Maktkamp om olje i Putins indre sirkler

Putin-lojale oljebaroner kjemper mot hverandre for å slå kloa i et statskontrollert oljeselskap.

Tidligere Statoil-sjef Helge Lund (t.v.) møtte daværende statsminister Vladimir Putin (i midten) og Igor Setsjin i Moskva i april 2012 da Statoil hadde inngått en stor samarbeidsavtale med Rosneft om oljeleting og -utvinning i Vest-Russland.
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Statsminister Dmitrij Medvedev varslet tidligere denne uken helt overraskende at den russiske regjeringen har utsatt salget av statens eierandel på 50,1 prosent i det middels store oljeselskapet Bashneft.

Avgjørelsen er godkjent av president Vladimir Putin, skriver nyhetsbyrået Reuters som siterer statsministerens pressetalskvinne Natalja Timakova. Hun ga ingen begrunnelse.

Mektig mann melder seg på

Beslutningen har utløst spekulasjoner i Moskva om at det pågår en maktkamp bak lukkede dører i Kreml blant Putins lojale støttespillere i oljeindustrien.

– Det er en intern konflikt blant eliten om hvem som skal få eiendeler som kan ha langsiktige konsekvenser, sier Jevgenij Mintsjenko, leder i det russiske analyseselskapet International Institute of Political Expertise i Moskva, til det amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg.

I sentrum for spekulasjonene står den mektige Igor Setsjin (55), sjefen for det største russiske oljeselskapet, statlige Rosneft.

Rosneft har varslet at selskapet ønsker å delta i budprosessen på Bashneft. Det har fått personer i regjeringsapparatet til å reagere.

– Å la et statskontrollert selskap, Rosneft, kjøpt et annet, Bashneft, kan knapt kalles noen egentlig privatisering, sier ikke navngitte regjeringskilder til det britiske nyhetsbyrået.

President Putin har til nå vært helt taus om budprosessen på Bashneft.

I sentrum: «Putins skygge»

Utsettelsen blir tolket som at han vil gi Stesjin mer tid for å sikre finansieringen av et Rosneft-bud på Bashneft.

Igor Setsjin vært blant Vladimir Putins med betrodde medarbeidere siden de arbeidet sammen da Putin var varaordfører i St. Petersburg på 1990-tallet.

Setsjin omtales som «energitsaren» og skal angivelig ha samlet så mye makt at han bare går under navnet «Putins skygge», skrev Aftenpostens moskvakorrespondent om ham da daværende Statoil-sjef Helge Lund møtte ham og Putin i Moskva i 2012.

Setsjin er en omstridt mann i maktens korridorer i Moskva.

Sentrale medarbeidere til statsminister Medvedev har offentlig gått ut mot at Rosneft får delta i anbudskonkurransen. Visestatsminister Arkadij Dvorkovitsj har sagt at de er imot Setsjins planer om å vokse mer.

Setsjin slo tilbake og sa at Rosnefts deltagelse i anbudskonkurransen bidrar bare til å øke konkurransen og prisen på Bashneft.

Kjenninger fra St. Petersburg

Dette kan også bidra til øke verdien av Rosneft som også er planlagt privatisert. Regjeringen har gitt grønt lys for salg av en minoritetsandel på 19,5 prosent i statsoljeselskapet.

Setsjin og Dovkovitsj har hatt et svært anstrengt forhold helt siden Medvedev var president (2008-2012).

Medvedev og Setsjin kjenner hverandre fra St. Petersburg på 1990-tallet. Da arbeidet begge sammen med den tidligere KGB-spionen Putin som var byens varaordfører.

Da Boris Jeltsin håndplukket Putin til sin etterfølger i 1999, fulgte Medvedev og Setsjin med på flyttelasset til Moskva.

Arven etter Boris Jeltsin

Setsjins innflytelse vokste raskt i Putins første presidentperiode. Han var visestabssjef i Kreml og viseoljeminister med ansvar å sørge for at staten igjen fikk kontroll med oljeindustrien etter den kaotiske privatiseringsbølgen under Jeltsin på 1990-tallet.

Da Putin og Medvedev på ny skiftet roller etter presidentvalget i 2012, skal Medvedev ha krevd at Setsjin måtte ut av regjeringen før han igjen overtok som statsminister.

Det skal ha vært uakseptabelt for Medvedev å ha en underordnet som hadde mer uformell makt enn ham selv, fortalte forskeren Masja Lipman ved Carnegie-senteret i Moskva til Aftenposten.

Den gangen ble Setsjin beskrevet som Medvedevs erkefiende.

Setsjin ble byttet ut med Dvorkovitsj.

Motstridende uttalelser

Dvorkovitsj sa i slutten av juli at det var tatt en avgjørelse om at to selskaper som direkte eller indirekte kontrollert av staten, ikke skulle få delta i budkonkurransen på Bashneft.

President Putins talsmann Dmitrij Peskov svarte at Rosneft teknisk ikke er et statseiet selskapet.

For å skape enda mer forvirring, uttalte presidentens rådgiver Andrej Belousov, som er styreleder i Rosneft, at et mulig Rosneft-oppkjøp av Bashneft er «tøv», skriver det russiske nyhetsbyrået Tass.

«Kronen i juvelen»

Bashneft omtales som «juvelen i kronen» i Russlands mest folkerike republikken Bashkortostan i Ural-regionen.

Oljeselskapet har en dagsproduksjon på rundt 400.000 fat olje. Til sammenligning er Statoils dagsproduksjon på ca. 2 millioner fat (159 liter).

Statsbanken VTB (Vneshtorgbank) leder salget av statens 50,1 prosent av aksjene i Bashneft. Republikken Bashkortostan eier 25 prosent, selskapet selv 4,4 prosent av egne aksjer og resten er spredt flere mindre aksjonærer.

Salget er ventet å innbringe 315 milliarder rubler (41 milliarder dollar), penger som staten sårt trenger for å dekke et voksende underskudd i statsbudsjettet på grunn av de fallende oljeprisene.

Privat favoritt

Ti selskaper, alle russiske, er invitert til delta i det som ville ha blitt den første store privatiseringen i oljeindustrien på ti år.

Salget av Bashneft kan bli utsatt i fem år til selskapet er mer verdt, sier Rustem Khamitov, president i delrepublikken Bashkortostan, til det britiske nyhetsbyrået.

Russlands største private oljeselskap, Lukoil, kontrollerte av den Putin-loljale milliardæren Vagit Alekperov, har lenge vært ansett for å være favoritt til å få kontrollen med Bashneft. Men det var før Setsjin flagget sin interesse for å delta i budkampen.

– Utsettelsen av salget er klart en seier for Setsjin, sier en kilde i et selskap som planlegger å legge inn bud på Bashneft.

Foruten Bashneft og Rosneft har regjeringen også varslet privatisering av rederiet Sovcomflot.

Bashneft-aksjene falt 13 prosent på børsen i Moskva onsdag. Torsdag steg aksjen snaue 2 prosent.