Viten

Uønskede arter som krysser grensene truer norske planter

Hørt om tomatmøll, askeskuddsyke og potetkreft? Fremmede arter truer biologisk mangfold og landbruket.

Tomatmøll stammer fra Sør-Amerika og har i år for første gang blitt påvist i flere gartnerier i Rogaland. De må øke bruken av kjemiske plantevernmidler. Foto: Begge foto: Kari Ørstad, NIBIO

  • Arne Hermansen, Dr. scient., divisjonsdirektør NIBIO Bioteknologi og plantehelse
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Du kjenner sikkert til brunskogsneglen? Brunskogsneglen er et godt eksempel på en fremmed art som uønsket har kommet til Norge og som forårsaker stor skade og irritasjon hos hageeierne. Brunskogsneglen ble oppdaget for første gang i Norge i 1988, og finnes i dag i Sør-Norge og langs hele kysten fra Østfold og helt opp til Troms.


Ødelegger tomater

Et annet eksempel er tomatmøll. Tomatmøll stammer fra Sør-Amerika og har i år for første gang blitt påvist i flere gartnerier i Rogaland. Gartnerier som får angrep av søramerikansk tomatmøll får reduserte tomatavlinger og blir nødt til å øke bruken av kjemiske plantevernmidler.

Arne Hermansen, Dr. scient., divisjonsdirektør NIBIO Bioteknologi og plantehelse. Foto: NIBIO

Mattilsynet har vurdert situasjonen i Rogaland og kommet frem til at offentlig finansierte utryddingstiltak blir for kostbart. Tomatnæringen må selv ta forholdsregler og gjennomfører nå tiltak for å hindre videre spredning av tomatmøllen.


Spredt seg langs kysten

Et tredje eksempel er askeskuddsyke. Sykdommen forårsakes av soppen askeskuddbeger som kom til Norge fra Øst-Asia. Soppsykdommen ble for første gang oppdaget på Østlandet i 2008, og har nå spredt seg langs kysten opp til Nordmøre og truer nå all ask i landet.

Askeskuddsyken utgjør dermed en stor trussel for det biologiske mangfoldet. Dør asketrærne, mister vi trolig også mange arter som er knyttet til ask.

Syke asketrær med døde greiner synes på lang avstand. Tærne reagerer på sykdommen med å danne «vannris». Det er nye skudd som kommer rett fra stammen. Når vannriset angripes kan soppen også angripe hovedstammen. Etter gjentatte angrep over flere år kan trær dø. Foto: Erling Fløistad

Askeskuddsykdom ble for første gang oppdaget på Østlandet i 2008. Nå truer soppsykdommen all ask i Norge. Foto: Erling Fløistad

Økologisk fare

Noen ganger importeres planter i god tro, men som senere viser seg å bli en skadegjører. Et eksempel er ugresset kjempespringfrø. Kjempespringfrø var opprinnelig en prydplante til glede for hageeiere. Men planten respekterte ikke eiendomsgrensene. Kjempespringfrø har i rekordfart spredt seg over hele landet, og fortrengt andre arter. Dette gjør at kjempespringfrø i dag utgjør en økologisk fare for noen av våre hjemlige arter.

Potetkreft kom til Norge i 1914 via importerte poteter som var infisert med sopp. Strenge regler for dyrking og import er hovedårsaken til at potetkreft nå ser ut til å være utryddet i Norge. Foto: Leif Robert Hansen


Potetkreft er en fryktet potetsykdom, forårsaket av en sopp, kjent i Norge siden 1914. Smitten kom til landet via importerte poteter som var infisert med denne soppen, og potetkreften spredte seg raskt videre over store deler av Sør-Norge. I 1916 kom «Lov om bekjæmpelse av skadeinsekter og plantesygdomme» med meldeplikt for potetkreftutbrudd. Det ble også forbudt i et visst antall år å dyrke potet der sykdommen ble påvist.

Følger med på lasset

Planteskadegjørere kan følge med «på lasset» både i og på planter med og uten jord, og ikke minst i emballasjen. Et varmere klima kan gjøre det enklere for mange fremmede arter å etablere seg.

Hvordan kan vi eventuelt bli kvitt en uønsket art som har etablert seg i norsk natur? Å utrydde skadegjørere har vist seg å være svært vanskelig. Brunskogsneglen, for eksempel, er det rett og slett ikke realistisk å få utryddet. Vi er nødt til å lære oss til å leve med den.

