Viten

Ic ascie þe, hwæt hæfst þu weorkes - slik så engelsk ut for tusen år siden

Noen er bekymret for at det er for mange engelske ord i norsk språk. Men visste du at engelsk selv har gjennomgått store forandringer? Og det har ikke alltid gått rolig for seg.

Vikingene ga engelskmennene mange nye ord, men de var langt fra de eneste utlendingene som formet det engelske språket. I dag er engelsk verdens mest brukte fremmedspråk. Shutterstock / NTB SCANPIX

  • Kristin Bech, førsteamanuensis i engelsk språk, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Ic ascie þe, hwæt hæfst þu weorkes? Ser dette uforståelig ut?

Det er faktisk engelsk, slik det så ut for tusen år siden. Det betyr «Jeg spør deg, hva har du for arbeid?».

Hvis du ser litt nøyere på ordene, kan du gjenkjenne de fleste av dem i dagens engelsk. Ic er I, ascie er ask, hwæt er what, hæfst er have og weorkes er work. Det har skjedd mye med engelsk gjennom historien, og det har til dels å gjøre med at språket befant seg på en grønn og fristende øy som til stadighet ble invadert.

Romerne kommer … og drar

Britannia var først en romersk provins i 400 år, og kelterne, som var der fra før og snakket keltiske språk, måtte i tillegg lære seg romernes latin.

Men det vestromerske riket fikk etter hvert store problemer, og de militære troppene måtte trå til lenger sør. Dermed var kysten klar for invasjon av stammer fra andre siden av Nordsjøen – anglerne og sakserne.

Angelsakserne brakte med seg det som ble forløperen til det engelske språket.

Glitter - et ord som kom fra vikingene

Angelsakserne blomstret i det nye landet. Kristendommen ble innført, og et godt utdanningssystem vokste frem. De lærde snakket engelsk og skrev latin, og alt var vel og bra – inntil vikingene kom.

Kristin Bech, førsteamanuensis i engelsk språk, Universitetet i Oslo. Moment Studio

Barbarene fra nord raidet og plyndret og brente og tilegnet seg land. Heldigvis klarte kong Alfred den store å forhindre at de tok hele landet. Men klostrene var ødelagte, og latinnivået elendig.

Kong Alfred fant da ut at folkemålet engelsk like godt kunne brukes som skriftspråk også, istedenfor latin, og det er takket være ham at vi i dag kan glede oss over mange tekster på det som kalles gammelengelsk. Så hvis vi er i det velvillige hjørnet, kan vi kanskje si at vikingene gjorde engelsken en tjeneste.

Som en mager kompensasjon for all plyndringen brakte vikingene med seg nye ord til engelsk.

I tillegg til ord som berserk, ill, muggy, rotten, slaughter og die, kom det inn mer dagligdagse ord som sister, window, egg og, av alle ting, glitter!

Krig, kunst, mat og mote

I 1066 var England på nytt truet. Det oppsto nemlig krangel om hvem som skulle bli konge. Striden sto mellom den mektige Harold Godwinson og den franske hertugen Vilhelm av Normandie. I tillegg mente den norske kong Harald Hardråde seg berettiget til den engelske tronen.

Harald ble drept av Harold i slaget ved Stamford Bridge, og Harold ble drept av Vilhelm i slaget ved Hastings. England hadde plutselig fransk konge, fransk adel og fransk som offisielt språk. Dette varte i rundt 300 år, inntil engelsk igjen vant terreng.

Men nå hadde det kommet tusenvis av franske ord inn i språket, siden samfunnet i løpet av perioden hadde forandret seg mye.

Lånord fra fransk finnes på alle samfunnsområder – fra krig og kunst til mat og mote. Det er combat og cathedral, fashion og physician, parliament og pearl, miracle og minister, empire og embroidery.

Engelsk fikk rundt ti tusen ord fra fransk, så det engelske ordforrådet av i dag er praktisk talt en sammensmelting av to språks ordforråd.

