Viten

Kan krefttrollet temmes? Svaret er et klart ja

Vi tror at den store og snarlige gevinsten ved omfattende røykeslutt i voksen alder har vært for dårlig kjent.

Den store og snarlige gevinsten ved røykeslutt i voksen alder har vært for dårlig kjent, mener Kreftregisteret. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret
  • Tom K. Grimsrud, overlege og forsker, Kreftregisteret

Den store og snarlige gevinsten ved røykeslutt i voksen alder har vært for dårlig kjent, mener Kreftregisteret. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Eldrebølgen følges rett og slett av en kreftbølge. Ikke nødvendigvis fordi det er farlig å bli gammel, men fordi det blir så mange av oss. Kan vi gjøre noe med det?

Svaret er et klart JA! Tallene kan rokkes ved, bølgen kan brytes, og trollet kan temmes. Men det krever en stor og samlet innsats fra flere hold.

Hvorfor blir det flere krefttilfeller?

Fremskriving av kreftsykdom bygger på komplekse beregninger. Men forutsetningene for å si hvor mye kreft det blir om 10 og 20 år, er allerede nå til stede i befolkningen. I hovedsak handler dette om antall innbyggere og hvordan alderssammensetningen ser ut, noe Statistisk sentralbyrå følger nøye.

Kreftregisteret har inngående kunnskap om forekomsten av kreft i alle aldersgrupper. Dermed kan vi også gjøre gode beregninger som viser hvordan kreftforekomsten kommer til å utvikle seg fremover. Risikofaktorer for å få kreft er nokså stabile, i alle fall i et tiårsperspektiv, som i kreftsammenheng er ganske kort.

Noen faktorer har vi riktignok ikke kontroll på. Dersom veldig mange mennesker plutselig begynner å screene seg for en bestemt kreftform, øker krefttallene mer enn vi forventer – for når man leter mer, så finner man mer.

Vi har for eksempel sett at mye PSA-testing kan ha bidratt til å doble forekomsten av prostatakreft. Ulempen ved dette – ved siden av at det blir flere krefttilfeller som må behandles – er at noen av svulstene utvikler seg så langsomt at de aldri ville gitt plager, eller blitt oppdaget, hadde det ikke vært for screeningen. Dette kalles av noen overdiagnostikk, andre kaller det overbehandling.

  • Kreftspesialist mener vi er vitne til en revolusjon innen kreftforskningen som er en nobelpris verdig

Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret. Foto: Ann Elin Wang

Alder – i seg selv en risiko for kreft

Risikoen for å utvikle kreft øker med alderen. Det kan skyldes langvarig påvirkning av risikofaktorer gjennom livet, eller at motstandskraften svekkes med årene, eller en kombinasjon.

Årene mellom 2020 og 2040 kommer til å bli kritiske, fordi det blir så mange 70- og 80-åringer blant oss. Disse aldersgruppene er nemlig aller mest utsatt. En 80 år gammel mann har 45 ganger så høy risiko for å utvikle kreft som en 30-åring.

Så mye mer kreft blir det

Når vi forutsetter at dagens svake økning i kreftraten fortsetter fremover, blir det om ti år, i 2027, over 42 000 krefttilfeller. Dette er 27 prosent flere enn dagens nivå, for i 2017 forventer vi over 33 000 krefttilfeller.

Tom K. Grimsrud, overlege og forsker, Kreftregisteret. Foto: Ann Elin Wang

En utfordring for helsevesenet

Endringen blir størst for personer som er 70 år eller eldre, med hele 44 prosent økning i denne aldersgruppen. Enda lenger frem, i 2032, tyder beregningene på en dobling av antall nye krefttilfeller blant dem over 80, sammenlignet med dagens situasjon.

For helsevesenet er denne utfordringen enorm. Mange eldre har fra før kroniske sykdommer som gjør sykdomsbildet mer komplekst og kreftsykdommen vanskeligere å behandle.

Andre vil kalle det et luksusproblem. Vi lever i gjennomsnitt trygt og lenge, og mye av kreftforekomsten henger sammen med vestlig, moderne livsstil – som mange av oss trives litt for godt med. Noen forskningsrapporter anslår at vi kunne ha forebygget 30–40 prosent av all kreft.

