Viten

Da vi nesten reddet klimaet på 80-tallet | Marit Simonsen

Har menneskesinnet egentlig skylden?

Vi klarer ikke å ta inn over oss komplekse budskap som ikke lar seg kommunisere enkelt og tydelig, er ett av budskapene fra en omtalt New York Times-artikkel. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Marit Simonsen
    Marit Simonsen
    Vitenskapsskribent og redaktør i Store norske leksikon
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.


1. august dedikerte New York Times Magazine hele bladet til sin lengste artikkel noensinne, med det grufulle budskap at jordkloden allerede er tapt. Artikkelen Losing Earth, skrevet av Nathaniel Rich, legger frem historien om da vi, sett fra USA, nesten reddet klimaet på 80-tallet.

Teksten har fått mye oppmerksomhet, både for omfanget, en rik og engasjerende fortelling, og for den sentrale tesen.

New York Times Magazine viet hele bladet til sin lengste artikkel noensinne om klimaendringer. Foto: Faksimile New York Times Magazine.

Fortellingen sier at aktivister, beslutningstagere, industri, og etter hvert også allmennheten, forsto klimaendringene da og sto klare for å gjøre noe med dem. Rich skriver at industrien og beslutningstagerne prøvde å ta ansvar, Exxon forsket og Senatet i USA var klare for å inngå bindende avtaler.

Noe som raknet

Men så var det noe som raknet. Når vi likevel ikke lyktes i å redde verden, var det ifølge Rich på grunn av menneskenes psykologi og iboende vesen. Vi er for håpefulle, og bekymrer oss for mye for nåtiden i forhold til fremtiden. Vi klarer heller ikke å ta inn over oss komplekse budskap som ikke lar seg kommunisere enkelt og tydelig.

Marit Simonsen er vitenskapsskribent, redaktør i Store norske leksikon og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Arnfinn Pettersen


Fortellingen han tegner opp er klassisk: Idealister og vitenskapsfolk, samlet mot det trege politiske beistet. Forskerne sliter med å kommunisere budskapet sitt uten å ta for mange vitenskapelige forbehold, og det fører til forsinkelser og forvirrede politikere.

De innså etter hvert at de burde ha fulgt eksempelet fra da ozonlaget ble reddet, med tydelige bilder og klare budskap. Det er et hull! I et lag!, ble det sagt (selv om det egentlig var hverken eller).

  • Les også: Arktis smelter. Det skyldes ikke bare varmen.

Klimaendringene lot seg imidlertid ikke tegne opp like enkelt, og dermed var vi like langt. Forskerne brukte så noen år på å lære seg å tenke strategisk, for eksempel ved å passe på at ikke klimaendringene ble tatt opp i Senatet i november, for da kom alle bare til å tenke at det er så kaldt.

Vondt å ta inn over seg

Artikkelens fokus på menneskesinnets ansvar er vondt å ta inn over seg. Hvis det er sånn at det er psykologien vår som har gjort det slik, blir det vel like vanskelig å løse klimakrisen den dag i dag?

Noen mener også at han ved å plassere årsaken i oss, på sett og vis frikjenner oss fra videre handling. Vi er bare sånn. Vi er låst til dette mønsteret.

Det er imidlertid god grunn til å motstå denne ansvarsfraskrivelsen, selv om psykologien vår kan ha vært til hinder frem til nå. De siste årene har mange blitt motløse av artikler og bøker som Daniel Kahnemans Thinking Fast and Slow, som gjør oss mer bevisste på hjernes fallgruver.

Men mange, som psykolog Per Espen Stoknes, mener vi kan bruke hullene i tenkningen vår til å «falle» i en mer klimavennlig retning. At vi har en hang til å bry oss mer om naboen enn forskere er for eksempel et hint om å bruke nabolaget mer i klimakommunikasjonen. Gjennom flere slike eksempler snur Stoknes feilene våre på hodet.


Å falle oppover

Menneskesinnet har bragt oss hit, kanskje det samme kan bringe oss ut, skriver Rich. Rasjonaliteten har feilet, la oss bruke vår irrasjonelle, optimistiske side. Det er jo menneskelig å håpe, avslutter han. Men tar vi lærdom fra psykologien, kan vi også bruke våre irrasjonelle tankesystemer til å redde verden, slik Stoknes beskriver.

Vi kan endre effekten av tankefeilene våre til noe mer positivt. Jeg tror på å falle oppover.

Les mer om

  1. Uviten
  2. Viten
  3. Forskning og vitenskap
  4. Klima
  5. Klimaendringer
  6. Psykologi

Relevante artikler

  1. NORGE

    Forskere: Klimaforkjempernes troverdighet er avhengig av hvordan de selv oppfører seg

  2. KULTUR

    På tross av miljøbevegelsens protester: Disse forskerne mener grønn vekst er mulig

  3. VERDEN

    Hva er det med Greta Thunberg som skaper så sterke følelser og provoserer så mange?

  4. VITEN

    Har dyrene en sjanse til å henge med på de raske miljøforandringene?

  5. VITEN

    Virusenes hemmelige liv som spioner, leiemordere og martyrer

  6. DEBATT

    Den skumleste klimavisjonen er en verden av bevæpnede livbåter