38 ulike stavemåter

Engelsk var ellers noe rotete i middelalderen. Man hadde ikke bestemt seg for hvordan språket skulle staves, så det var stort sett fritt frem for hver enkelt å bestemme det selv.

Allerede på midten av 1800-tallet innså norske politikere at engelsk kom til å bli et viktig språk også i Norge Shutterstock /NTB SCANPIX

For eksempel kunne ordet which staves på 38 (!) forskjellige måter i middelengelsk – alt fra hulche til quhich til whyche. Kreativiteten var det lite å si på.

Da trykkekunsten ble innført i 1476, ble det nødvendig å få skikk på stavingen. Men det som var litt uheldig var at akkurat på den tiden foregikk det store lydendringer i språket. Dette er en av grunnene til at engelsk staving er så uhåndterlig.

Stavemåten ble nemlig fastsatt før de største lydendringene hadde skjedd. Ta beat og beet, for eksempel. I dag uttales de helt likt, men stavemåten viser at de tidligere hadde forskjellig uttale. Artig for noen, frustrerende for andre.

Dårlig selvtillit

På Shakespeares tid var engelsk ganske likt slik det er i dag. Men engelskmennene hadde litt svak språklig selvtillit på denne tiden. De syntes ikke engelsk var et bra nok språk for den moderne tiden. De manglet ord. Derfor så de seg nødt til å berike (ja, det var ordet de brukte) engelsk med en mengde lån fra latin.

Det ble bråk – puristene likte dårlig de noe omstendelige latinske nykommerne.

Men det roet seg etter hvert, og i dag er det mange som setter pris på mulighetene engelsk har til å velge synonymer fra forskjellige stilnivåer.

I trioen ask – question – interrogate er det mest dagligdagse ordet engelsk, det litt mer fornemme fra fransk og det lærde fra latin.

Verdensspråket

Engelsk snakkes i dag på alle kontinenter – det har det britiske imperiet og USAs rolle som økonomisk og kulturell supermakt sørget for.

Allerede på midten av 1800-tallet innså norske politikere at engelsk kom til å bli et viktig språk også i Norge, så latin ble etter hvert erstattet av engelsk i skolen.

Selfier og likes

I dag er engelsk en naturlig del av norsk hverdagsliv, noe ikke minst kidsa utnytter, med et ungdomsspråk som gladelig og kompetent blander norsk og engelsk.

Heller ikke vi som er litt mer opp i årene, kan si oss upåvirket av engelsk.

Det er jo tross alt mest vi gamlisene som driver med selfierFacebook for å bygge opp imaget vårt, skryte av hobbyene våre og få feedback fra andre i form av flest mulig likes.

Men ta det med ro – det er ikke så ille som det kan virke. Det er bare det at de engelske ordene gjør så mye av seg at det virker som det er så mange av dem.

Den engelske språkhistorien kan dessuten lære oss at språklig påvirkning kanskje ikke er så mye å frykte. For hvem er lei seg i dag for at engelsk er som det er?

Artikkelen er basert på boken Fra englisc til English – et språk blir til av Kristin Bech.

Flere saker fra Viten:

Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.

Kvifor får du akkurat fem fingrar? Svaret kjem fra både fuglar og fisk.

Ja, det ER mye veps i år, men her er en god nyhet

Les mer om

  1. Språk
  2. England
  3. Viten
  4. Historie
  5. Engelsk

Relevante artikler

  1. VITEN

    Kvifor får du akkurat fem fingrar? Og korleis veit handa kvar tommelen skal vere?

  2. VITEN

    Simen Gaure i Uviten: Enkel matematikk

  3. VITEN

    NOKUT svarer Kristian Gundersen: Studier i akupunktur er vurdert av en faglig komité

  4. VITEN

    Disse orkideene hadde ikke klart seg uten sin usynlige bestevenn

  5. VITEN

    Dinosaurene dominerte verden i 135 millioner år - men kanskje er bare halvparten av artene funnet

  6. VITEN

    Uviten: Brexit har mye å lære oss om hvor risikabelt folkestyre kan være