Om vi skal ha håp om å unngå noe av økningen i antall krefttilfeller, er det forebygging som må til, og da må vi ta tak i den risikofaktoren som monner aller mest, nemlig røyking.

Ett av fire kreftdødsfall skyldes røyking, skriver Kreftregisteret. Foto: Maciej Oleksy / Shutterstock/NTB scanpix

Ett av seks krefttilfeller skyldes røyking

Ikke alle som røyker får kreft, men anslag fra Europa, USA og Australia tyder på at ett av seks krefttilfeller i perioden 2010–2012 skyldtes røyking. Det er liten grunn til å tro at situasjonen er vesentlig forskjellig i dagens Norge. For visse krefttyper betyr røykingen enda mer. Minst åtte av ti lungekrefttilfeller skyldes røyking.

Siden røykere ofte får kreft med dårlig prognose, som lungekreft, er røyken skyld i en større del av kreftdødsfallene. Vår beregning er at ett av fire kreftdødsfall skyldes røyking.

Enorm gevinst av røykeslutt

Det lønner seg å slutte å røyke, og gevinsten på gruppeplan blir høyere jo tidligere man slutter.

Selv de som venter med å slutte til de fyller 50 år, unngår hele 90 prosent av risikoøkningen for lungekreft som man ser blant dem som fortsetter å røyke frem til fylte 80. De som er 60 når de slutter, slipper 70 prosent av risikoøkningen.

Røykeslutt er ingen garanti for å unngå kreft, men det reduserer risikoen betraktelig – og gjør prognosen bedre for dem som likevel blir rammet.

Omfattende og raske endringer gir store resultater

I en befolkning som fullt og helt slutter å røyke samtidig, forventer vi at omtrent halvparten av gevinsten på kreftforekomsten kommer allerede i løpet av det første tiåret. Effekten kommer raskest til syne blant de eldste. Vi har gjort et grovt overslag for norske forhold, og finner følgende:

Full røykeslutt i 2017 gir 3200 færre krefttilfeller i 2027.

I de påfølgende år øker gevinsten ytterligere. Det er særlig de mest alvorlige kreftformene som reduseres, slik som lungekreft. Det betyr mange ekstra leveår, og mye unngått lidelse for pasienter og pårørende.

Vi forutsetter da at røyken ikke erstattes med snus eller andre typer tobakk, og at andre deler av livsstilen ikke blir mye verre.

Vi tror at den store og snarlige gevinsten ved omfattende røykeslutt i voksen alder har vært for dårlig kjent, både blant politikere og i befolkningen generelt.

Besparelser i milliardklassen

I 2016 ble samfunnets kostnader til kreft og kreftbehandling beregnet til 40 milliarder kroner. I dette inngikk kostnader til helsehjelp, omsorg, pleie og produksjonstap. Grovt regnet tilsvarer 3200 færre krefttilfeller etter dagens pris en besparelse på 4 milliarder kroner hvert år.

Full og snarlig røykeslutt i voksen alder er derfor en særdeles god investering, både for den enkelte og for behandlingsapparatet.

Vi er nødt til å forebygge kreft for å møte eldrebølgen og kreftbølgen på best mulig vis. I gamle dager brukte man sølvkuler mot troll og underjordiske krefter. I dag vet vi at aktiv forebygging basert på solid kunnskap er som sollys for krefttrollet.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Kreft
  2. Livsstil
  3. Kreftbehandling
  4. Tobakk
  5. Viten

Relevante artikler

  1. NORGE

    95.000 nordmenn kan unngå kreft de neste 30 årene ved total røykeslutt

  2. NORGE

    Lungekreft-toppen for kvinner kan være nådd

  3. NORGE

    Disse kreftformene øker mest. Her er åtte viktige funn om kreft i Norge.

  4. NORGE

    Innvandrere rammes sjeldnere av kreft enn nordmenn

  5. NORGE

    Nye tall: Flere kvinner enn menn rammes av lungekreft

  6. NORGE

    Flest krefttilfeller i Rogaland