Det kan være mulig å utrydde importerte planteskadegjørere. Et eksempel på dette er potetkreft. Meldeplikt, strenge regler for dyrking, resistente sorter, samt importforbud av settepotet, er trolig hovedårsaken til at potetkreft nå ser ut til å være utryddet i Norge. Siste funn av potetkreft var i 1994.

Våre naboland har fremdeles problemer med potetkreft. Import av poteter til Norge gjør at nye raser av potetkreftsoppen også kan komme til Norge i fremtiden. Vi må være på vakt!

Kjempespringfrø var opprinnelig en prydplante i hagen, som har spredt seg og fortrengt andre arter. Foto: Erling Fløistad


Import har økt kraftig

Redusert planteimport kan være et effektivt tiltak for å redusere trusselen fra fremmede arter. Planteimporten til Norge har imidlertid økt kraftig de siste 20 årene, og det er sannsynlig at importen øker ytterligere i årene fremover. Produksjon av planter i Norge er dyrt, og det er krevende å oppformere produksjonsklare planter raskt nok. Pris og tilgjengelighet er viktige årsaker til at landbruksnæringen ønsker utenlandsk plantemateriale.


Gitt dagens situasjon og morgendagens stadig økende import av planter, vil det være svært viktig med et regelverk som sikrer god plantehelse. Det er derfor viktig at Mattilsynet har den nødvendige beredskap til å håndtere mulige, fremtidige planteskadegjørere. NIBIO har landets spisskompetanse innen planteskadegjørere og bistår Mattilsynet innen plantehelseområdet.


Bedre kontroll

Virksomheter som importerer planter til Norge er pålagt såkalt mottakskontroll. Mattilsynet har utarbeidet en veileder som beskriver hvilke plikter en importør har i denne sammenheng. Importlaster er imidlertid ofte store, noe som gjør det umulig å sjekke hver enkelt plante. Risikoen for at skadegjørere slipper inn er derfor dessverre stor.

Det er viktig at plantedyrkere etterspør og benytter sykdomsfritt plantemateriale i virksomheten og følger opp internkontroll når det gjelder skadegjørere. Bruk av norskprodusert plantemateriale vil redusere sannsynligheten for at nye skadegjørere kommer inn i landet. Offentlig støtte er nødvendig for at norske bedrifter kan ha kapasitet og beredskap til produksjon av sykdomsfrie kvalitetsplanter.

Hobbydyrkeres ansvar

Det er viktig at alle følger regelverket som sier at det er forbud mot å ta med plantemateriale fra utlandet til Norge. Er du på sydentur og oppdager en fargerik og spennende plante, kan det være fristende å ta den med hjem til hagen din. Men husk da på at selv om planten ser frisk ut, så kan den, jorden eller emballasjen den er pakket i inneholde en eller flere farlige skadegjørere. Et annet viktig tiltak er hva du gjør hjemme i din egen hage.

Å utrydde skadegjørere har vist seg å være svært vanskelig. Brunskogsneglen, for eksempel, er det rett og slett ikke realistisk å få utryddet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Erling Fløistad

Du kan også være med på å holde skadegjørere, slik som brunskogsneglen, under kontroll og samtidig redusere problemene for deg selv og dine naboer.
Nye planteskadegjørere vil nok fortsatt komme til landet, og klimaendringer vil gjøre at noen av dem vil kunne etablere seg og bli et problem.

Vi må sørge for at vi utvikler og øker vår kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker disse potensielle planteskadegjørerne. Det gjør oss bedre rustet til å takle morgendagens utfordringer innen plantehelse.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Mat og drikke
  2. Mattilsynet
  3. Import
  4. Sopp
  5. Klima
  6. Landbruk
  7. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN

    Usynlige plantedrepere passerer regelmessig Norges grenser

  2. VITEN

    Aggressiv blindpassasjer truer norske blåbær

  3. OSLOBY

    Trærne langs elven dør sakte, men sikkert ut. Årsaken kan du finne i din egen hage.

  4. A-MAGASINET

    Det japanske kirsebærtreet du planter i hagen din, inneholder tusen insekter. De er en trussel mot norsk natur.

  5. A-MAGASINET

    Det oppstod et rykte om at hornet kunne kurere kreft. Det ble en katastrofe for Afrikas neshorn.

  6. BOLIG

    Dette er de vanligste skadedyrene i Norge. Ett av dem er det mange som ikke vet at de har.