Fretheim

Et ensidig fokus på konsekvenser kan tilsløre de egentlige årsakene til uenighet.

Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

  • Atle Fretheim
    Atle Fretheim
    Fagdirektør, Folkehelseinstituttet og professor II Oslo Met
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

At kunnskapsbasert er blitt et gjengs, positivt ladet ord, henger delvis sammen med at konsekvensetikken dominerer, både i politikken og hverdagslivet: De fleste er enige om at konsekvensene som vil følge av en handling er avgjørende for om handlingen er god eller dårlig.

Atle Fretheim er fagdirektør i Folkehelseinstituttet og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Privat


Debatterer konsekvenser

I den politiske debatten gjenspeiles dette ved at deltagerne stort sett peker på positive konsekvenser av egne forslag, og negative konsekvenser av motstanderens.

Slik meningsutveksling er nyttig, blant annet fordi den kan avklare hvorfor partene er uenige.

Det kan for eksempel hende de vektlegger forskjellige konsekvenser ulikt: Hva er viktigst av å beholde arbeidsplasser og å redusere CO₂-utslippene? Uenigheter kan også skyldes sprikende vurderinger av hva konsekvensene kommer til å bli: Vil et bilfritt sentrum føre til at forretningslivet blomstrer, eller at det dør ut?

Les også

Erik Tornes: Men kommentarfeltet var ikke dødt


Selv om denne typer debatter er nødvendige og opplysende, kan et ensidig fokus på konsekvenser tilsløre de egentlige årsakene til uenighet. For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.


Omskjæring, straff og ytringsfrihet

Omskjæring av guttebarn, straffeutmåling og regulering av ytringsfriheten er bare noen eksempler på betente tema der standpunktene langt på vei formes av helt andre momenter enn konsekvensvurderinger. Likevel er det konsekvenser som dominerer debatten: Tilhengere av omskjæring ender opp med å debattere de helsemessige virkningene av inngrepet – den religiøse begrunnelsen duger ikke i det offentlige ordskiftet.

De som tar til orde for strengere fengselsstraffer, viser gjerne til den avskrekkende effekten, mens motivasjonen i hovedsak er emosjonell (rettsfølelsen).

Da ytringsfrihetsforkjemper Flemming Rose skrev et innlegg i Aftenposten like før jul, argumenterte han ved å vise til forskning om negative konsekvenser av å lovregulere ytringsfriheten.

Les også

Anders Høimyr: Den virkelige samfunnsdebatten skjer på lukkede Facebook-kontoer


En annen debatt

Det er risikabelt å bygge en argumentasjonsrekke på konsekvenstenkning hvis den egentlige begrunnelsen er en annen. Hva om det skulle vise seg at det å stramme ytterligere inn på ytringsfriheten gir målbare positive konsekvenser? Ville man da snu og stemme for slike begrensninger? Antagelig ikke. Det å kunne uttrykke meninger fritt har en verdi i seg selv, som mange mener veier tyngst, uansett.

På samme måte som omskjæringsritualet har stor egenverdi for noen, uavhengig av eventuelle helsekonsekvenser. Og mange vil mene at lovbrytere skal straffes hardt, enten det fører til mindre kriminalitet eller ei.


Faktaorientert debattklima

Slike perspektiver får ikke mye plass i et faktaorientert debattklima. Dermed går vi kanskje glipp av viktige innsikter om hva vi reelt sett bygger våre synspunkter og beslutninger på.

Så spørs det om en debatt med større innslag av verdibaserte argumenter ville vært mer fruktbar enn faktabaserte skinndebatter. Det er tross alt vanskelig for beinharde realister å anerkjenne det følelsesmessige behovet for å straffe kriminelle hardt, og at en del ateister ikke klarer å forstå poenget med omskjæring, er forståelig.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Debatt
  2. Uviten
  3. Forskning og vitenskap
  4. Omskjæring
  5. Viten

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Noen ganger har debatt ingen hensikt

  2. VITEN

    Frp vil straffe foreldrene for barnas kriminalitet. Er det lurt?

  3. VITEN

    Svak dokumentasjon om skjermtid for barn

  4. VITEN

    Deltagelse i koronaforskning skal helst være frivillig

  5. VITEN

    Er vi ikke villige til å bli med på loddtrekning, kan vi takke oss selv for at vi ikke får de svarene vi trenger

  6. VITEN

    Vet vi nok om reaksjonene og behovet for støtte hos de etterlatte etter selvmord?