Virket strengere våpenlover i Australia? | Atle Fretheim
Et massedrap i 1996 førte til strengere våpenlover. Førte lovene til færre drap?
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Å måle effekten av en politisk beslutning er vanskelig. Som regel er tallenes tale uklar, og statistikken som foreligger kan vris og vendes for å få et ønsket resultat.
Ett aktuelt eksempel er de restriktive våpenlovene som ble vedtatt etter et massedrap i Australia i 1996.
Nasjonen var nærmest i sjokk etter at en 28 år gammel mann gikk amok og drepte 35 personer med et automatvåpen han hadde kjøpt gjennom en avisannonse.
I kjølvannet av massakren var det tverrpolitisk enighet om å vedta lover for å gjøre det vanskeligere å kjøpe og besitte våpen. Automatgevær ble forbudt og man innførte bakgrunnssjekk og godkjenning av politiet, og man måtte ha gyldig grunn for få våpentillatelse. Selvforsvar kvalifiserte ikke som grunn. Dessuten gjennomførte myndighetene et frivillig våpenamnesti med økonomisk kompensasjon for innleverte våpen, som deretter ble destruert.
Førte lovene til færre drap?
Dette spørsmålet debatteres hyppig, ikke minst i USA. Partene er – som forventet – ikke helt enige om hvordan statistikken fra Australia bør forstås.
USA-ekspert om våpendemonstranter: – Ligner for første gang en sosial bevegelse
Stor endring før og etter
Det som er helt sikkert er at antall drap med skytevåpen var betydelig lavere i årene etter at våpenloven ble innført, sammenlignet med årene før: Fra 1995 til 2006 ble antallet nesten halvert. Det er en imponerende utvikling som tilhengere av våpenlovene gjerne viser til.
Men skyldes endringen det nye lovverket?
Det store spørsmålet er hva som ville skjedd dersom de nye lovene ikke hadde blitt innført. Det er det umulig å gi et sikkert svar på ettersom man aldri kan vite om det var lovgivningen som forårsaket nedgangen i antall drap, eller om det var andre forhold som spilte inn.
Én tilnærming for å forsøke å komme nærmere et svar er å undersøke utviklingen over tid, i en såkalt tidsserie. På den måten oppnår man to ting:
1) Man kan mer presist vurdere om lovene og endringene i antall drap sammenfalt i tid.
2) Man kan studere gradvise endringer i forhold til lovgivningen.
Endring over tid
Tidsserien over antall drap med skytevåpen er vist i figuren. Vi ser at tallene var på vei ned lenge før den nye loven trådte i kraft (1996), og at nedgangen fortsatte i omtrent samme tempo de første årene etterpå.
Mange har regnet på disse tallene, med til dels forskjellige metoder, og konklusjonen er rimelig klar: Selv om antall drap har gått ned, gir ikke statistikken klar støtte til troen på at våpenlovene medførte færre drap med skytevåpen. For selvmord med bruk av skytevåpen er mønsteret omtrent det samme.
Ingen massedrap
Tilhengerne av våpenlovene har riktignok et annet godt argument: Bakgrunnen for den nye lovgivningen var massedrapet i 1996. I tiåret før var det syv slike hendelser i landet (definert som minst fem drepte, i tillegg til drapsmannen).
I løpet av de over 20 årene som er gått etter at de nye lovene ble innført, har det ikke vært et eneste massedrap i Australia.
